Ligger idag på Canouan som er naboøya til Tobago Keys, som vi skal ut på idag. Har fartet litt frem og tilbake mellom Bequia,, Mystique og øya her med folk som skal av de siste dagene. De andre norske ligger på Mystique og blir der trolig nyttårsaften. Vi har ikke helt bestemt hva vi gjør i morgen, det er meldt kuling her de neste tre dagene og da er det greit å ligge i ei bukt som er lun. Union Island skal visst være den beste da, den ligger litt syd for oss, og vi skal norvøstover igjen med Elin og gutta 2 januar for å få dem hjemover med ferge og fly fra St. Vincent.
En front her nå setter opp en nordøstlig vind som ikke alle buktene luner for. Det store delta-,ankeret jeg kjøpte gjør imidlertid jobben og holder godt på sandbunn. Når vi dykker ned er hele ankeret nedgravd i sanden. Nå skinner sola igjen og det er tid for å heise anker og dra ned til det som er selve paradiset i Karibia, Tobago keys. So long, mon !
søndag 30. desember 2007
tirsdag 25. desember 2007
Julestemning i 29 grader celcius
Premieutdelingen 21. desember med avslutningsfesten for ARC ble en underlig seanse med mange overraskende premieringer. Vår klasseseier gikk til en båt vi overhodet ikke hadde merket oss ved og som kom i mål et stykke bak oss. Vi vet om flere i klassen som heller ikke hadde oppgitt riktige motortimer. Thea fikk premie for første båt i mål med barn og for tredje i klassen. De gikk forøvrig over målstreken samtidig med tredjeplassvinner i Racingklassen (!) men fikk ikke premie for en imponerende 6.plass overall, inklusive racingbåtene, hvor bl.a. en Volvo 60 og en swan 72 deltok blandt andre store flatbunnede båter med mannskap på opptil 12. Handicapberegningen har gitt noen underlige utslag. Ellers mener vi å huske at Apex og Queen of harts vant sine klasser. Resultatlistene var ikke lagt ut da vi dro, så dere får selv sjekke opp listene på www.worldcruising.com. Vet faktisk enda ikke hvilken plass Lufelia kom på, men antar ca 6. - 8. i klassen og ca 60 overall.
22. desember stakk Lufelia sydover fra Rodney Bay med kurs for Bequia, som er samlingstedet for skandinaver og spesielt de norske, for julefeiringen. (Sjekk karibiakartet på www.........) Vi hadde fin østavind nedover på lesiden av St. Lucia og seilte innom Marigot Bay og landemerkene the Pitons, to høye spisse topper med en idyllisk strand imellom. Vi gikk helt ned til sydpunktet på St. Lucia, Vieux Forte hvor vi fant en lun bukt der vi ankret opp i 4-tiden på ettermiddagen. Litt senere kommer Smiley V, Thea og Apex også, og vi legger oss side-by-side på "Sandspollen vis". Det blir en hyggelig kveld på dekket med noen øl og en fin solnedgang. Dagen etter krysser vi sundet over til St. Vincent i fin, varm passatvind og de som ikke har blitt det før, blir passe solbrent. Inn under den bratte vulkanøya dreier vinden over på vest p.g.a. soloppvarmingen på øyas leside, og vi får en fin rom bidevind helt ut til den andre siden. Vi stikker innom bukta Wallilabou Bay hvor deler av Pirates of the Carrabean er innspilt og finner brygga hvor det fortsatt står kulilsser igjen. Deretter er det over det siste sundet mot Bequia hvor vi møter passaten igjen. På Bequia holder Mariann hus. Etter at båten hennes og mannens havarerte etter atlanterhavskryssing for mange år siden, har hun slått seg til her og arrangerer selskap med gløgg og pepperkaker hver julaften. I år var det nesten hundre norske på besøk hos henne, og om kvelden ble det arrangert grillparty på stranda innenfor her hvor båtene ligger oppankret. Der ble det servert lokal mat og de siste holdt ut til kl. 04 med dans på bordene. Vi var enige om at så lenge har vi ikke vært opp på julaften før....
Idag, første juledag svørmmer folk rundt til hverandre og ønsker god jul og de som skal hjemover med fly takker adjø og på gjensyn. Maggy V drar opp til St. Vincent for å sette det unge mannskapet på fly de neste to dagene. Vi er invitert til Mariann til kalkunmiddag i kveld, vi har nemlig tatt med en god del saker og ting for henne som ikke gikk på flyet tilbake fra Norge i høst. Hun jobber som havnevakt i Frognerkilen hver sommer/høst når turistsesongen er på hell i Karaibia.
Idag blåser det kuling i kastene, men det store delta-ankeret med 10 m kjetting og solid daumann holder godt fast i sandbunnen 5 meter under oss. Faktisk ikke sett noen båter her som har "dregget" i den sterke vinden. Byen her, Port Elisabeth, er en skikkelig karibisk slaraffenby med to banker, noen få butikker og markeder, en god del restauranter og noen få biler. Veiene er stupbratte, noen så bratte at fortauet er laget som vanlige trappetrinn ! I morgen går vi videre sydover mot de idylliske småøyene i Grenadinene, bl.a. Tobago Cays, som regnes som indrefileten av karibisk idyll med sanddyner og korallrev vi kan ankre bak.
Men, nå er det tid for et bad igjen, blir ikke avkjølt så lenge om gangen i de 27 varmegradene vannet holder.......
dsc00387 og 388
Godt nyttår allesammen fra oss her nede !!!
søndag 16. desember 2007
Rodney Bau Marina
Ligger nå på 6. dagen i Rodney Bay på St. Lucia. Nesten alle båtene er nå kommet inn. Mange brukne bommer og revnede seil etter turen og den sterke vinden den siste del av seilasen, og alle har opprivende historier om bølger og stormkast. Vi holder fortsatt på med å reparere bøyde rekkestøtter og diverse avrevet utstyr. Lazyjack-posen er bare filler og skal til seilmaker på mandag, sammen med spinnakeren. Annehver dag er det sponsede fester her, dvs. gratis barer og mat. Det blir stor stemning om sm vanlig vinner nordmenne banketten. I går var det kostymeparty og omtrent bare nordmennene som hadde kledd seg ut. Alle utkledte kom opp på scenen og det var nesten pinlig at alle under intervjuet opplyste "Norway" som hjemland. Jeg hadde på rastafletter og kjortel fra marocco og var Rastaman. Ytterligere pinlig når vakta som sjekket ID hadde samme hår og farget lue. Kanskje ikke helt stuerent å gå på karneval utkledt som lokalbefolkningen ? Fikk ihvertfall masse respons på scenen. Flotte beachparties i regi av ARC med steelband og raegge-bands og stor stemning. Forleden tok vi en overnatting i Marigot Bay, en times seiling lenger syd. En idyllisk bukt med palmer og sandstrand. Havnet om kvelden på "street-party" med lokalbefolkningen oppe i et vegkryss. 1000 sorte og 6 hvite som skilte seg godt ut, men ble hyggelig tatt imot. Mye rart å se.
Hyggelig miljø i marinaen hvor vi er blitt ytterligere kjent med de andre norske som nesten alle drar sydover for julefeiring på Bequia hos Mariann, og deretter videre til Grenadinene.
Om et par dager kommer min familie, og Terje og Hans reiser hjem. Steinar blir med noen uker til og så får vi se hva jeg gjør. Tar antagelig en tur med Steinar til Brasil for å sjekke prosjeketet der nede.
Imens blir det seiling og bading her gjennom jula. Været har også vist bedring de siste dagene så det ser riktig lovende ut for de neste ukene.
God jul til alle som har fulgt oss på bloggen og takk for mange hyggelige hilsener som vi leser med stor interesse hver gang vi er på nett. Hilsen Hans, Terje, Steinar og Erik
Hyggelig miljø i marinaen hvor vi er blitt ytterligere kjent med de andre norske som nesten alle drar sydover for julefeiring på Bequia hos Mariann, og deretter videre til Grenadinene.
Om et par dager kommer min familie, og Terje og Hans reiser hjem. Steinar blir med noen uker til og så får vi se hva jeg gjør. Tar antagelig en tur med Steinar til Brasil for å sjekke prosjeketet der nede.
Imens blir det seiling og bading her gjennom jula. Været har også vist bedring de siste dagene så det ser riktig lovende ut for de neste ukene.
God jul til alle som har fulgt oss på bloggen og takk for mange hyggelige hilsener som vi leser med stor interesse hver gang vi er på nett. Hilsen Hans, Terje, Steinar og Erik
onsdag 12. desember 2007
Målgang
Siste dagen forløp som den forrige, hyppige squalls med 15 m/sek i og reundt bygene, tungt, grått vær og plattlens inn mot St. Lucia. Beregnet ankomst i 8 - 9 tiden om kvelden 11.12. men p.g.a. været så vi ikke øya før lyset fra bebyggelsen titter gjennom disen i 19-tiden. Nære land ble sjøen krapp og vi måtte presse båten opp i lo hele tiden for å slippe å jibbe for å komme rundt nordodden. Terje er en stødig rormann og vi kom oss forbi odden og ned mot Rondney Bay hvor sjøen løyet mens flere lyn lyser opp øya og gir oss en liten oversikt. Vi hadde Thea på radioen som gikk i mål rett før oss og hørte de trengte hjelp med tau i propellen. De ble etterpå tauet inn til marinaen. Dramatikken var ikke helt over for vår del heller. Vi kom oss greit i mål mot en dårlig merket målbåt og mållinje, ingen hjelpebåt annet enn fotografene. Vi gikk inn med en rom bidevind og etter målplassering ca kl. 20.15 sjekker vi et tau fra broachen forrige natten som vi mener ligger rundt roret. Dette ligger selvføgelig også rundt propellen. og i motlyset fra byen slipper vi anker i et område med mange andre båter for å dykke ned og få ut tauet. Får da ikke dreggfeste umiddelbart og en kuligbyge trekker oss nedover mot en stor katamaran mens vi prøver å få ut ei fokk for å kunne styre unna. Det rekker vi ikke før vi går baklengs inn mellom skrogene
på den tyske cat`en og tar imot støtet så godt vi kan. Vi hører endel tyske gloser innenfra som vi ikke lærte av fru Bryhni på AG, mens vi etterhvert vikler roret inn i tyskerns ankertau. Det blir endel kaving med å holde fra og vikle dreggtau før vi omsider kommer fri og driver videre nedover fjorden mens vi leter etter dreggfeste. Omsider får vi ro og Hans går ned med dykkerlykta og får ut tauet. Deretter tøffer vi inn i marinaen hvor velkomstkommiteen tar jublende imot oss med rompunsj og fruktkurv og en flaske fra det lokale destilleriet. Omsider kan vi sette oss ned med ankerdrammen og gratulere hverandre. Som vi har opplevd før ved gode plasseringer, ligger vi sammen med de store båtene de fleste på rundt 50 fot og får komplementer av naboene som selv synes de har seilt bra. Norske Apex, First 44,7 som kom inn noen timer før oss ligger rett ved og gutta fra Nora Simrad har tilsvarende kineserbroach å fortelle, men med en mann hengende fast i en arm utenbords i spinnakerkampen.
Thea har seilt imponerende bra med 2 barn og en svigerfar, og med autopilot bare delvis fungerende, var de slitne. Får trolig en 2.plass. Apex tror de kan ha vunnet sin klasse og vi kom vel ned på en 6 - 7 med våre 30,5 motortimer. Ikke alle her er helt ærlige med motortimene meldes det om, og det er synd når det står om marginer. Vi er uansett fornøyde med seilingen på 16 dager og 12 timer og skal nå nyte noen
rolige dager mens vi tørker opp og koser oss iden herlige karibiske atmosfæren. Take it easy, man !
på den tyske cat`en og tar imot støtet så godt vi kan. Vi hører endel tyske gloser innenfra som vi ikke lærte av fru Bryhni på AG, mens vi etterhvert vikler roret inn i tyskerns ankertau. Det blir endel kaving med å holde fra og vikle dreggtau før vi omsider kommer fri og driver videre nedover fjorden mens vi leter etter dreggfeste. Omsider får vi ro og Hans går ned med dykkerlykta og får ut tauet. Deretter tøffer vi inn i marinaen hvor velkomstkommiteen tar jublende imot oss med rompunsj og fruktkurv og en flaske fra det lokale destilleriet. Omsider kan vi sette oss ned med ankerdrammen og gratulere hverandre. Som vi har opplevd før ved gode plasseringer, ligger vi sammen med de store båtene de fleste på rundt 50 fot og får komplementer av naboene som selv synes de har seilt bra. Norske Apex, First 44,7 som kom inn noen timer før oss ligger rett ved og gutta fra Nora Simrad har tilsvarende kineserbroach å fortelle, men med en mann hengende fast i en arm utenbords i spinnakerkampen.
Thea har seilt imponerende bra med 2 barn og en svigerfar, og med autopilot bare delvis fungerende, var de slitne. Får trolig en 2.plass. Apex tror de kan ha vunnet sin klasse og vi kom vel ned på en 6 - 7 med våre 30,5 motortimer. Ikke alle her er helt ærlige med motortimene meldes det om, og det er synd når det står om marginer. Vi er uansett fornøyde med seilingen på 16 dager og 12 timer og skal nå nyte noen
rolige dager mens vi tørker opp og koser oss iden herlige karibiske atmosfæren. Take it easy, man !
tirsdag 11. desember 2007
Dramatisk innspurt med kineser
Mandag ble en praktfull dag med gnistrende sol og perfekt spinnakerføre.
Vi har en konkurrent en nautisk ved siden av oss , Into the Blue,
Oyster 55 som vi konkurrerer med om fjerdeplassen. Båtene fra 3. til
5.plass ligger så likt av det blir antallet motortimer hos den enkelte
som avgjør
plasseringene, og de har vi ikke oversikt over i meldingene vi får på
posisjoner.
Natten før var snill med bare maks 10 m/sek i bygene og vi bestemte oss
for å kjøre spinnaker natten igjennom, også i håp om å ta igjen Thea som
ligger 20 - 30 Nm foran oss. Vi hadde fin kurs mot mål for babords
halser, helt til kl. 02.00, da en byge plutselig kom med 15 - 16 m/sek.
Etter 3 - 4 kraftige gearinger med spinnakeren skriker jeg til Terje at
dette går ikke, og vi skjærer til slutt opp til le, båten legger seg
flat og vinden kommer inn i
storseilet fra styrbord, men bommen holdes i posisjon rett opp i lufta
av jibbpreventeren, som går frem til baugen og tilbake til kryssholtet
bak på styrbord. Her stabiliserer båten seg med minst 45 - 50 graders
krenging til babord av bommen låst oppe i lo og spinnakeren som pisker
foran. Akkurat som å legge bi, og vi sklir sidelengs med sjøen
klaskende mot lo side. Innvendig prøver Hans å holde orden på ting
som faller rundt omkring og oppdager takluka over byssa som tar
inn masse vann. Den har stått i luftestilling og er slått opp av sjøen.
Rattet har ingen virkning (antagelig var det meste i lufta). Vi starter
motoren for å komme rundt, men den har heller ingen virkning (ifølge
Steinar som er inne, ruste den bare med propellen i lufta). Halve cocpit
er under vann og vi kommer ikke til et sjekkstag som må fjernes før
jibben. Vurderer å kutte jibbpreventeren men da ville bommen komme i
hundre og sannsynligvis brekke når den treffer vannflaten. Får tilslutt
sluppet storseilfallet og får på den måten trykket ut av seilet og båten
roterer opp mot lo og vi har styring igjen. Da er det bare spinnakeren
igjen og de andre tre krabber frem på fordekket. I den sterke vinden er
det bare å droppe den i sjøen. Etter mye kaving og skriking er den
omsider ombord sammen med strømpa, og vi kan ta en oversikt over
eventuelle skader. Elvstrøm-spinnakeren er mirakuløst nok hel, jeg
husker
ikke hva slags duk Espen har brukt, men den har tålt det utroligste.
Riggen
er uten skader, det samme storseilet. Lazyjack-posen har delt seg i to,
en spile i storseilet er brukket og noen tau er røket, ellers ingen
synlige skader. Endel mat er blitt våt inne men det tørker. Det eneste
tapet er Eriks Musto Offshore-jakke som lå på dørken i cocpit og ble
skylt overbord. Resten av natten går med spridd fokk og et rev og nå kl.
1200 UTC har vi 90 mil igjen og himmelen rundt oss er spekket med svarte
skyer og vi ser ingen blå himmel noe sted. Ikke særlig likt det vi ble
fortalt om seiling i passaten. Det går imidlertid unna, i en av bygene
hadde vi 21 m/sek og piskende regn. Virker som om noen har flyttet
Biscaya ned hit i passaten. Nå er vi våte, varme og slitne og gleder oss
til ankerdrammen en gang i natt.
Vi har en konkurrent en nautisk ved siden av oss , Into the Blue,
Oyster 55 som vi konkurrerer med om fjerdeplassen. Båtene fra 3. til
5.plass ligger så likt av det blir antallet motortimer hos den enkelte
som avgjør
plasseringene, og de har vi ikke oversikt over i meldingene vi får på
posisjoner.
Natten før var snill med bare maks 10 m/sek i bygene og vi bestemte oss
for å kjøre spinnaker natten igjennom, også i håp om å ta igjen Thea som
ligger 20 - 30 Nm foran oss. Vi hadde fin kurs mot mål for babords
halser, helt til kl. 02.00, da en byge plutselig kom med 15 - 16 m/sek.
Etter 3 - 4 kraftige gearinger med spinnakeren skriker jeg til Terje at
dette går ikke, og vi skjærer til slutt opp til le, båten legger seg
flat og vinden kommer inn i
storseilet fra styrbord, men bommen holdes i posisjon rett opp i lufta
av jibbpreventeren, som går frem til baugen og tilbake til kryssholtet
bak på styrbord. Her stabiliserer båten seg med minst 45 - 50 graders
krenging til babord av bommen låst oppe i lo og spinnakeren som pisker
foran. Akkurat som å legge bi, og vi sklir sidelengs med sjøen
klaskende mot lo side. Innvendig prøver Hans å holde orden på ting
som faller rundt omkring og oppdager takluka over byssa som tar
inn masse vann. Den har stått i luftestilling og er slått opp av sjøen.
Rattet har ingen virkning (antagelig var det meste i lufta). Vi starter
motoren for å komme rundt, men den har heller ingen virkning (ifølge
Steinar som er inne, ruste den bare med propellen i lufta). Halve cocpit
er under vann og vi kommer ikke til et sjekkstag som må fjernes før
jibben. Vurderer å kutte jibbpreventeren men da ville bommen komme i
hundre og sannsynligvis brekke når den treffer vannflaten. Får tilslutt
sluppet storseilfallet og får på den måten trykket ut av seilet og båten
roterer opp mot lo og vi har styring igjen. Da er det bare spinnakeren
igjen og de andre tre krabber frem på fordekket. I den sterke vinden er
det bare å droppe den i sjøen. Etter mye kaving og skriking er den
omsider ombord sammen med strømpa, og vi kan ta en oversikt over
eventuelle skader. Elvstrøm-spinnakeren er mirakuløst nok hel, jeg
husker
ikke hva slags duk Espen har brukt, men den har tålt det utroligste.
Riggen
er uten skader, det samme storseilet. Lazyjack-posen har delt seg i to,
en spile i storseilet er brukket og noen tau er røket, ellers ingen
synlige skader. Endel mat er blitt våt inne men det tørker. Det eneste
tapet er Eriks Musto Offshore-jakke som lå på dørken i cocpit og ble
skylt overbord. Resten av natten går med spridd fokk og et rev og nå kl.
1200 UTC har vi 90 mil igjen og himmelen rundt oss er spekket med svarte
skyer og vi ser ingen blå himmel noe sted. Ikke særlig likt det vi ble
fortalt om seiling i passaten. Det går imidlertid unna, i en av bygene
hadde vi 21 m/sek og piskende regn. Virker som om noen har flyttet
Biscaya ned hit i passaten. Nå er vi våte, varme og slitne og gleder oss
til ankerdrammen en gang i natt.
Mandag morgen
Har nå kun330 Nm igjen, ca 1 dag og 8 timer igjen. Søndagen ble
feiret med god middag med dessert og firkløverkake i strålende
vær. Lenser med spinnaker i 8 - 10 m/sek og har to andre båter i vår
klasse innen synsvidde på begge sider som vi konkurrerer med. Veldig
tett fremst i feltet her nå, sannsynligvis vil antallet motortimer bety
mer enn handicap-faktoren. Får stadig squalls med vindkast hvor vi må
ned med seil om natta, men ser nå enden på seilasen. Får stadig inn
rapporter fra regattakontoret om båter med rorhavari og andre problemer
som må ha assistanse med diesel, vann osv. så været dette året harnolk
vært eksepsjonelt krevende. Alt gått bra for oss siste døgnet selv om vi
hadde endel stygge broacher i mørket i natt, men utstyret holder. De
siste to nettene har vi seilt om natta i bare badebukse og redningsvest.
Herlig ! 27,5 gr i vannet her nå og 33 gr inne, kommer ut ganske svette
til vaktene selv med alle luker på vid gap. Nå siger vi litt ifra de
store båtene og fryder oss i solskinnet.
Erik
feiret med god middag med dessert og firkløverkake i strålende
vær. Lenser med spinnaker i 8 - 10 m/sek og har to andre båter i vår
klasse innen synsvidde på begge sider som vi konkurrerer med. Veldig
tett fremst i feltet her nå, sannsynligvis vil antallet motortimer bety
mer enn handicap-faktoren. Får stadig squalls med vindkast hvor vi må
ned med seil om natta, men ser nå enden på seilasen. Får stadig inn
rapporter fra regattakontoret om båter med rorhavari og andre problemer
som må ha assistanse med diesel, vann osv. så været dette året harnolk
vært eksepsjonelt krevende. Alt gått bra for oss siste døgnet selv om vi
hadde endel stygge broacher i mørket i natt, men utstyret holder. De
siste to nettene har vi seilt om natta i bare badebukse og redningsvest.
Herlig ! 27,5 gr i vannet her nå og 33 gr inne, kommer ut ganske svette
til vaktene selv med alle luker på vid gap. Nå siger vi litt ifra de
store båtene og fryder oss i solskinnet.
Erik
søndag 9. desember 2007
Søndag formiddag
Utpå dagen lørdag kom vi omsider sydvest for nedbørsområdet og skydekket
lettet. Ifølge værmeldingene denne morgenen brer nedbørsområdet seg
videre vestover og rammer de øvrige båtene etterhvert. Før solnedgang
lørdag løyet vinden helt og vi måtte på med motor. Har nå en båt en halv
nautisk på siden av oss som vi sammenligner farten med. Tre andre båter
så vi akterlanterner på i natt. Alle gikk for motor, stort sett med
samme fart. Imorges blåste det 3 - 4 m/se sydøst og vi satte storseil og
genoa kl. 10 som gir fin fart på Lufelia, 5 - 7 knop og vi håper å at
inn endel på det i løpet av dagen, i forhold til de store båtene vi
konkurrerer med. Nå kl. 14.00 er posisjonen 15.47N og 53.44V og
vi har ca 450 nautiske igjen. Nabobåten går fortsatt for motor, og litt
saktere. Været idag ser lovende ut, pent, men endel regnskurer. Hadde et
par i natt men det blåste ikke mer enn 10 meter i disse. ETA for oss er
tirsdag utpå formiddagen, som passer bra, det første welcomeparty for de
tidligste båtene er tirsdag kveld, og det er stas for oss "småbåtene" å
stille opp der. Thea ligger i nærheten her, og Maggy kommer kanskje også
inn på tirsdag, så da blir det party !
lettet. Ifølge værmeldingene denne morgenen brer nedbørsområdet seg
videre vestover og rammer de øvrige båtene etterhvert. Før solnedgang
lørdag løyet vinden helt og vi måtte på med motor. Har nå en båt en halv
nautisk på siden av oss som vi sammenligner farten med. Tre andre båter
så vi akterlanterner på i natt. Alle gikk for motor, stort sett med
samme fart. Imorges blåste det 3 - 4 m/se sydøst og vi satte storseil og
genoa kl. 10 som gir fin fart på Lufelia, 5 - 7 knop og vi håper å at
inn endel på det i løpet av dagen, i forhold til de store båtene vi
konkurrerer med. Nå kl. 14.00 er posisjonen 15.47N og 53.44V og
vi har ca 450 nautiske igjen. Nabobåten går fortsatt for motor, og litt
saktere. Været idag ser lovende ut, pent, men endel regnskurer. Hadde et
par i natt men det blåste ikke mer enn 10 meter i disse. ETA for oss er
tirsdag utpå formiddagen, som passer bra, det første welcomeparty for de
tidligste båtene er tirsdag kveld, og det er stas for oss "småbåtene" å
stille opp der. Thea ligger i nærheten her, og Maggy kommer kanskje også
inn på tirsdag, så da blir det party !
lørdag 8. desember 2007
Hilsen fra et håplost hav.
Prøver nå å seile mellom squallene og komme oss sydover hvor været skal
være lettere. Lite vind og en sjø vi ikke har sett maken til her nå,
svære bølger fra alle kanter (squallene sydøstfra kan blåse over 2 timer
og setter opp svær og grov sjø) gjør at seil og rigg rister uavlatelig.
Vi forventer at noe viktig snart ryker eller går i stykker. Vinden
forandrer også stadig retning. Vurdere å motre noen timer sydover.
Derfor viktig om noen av oss kan fortelle oss plasseringen, og om vi har
noen sjans til pallplass, hvis ikke går vi bare sydover.
Erik
være lettere. Lite vind og en sjø vi ikke har sett maken til her nå,
svære bølger fra alle kanter (squallene sydøstfra kan blåse over 2 timer
og setter opp svær og grov sjø) gjør at seil og rigg rister uavlatelig.
Vi forventer at noe viktig snart ryker eller går i stykker. Vinden
forandrer også stadig retning. Vurdere å motre noen timer sydover.
Derfor viktig om noen av oss kan fortelle oss plasseringen, og om vi har
noen sjans til pallplass, hvis ikke går vi bare sydover.
Erik
Lørdag morgen
Vi ligger lørdag morgen på 16.33N og 51.22W. Med samme fart som de siste
døgnene (og uten uhell) er vi inne tirsdag morgen. Siste døgnet har vært
preget av gjentatte squalls (solide regnbyger) og det er rapportert om
opp till 25 m/sek i flere av dem. Værmeldingen her angir et bygeområde
som strekker seg helt ned til 15 gr. syd, så planen vår nå i morges er å
prøve å komme lengre sydover på disse bygene. De fleste setter opp en
sydvestlig vind, slik at vi må lense unna nordover og vi er derfor ikke
kommet særlig lengre sydover det siste døgnet. Vi går med et rev og
spridd genoa 1, delvis innrullet, i den sterkeste vinden. Om natta har
en av oss bakvakt i salongen, men alle blir purret for å gibbe. Gibben
har følgende prosedyre: Flytte frem lensetakkel i lo, løsne
gibb-preventer, tre denne om foran for ny hals, hale inn storseilfall
til minimum og jibbe storn (med et solid brak), legge seg på ny kurs og
feste ny jib-preventer, rulle in fokka, flytte spinn.bom over på motsatt
side (uten å falle i sjøen), brase in fokka i lo og deretter justere inn
autopiloten (om natta). Båten går forbausende fint på lens for
autopilot, pendler 10 - 15 grader ut til hver side, men tar seg fort
inn. Men det blir solid pendling i båten av det. Håndstyringen gir
mindre giring og mer stabil kurs. Står vi for høyt eller for lavt
blafrer forkka med noen kjempesmell og rapper til i forstaget så vi
lurer hver gang på hvor lenge det holder. Hører på radio og mail at
andre sliter med forskjellige problemer. I en båt ligger en mann
bevistløs etter ublidt møte med bommen og venter på et passasjerskip som
skal plukke ham opp. En annen har slått løs rorinnfeswtingen og ber om
polyester og diesel. Men vi nærmer oss ihvertfall St. Lucia med
"stormskritt"
døgnene (og uten uhell) er vi inne tirsdag morgen. Siste døgnet har vært
preget av gjentatte squalls (solide regnbyger) og det er rapportert om
opp till 25 m/sek i flere av dem. Værmeldingen her angir et bygeområde
som strekker seg helt ned til 15 gr. syd, så planen vår nå i morges er å
prøve å komme lengre sydover på disse bygene. De fleste setter opp en
sydvestlig vind, slik at vi må lense unna nordover og vi er derfor ikke
kommet særlig lengre sydover det siste døgnet. Vi går med et rev og
spridd genoa 1, delvis innrullet, i den sterkeste vinden. Om natta har
en av oss bakvakt i salongen, men alle blir purret for å gibbe. Gibben
har følgende prosedyre: Flytte frem lensetakkel i lo, løsne
gibb-preventer, tre denne om foran for ny hals, hale inn storseilfall
til minimum og jibbe storn (med et solid brak), legge seg på ny kurs og
feste ny jib-preventer, rulle in fokka, flytte spinn.bom over på motsatt
side (uten å falle i sjøen), brase in fokka i lo og deretter justere inn
autopiloten (om natta). Båten går forbausende fint på lens for
autopilot, pendler 10 - 15 grader ut til hver side, men tar seg fort
inn. Men det blir solid pendling i båten av det. Håndstyringen gir
mindre giring og mer stabil kurs. Står vi for høyt eller for lavt
blafrer forkka med noen kjempesmell og rapper til i forstaget så vi
lurer hver gang på hvor lenge det holder. Hører på radio og mail at
andre sliter med forskjellige problemer. I en båt ligger en mann
bevistløs etter ublidt møte med bommen og venter på et passasjerskip som
skal plukke ham opp. En annen har slått løs rorinnfeswtingen og ber om
polyester og diesel. Men vi nærmer oss ihvertfall St. Lucia med
"stormskritt"
fredag 7. desember 2007
Enda en strabasios natt
Gårsdagen avsluttet ganske lekker, og vi vurderte å kjøre spinnaker
videre gjennom nattten, men lot det være. Ikke før klokka var ett kom en
kraftig vindøkning og vi ser et regnvær komme bakfra. Lengere øst i
feltet var det rapportert om stormbyger og squells, men de skulle ikke
rekke så langt vest som vår posisjon. Vi tok imidlertid et rev og rulla
fokka inn en meter. Vinden bar nordover og vi måtte lense unna i 20
minutters tid opp til 45 grader nord for kursen til St. Lucia. Fant
etterhvert ut at siden disse squellene har retning nord-østover, blir
det feil å seile samme retning. Jibbing da i 13 m/sek i mørket var
imidlertid ikke først på ønskelista. Etter en stund kom østavinden
tilbake og Hans overtar roret. Vi ser et nytt regskyll på radaren komme
bakfra og jeg briefer Hans i navigasjonen. Plutselig ligger vi
imidlertid flate med bakk storseil (kjører med stram jibbpreventer) og
blafrende fokk. Ny sydlig vindretning i 18 m/sek og piskende regn, og
selv med full motor og rorutslag får vi ikke jibbet tilbake. Får
tilslutt kuvendt og satt kursen vestover igjen. Senere på natta kommer
tre slike squells til, men nå var vi bedre forberedt og fikk tatt inn
fokka i forkant. Nå på fredag formiddag er vi 17.07 N og 48.46 vest,
og sola er tilbake, mens vi prøver å navigere mellom regnskyllene. Det
blåser 10 - 12 m/sek og vi venter med spinnaker til vinden har løyet.
Squellene fra sydvest har satt opp endel sjø på tvers av sjøen fra igår,
som kan kaste båten rundt på no time, og det er vanskelig å styre. Men
humøret er på topp, og klærene fra i natt henger ute til tørk. Får nå
inn meldinger fra ARC om kveldens eskapader, bombrekk, en ødelagt
dekksluke, flere båter uten strøm, motor, lading og watermaker, og en
kineser med flere brukne ribben. Vi er imidlertid nesten skadefrie og
seiler fortrødent videre.
videre gjennom nattten, men lot det være. Ikke før klokka var ett kom en
kraftig vindøkning og vi ser et regnvær komme bakfra. Lengere øst i
feltet var det rapportert om stormbyger og squells, men de skulle ikke
rekke så langt vest som vår posisjon. Vi tok imidlertid et rev og rulla
fokka inn en meter. Vinden bar nordover og vi måtte lense unna i 20
minutters tid opp til 45 grader nord for kursen til St. Lucia. Fant
etterhvert ut at siden disse squellene har retning nord-østover, blir
det feil å seile samme retning. Jibbing da i 13 m/sek i mørket var
imidlertid ikke først på ønskelista. Etter en stund kom østavinden
tilbake og Hans overtar roret. Vi ser et nytt regskyll på radaren komme
bakfra og jeg briefer Hans i navigasjonen. Plutselig ligger vi
imidlertid flate med bakk storseil (kjører med stram jibbpreventer) og
blafrende fokk. Ny sydlig vindretning i 18 m/sek og piskende regn, og
selv med full motor og rorutslag får vi ikke jibbet tilbake. Får
tilslutt kuvendt og satt kursen vestover igjen. Senere på natta kommer
tre slike squells til, men nå var vi bedre forberedt og fikk tatt inn
fokka i forkant. Nå på fredag formiddag er vi 17.07 N og 48.46 vest,
og sola er tilbake, mens vi prøver å navigere mellom regnskyllene. Det
blåser 10 - 12 m/sek og vi venter med spinnaker til vinden har løyet.
Squellene fra sydvest har satt opp endel sjø på tvers av sjøen fra igår,
som kan kaste båten rundt på no time, og det er vanskelig å styre. Men
humøret er på topp, og klærene fra i natt henger ute til tørk. Får nå
inn meldinger fra ARC om kveldens eskapader, bombrekk, en ødelagt
dekksluke, flere båter uten strøm, motor, lading og watermaker, og en
kineser med flere brukne ribben. Vi er imidlertid nesten skadefrie og
seiler fortrødent videre.
torsdag 6. desember 2007
Siste døgnet
.jpg)
.JPG)
I går kveld kom en kaldfront fra vest med en masse regnbyger med
kulingkast, med vindstille imellom og forøvring småvind fra alle kanter.
To ganger var vi ute i styrtregn i mørket og tok ned gennaker. Gav til
slutt opp seglingen og motrert tilsammen 16 timer. Idag er været
strålende med bare noen regnbyger byger som kommer bakfra hvis vi ikke
passer på. Motor er tillatt i cruising-klassen. Det må loggføres og
oppgis daglig ved innrapportering av posisjon. Motortiden blir tilslutt
tillagt seilingstiden, så det lønner seg for å komme ut av vanskelige
vær. Går nå med spinnaker og storseil i 6 - 12 m/sek. Vanskelig å styre
i sjø som gir gearing, men hardvindspinnakeren bør tåle det.
tirsdag 4. desember 2007
Tirsdag 4.12
Siste natten var den behageligste på lenge, i sydvestlig 4 - 6 m/s kunne vi gå med gennaker hele natta og gjorde god distanse i forhold til de store, tunge båtene i vår klasse (tror vi). Resultatene får vi ved tilbakemeldingen med posisjoner som kommer sent i kveld. Idag varte vinden til litt utpå formiddagen, da gikk vi inn i et solid regnvær med styrtregn i en time. Så det i forkant på radar, men det var for stort til å seile rundt. Fortsatte med gennaker i regnet inntil det kom noen kulingkast fra en vindretning vi ikke kjenner og det ble noen klissvåte basketak med 120 kvm duk på fordekket. Fordekket skrek "fall av", og hver gang rormannen dreide, dreide vinden etter og det ble utvekslet noen uartikulerte gloser mellom fordekk og cocpit. Alt kom til slutt ned i et stykke og vi benyttet anledningen til kroppsvask av både kropp og shorts. Etter regnværet kom den sedvanlige stilla, og nå før middag går vi på andre timen med motor, inn i en ny byge. Hermetiske spanske pølser til middag, med stappe og (de siste restene av )salat. løyværet skal vare gjnnom natta, håper det blir vind nok til å holde storseilet i ro.
SEILmagasinet følger Lufelia:
Halveis til Karibia!
Dagene går sin gang i LUFELIA
SEILmagasinet følger Lufelia:
Halveis til Karibia!
Dagene går sin gang i LUFELIA
mandag 3. desember 2007
Mandag formiddag
Ohoy ! Vi er halveis !
Passerte nettopp midtpunktet på overfarten (1331 Nm igjen). Det feires
med 1 glass rum og moccakake, fersk fra ovnen. Idag er været strålende
og varmt, (27 grader innenbords)og vi skyller oss på dekk med bøtter
sjøvann (bare 25,7 grader). Vinden er 6 m/sek sydvest men skal øke på
til ren øst i morgen. Seilføringen er storseil og genneaker som gir
rundt 8 kn. over grunnen. Vi har litt knasing fra roret som vi følger
nøye med på, har snakket med verftet som mener det er et lager som
trenger smøring. Kommer ikke til så godt men håper spraysmøringen
trekker inn etterhvert. Ellers er livet bekymringsløst, etter siste
rapportering ligger vi fortsatt på 3.plass i klassen, så vi presser på
det vi kan.
Erik
Passerte nettopp midtpunktet på overfarten (1331 Nm igjen). Det feires
med 1 glass rum og moccakake, fersk fra ovnen. Idag er været strålende
og varmt, (27 grader innenbords)og vi skyller oss på dekk med bøtter
sjøvann (bare 25,7 grader). Vinden er 6 m/sek sydvest men skal øke på
til ren øst i morgen. Seilføringen er storseil og genneaker som gir
rundt 8 kn. over grunnen. Vi har litt knasing fra roret som vi følger
nøye med på, har snakket med verftet som mener det er et lager som
trenger smøring. Kommer ikke til så godt men håper spraysmøringen
trekker inn etterhvert. Ellers er livet bekymringsløst, etter siste
rapportering ligger vi fortsatt på 3.plass i klassen, så vi presser på
det vi kan.
Erik
fredag 30. november 2007
Atlanterhavet Cateringservice
I 4-tiden i natt hører Steinar et rabalder i byssa. Havet er også
generøst og har sendt en flyvefisk rett i byssa, gjennom luka over
komfyren som sto på gløtt ! Får vi flere ombord kan det bli stekt fisk
til lunsj. Idag er været som igår, spredte godværskyer, 24,5 i vannet og
7 - 11 m/sek, samme som i natt. Vinden har nå satt opp endel stor sjø og
styringen er mer krevende og arbeid ombord tar lengre tid. Så
akterlanternen fra en båt foran oss i en periode, ellers intet liv her
ute i havødet.
Torsdagen ble varm og fin, kjørte spinnaker frem til solnedgang. Spiste
minestronesuppe med macaroni og nybakt brød til lunsj, og kyllingrisotto
og hermetisk frukt til middag. Da smaker en kald øl også best.
Posisjonene vi får fra ARC indikerer at flere av konkurrentene kommer
opp, ligger nå antagelig på fjerde eller femte plass i div. 1, litt
vanskelig å tolke av tallene. I natt gikk vi for storseil med preventer
og spridd genoa igjen, noe som autopiloten håndtere veldig bra i lite
sjø, men med endel gearing i mye sjø og da slår storseilet bakk i
surfene og gjør det vanskelig å sove. Rullingen gjør at det er vanskelig
å finne stabil sovestilling, det beste er på rygg med armer og bein ut
til siden, og pakke hodet inn i puter så det ikke ruller. Dette passer
ikke for alle og Hans har sovet lite i natt. Terje og Hans ligger i
enkeltkøyene og må pakke rundt seg med cocpitputene for å ligge
nogenlunde stille.
Seilmagasinet følger Lufelia:
Shorts-seilas over Atlanteren
Norsk seiler falt over bord
generøst og har sendt en flyvefisk rett i byssa, gjennom luka over
komfyren som sto på gløtt ! Får vi flere ombord kan det bli stekt fisk
til lunsj. Idag er været som igår, spredte godværskyer, 24,5 i vannet og
7 - 11 m/sek, samme som i natt. Vinden har nå satt opp endel stor sjø og
styringen er mer krevende og arbeid ombord tar lengre tid. Så
akterlanternen fra en båt foran oss i en periode, ellers intet liv her
ute i havødet.
Torsdagen ble varm og fin, kjørte spinnaker frem til solnedgang. Spiste
minestronesuppe med macaroni og nybakt brød til lunsj, og kyllingrisotto
og hermetisk frukt til middag. Da smaker en kald øl også best.
Posisjonene vi får fra ARC indikerer at flere av konkurrentene kommer
opp, ligger nå antagelig på fjerde eller femte plass i div. 1, litt
vanskelig å tolke av tallene. I natt gikk vi for storseil med preventer
og spridd genoa igjen, noe som autopiloten håndtere veldig bra i lite
sjø, men med endel gearing i mye sjø og da slår storseilet bakk i
surfene og gjør det vanskelig å sove. Rullingen gjør at det er vanskelig
å finne stabil sovestilling, det beste er på rygg med armer og bein ut
til siden, og pakke hodet inn i puter så det ikke ruller. Dette passer
ikke for alle og Hans har sovet lite i natt. Terje og Hans ligger i
enkeltkøyene og må pakke rundt seg med cocpitputene for å ligge
nogenlunde stille.
Seilmagasinet følger Lufelia:
Shorts-seilas over Atlanteren
Norsk seiler falt over bord
torsdag 29. november 2007
Natt til torsdag
Begivenhetsrik onsdag. Været har vært preget av lokale skysystemer, noen ganske svarte med masse regn. Vi har ungått dem ved å seile rundt, men det har blåst mye imellom dem til tider. Retningen er øst +/- 20 grader og opp til 12 - 14 m/s. Hurtige vindskift. Fikk tilslutt en voldsom
broach og allroundspinnakeren sprakk i toppen. Fikk den fort ned og skal prøve å reparere. Går nå kl. 00.30 med stor og spridd gen 1 i 6 - 7 m/s på plattlens, litt roligere vinder her om natta. Overskyet og uten måne er det svart som i en sekk, ser ikke engang horisonten. Vanntempen er
23,5 så det er deilig luft.temp ute. Så i ettermiddag 2 små hvaler som hoppet ut av vannet og landet med store plask, ca 200 meter borte. Satte på motor og propell for å varle vår ankomst. 1 min etterpå kom enda et eksemplar rolig forbi foran båten, passerte med bare 20 meters avstand uten å ense oss. Trolig en knølhval ca 8 - 10 meter lang. Prøver nå å komme oss lengre syd for å treffe mer stabil vind. Feil på våre tall i dagens posisjonsrapportering gjør at vi ikke kjenner om vår plassering er endret siden igår, men seilingen sydover istedenfor rumbline vil gi dårligere resultater en stund fremover.
broach og allroundspinnakeren sprakk i toppen. Fikk den fort ned og skal prøve å reparere. Går nå kl. 00.30 med stor og spridd gen 1 i 6 - 7 m/s på plattlens, litt roligere vinder her om natta. Overskyet og uten måne er det svart som i en sekk, ser ikke engang horisonten. Vanntempen er
23,5 så det er deilig luft.temp ute. Så i ettermiddag 2 små hvaler som hoppet ut av vannet og landet med store plask, ca 200 meter borte. Satte på motor og propell for å varle vår ankomst. 1 min etterpå kom enda et eksemplar rolig forbi foran båten, passerte med bare 20 meters avstand uten å ense oss. Trolig en knølhval ca 8 - 10 meter lang. Prøver nå å komme oss lengre syd for å treffe mer stabil vind. Feil på våre tall i dagens posisjonsrapportering gjør at vi ikke kjenner om vår plassering er endret siden igår, men seilingen sydover istedenfor rumbline vil gi dårligere resultater en stund fremover.
Onsdag formiddag 28.11
Hadde fin vind i natt og ruslet på plattlens med litt skjæring for stor og spridd fokk. Korrigerte skjærinea slik at storsilet står i ro. Spinnaker ned i går kl. 21 og opp ved soloppgang idag. Kjørte med to spinn.bommer (vi seiler jo ikke lys) inntil mastefestet for den lille brakk. Utrolig belastning på riggen i den lille vinden og mye rullende sjø. Døgndistansene våre er for små, vi får ikke farten opp på båten. Har falt en plass ned på mellompasseringen igår. Merker at det ene
tonnet ekstra last betyr mye for seileregenskapene på denne ellers lette båten. Vi kommer ikke igang i surfene og sliter med å komme over 8 kn som vi ellers pleier i god unnavind. Stor diskusjon ombord nå om hvor mye vann vi tør å tømme ut. Har med 450 lt tankvann og 82 halvannenliters flaskevann (må visst ha min 1,5 lt pr. mann pr. dag har vi lært) men foreløpig har vi ikke drukket mer enn 4 - 5 flasker de tre første dagene. Reduksjonen av tankvann (til bad og kjøkkenservantene) er fortsatt nesten ikke synlig på måleren, så det er mulig vi tynner ut saltgehalten i atlanteren om et par dager. Kunne kaste 4 store poser ris igår som var blitt våte, men går vel ikke løs på maten ennå. Idag svært varmt og lettskyet, 23,5 grader i vannet og øst norøst 6 m/sek.
tonnet ekstra last betyr mye for seileregenskapene på denne ellers lette båten. Vi kommer ikke igang i surfene og sliter med å komme over 8 kn som vi ellers pleier i god unnavind. Stor diskusjon ombord nå om hvor mye vann vi tør å tømme ut. Har med 450 lt tankvann og 82 halvannenliters flaskevann (må visst ha min 1,5 lt pr. mann pr. dag har vi lært) men foreløpig har vi ikke drukket mer enn 4 - 5 flasker de tre første dagene. Reduksjonen av tankvann (til bad og kjøkkenservantene) er fortsatt nesten ikke synlig på måleren, så det er mulig vi tynner ut saltgehalten i atlanteren om et par dager. Kunne kaste 4 store poser ris igår som var blitt våte, men går vel ikke løs på maten ennå. Idag svært varmt og lettskyet, 23,5 grader i vannet og øst norøst 6 m/sek.
Dag 3. Onsdag
Posisjon kl 12.00; 25.55 N og 20.37 W.
Resten av tirsdagen hadde vinden dreid mere øst med opp til 10 m/sek og vi gikk for storseil og spridd genoa. Mye sjø gjør styring litt vanskelig med spinnaker i såpass med vind foreløpig. Utover ettermiddagen og kvelden kom det flere skysystemer vi trodde inneholdt mye vind, men de viste seg heller å drepe vinden. Til slutt hadde vi storseil som vrengte seg frem og tilbake i rullingen fra sjøene, og det var bare å begynne å skjære nordover for å få fylte seil. Samme bråket med skiftende lett vind hele natten igjennom, vi prøvde med forskjellige seilkombinasjoner, uten av vi fant noen god løsning. Flott måneskinn så det trengs ikke lys på dekk for seilskift. God nyhet sent på kvelden at vi ligger på 3.plass i vår divisjon, og mange av båtene raporterte inntil 3 motortimer i løpet døgnet. Vi hadde aldri under 4,5 knops
båtfart. Båtene foran oss er en Sun Odysse 49 og en Swan 55 (!) som er h.h.vis 2 og 21 Nm foran og som har omtrent samme handicap som oss. Idag har vi hatt 8 - 10 m/sek og overskyet, og har kjørt den store spinnakeren hele dagen, og seilt forbi etpar båter. Håper vindstilla satte de store båtene tilbake mer enn oss i natt, og venter nå spent på ny status på e-post i kveld. Koser oss fælt i den fine varme, passatvinden, og nå er sjøene langt roligere og regelmessige enn tidligere,så det ble servert varm kyllingsuppe med nudler til lunsj.
Resten av tirsdagen hadde vinden dreid mere øst med opp til 10 m/sek og vi gikk for storseil og spridd genoa. Mye sjø gjør styring litt vanskelig med spinnaker i såpass med vind foreløpig. Utover ettermiddagen og kvelden kom det flere skysystemer vi trodde inneholdt mye vind, men de viste seg heller å drepe vinden. Til slutt hadde vi storseil som vrengte seg frem og tilbake i rullingen fra sjøene, og det var bare å begynne å skjære nordover for å få fylte seil. Samme bråket med skiftende lett vind hele natten igjennom, vi prøvde med forskjellige seilkombinasjoner, uten av vi fant noen god løsning. Flott måneskinn så det trengs ikke lys på dekk for seilskift. God nyhet sent på kvelden at vi ligger på 3.plass i vår divisjon, og mange av båtene raporterte inntil 3 motortimer i løpet døgnet. Vi hadde aldri under 4,5 knops
båtfart. Båtene foran oss er en Sun Odysse 49 og en Swan 55 (!) som er h.h.vis 2 og 21 Nm foran og som har omtrent samme handicap som oss. Idag har vi hatt 8 - 10 m/sek og overskyet, og har kjørt den store spinnakeren hele dagen, og seilt forbi etpar båter. Håper vindstilla satte de store båtene tilbake mer enn oss i natt, og venter nå spent på ny status på e-post i kveld. Koser oss fælt i den fine varme, passatvinden, og nå er sjøene langt roligere og regelmessige enn tidligere,så det ble servert varm kyllingsuppe med nudler til lunsj.
lørdag 24. november 2007
Satelittkommunikasjon
De som behøver å kontakte oss underveis kan ringe oss på 00870763660760 ($2,50 pr. min) eller SMS på samme nummer (billigere). Epostadressen er lufelia@skyfile.com. Mail kun korte tekstmeldinger da det er treg og dyr linje.
Erik
Erik
Avgang Grand Canaria
Sitter på internettkaffeen Sailors Bar på kaia og sender siste mail før Vestindia. Alle forberedelser er i boks, har igjen bare litt stuing og gjennomgang av sikkerhetsutstyret. Terje Johannesen er på plass og utgjør en stor forsterkning av seilerkompetanse og er et hyggelig bekjentskap. Et "funn" for oss som manglet egentlig to.
Laster ned de sistse gribfilene for værprognoser i morgen tidlig. Underveis vil Jesper laste ned gribfiler hjemme og maile oss daglig. Briefingen i Skippers meeting idag viser gode passatvinder helt fra nord for Canaria og tyder på at rhumbline (direktelinen) antagelig er riktig veivalg i år. Et lite lavtrykk er under oppbygging midtveis som vi må holde øye med og kanskje dukke sydenom. Ellers er det nor - norøst 8 - 10 m/sek de første dagene, dreiende østlig etterhvert som vi kommer sydover.
Ratingen vår er en tragedie, vi er havnet i klasse med store, tunge båter, f.eks. Oyster 55 fot og har nå et "lystall" langt høyere enn f.eks. First 40,7, Grand Soleil 42 og andre båter det er normalt å seile i klasse med. Anket avgjørelsen og kun to av de 20 som anket fikk avvist anken, Lufelia og en annen norsk båt, en ferrosementskøyte som har nesten samme høye handicap som oss ! Fikk som svar at dette er et rally, ikke regatta. Da burde vi heller startet i reacingklassen, om konkurransen var viktig !. Vel, vel, kanskje de store båtene ikke går så fort på lens, vi får se. Det er nå en ny webside for seilasen www.worldcruisingclub.com/ARC hvor våre posisjoner kan sees på et kart daglig, så her kan dere føge med på hvorden vi ligger an.
Da bryter vi startlinja søndag kl. 13.00, spenningen er til å ta og føle på her, stemningen er høy og gleden er stor for å komme videre etter å ha ligget stille her i 3 uker.
Prøver å legge ut noen meldinger underveis via Jesper, med de viktigste nyhetene.
På gjenhør.
Laster ned de sistse gribfilene for værprognoser i morgen tidlig. Underveis vil Jesper laste ned gribfiler hjemme og maile oss daglig. Briefingen i Skippers meeting idag viser gode passatvinder helt fra nord for Canaria og tyder på at rhumbline (direktelinen) antagelig er riktig veivalg i år. Et lite lavtrykk er under oppbygging midtveis som vi må holde øye med og kanskje dukke sydenom. Ellers er det nor - norøst 8 - 10 m/sek de første dagene, dreiende østlig etterhvert som vi kommer sydover.
Ratingen vår er en tragedie, vi er havnet i klasse med store, tunge båter, f.eks. Oyster 55 fot og har nå et "lystall" langt høyere enn f.eks. First 40,7, Grand Soleil 42 og andre båter det er normalt å seile i klasse med. Anket avgjørelsen og kun to av de 20 som anket fikk avvist anken, Lufelia og en annen norsk båt, en ferrosementskøyte som har nesten samme høye handicap som oss ! Fikk som svar at dette er et rally, ikke regatta. Da burde vi heller startet i reacingklassen, om konkurransen var viktig !. Vel, vel, kanskje de store båtene ikke går så fort på lens, vi får se. Det er nå en ny webside for seilasen www.worldcruisingclub.com/ARC hvor våre posisjoner kan sees på et kart daglig, så her kan dere føge med på hvorden vi ligger an.
Da bryter vi startlinja søndag kl. 13.00, spenningen er til å ta og føle på her, stemningen er høy og gleden er stor for å komme videre etter å ha ligget stille her i 3 uker.
Prøver å legge ut noen meldinger underveis via Jesper, med de viktigste nyhetene.
På gjenhør.
søndag 18. november 2007
Nytt mannskap !
Med velvillig hjelp fra Seilmagasinet publiserte Morten en annonsering på Seilmagasinet Online forrige uke om vårt behov for ekstra mannskap, og av flere interesserte henvendelser uken jeg var i Norge, falt valget på Terje Johannesen som er på passende alder, har rikholdig shorthandederfaring og virker som en jovial og hyggelig kamerat. Nå er flybilletter bestilt, og han ankommer Las Palmas et par dager før seilasen. Da er vi fire erfarne seilere som vi har funnet er ideelt mhp. vaktfordeling, proviantering og plassen i båten. Vi gleder oss !
Las Palmas
Den store marina Muelle Dportivo er full av ARC-båter og vi blir plassert på en utsikker ikke lange fra den norske skøyta som også skal seile ARC. ARC-kontoret åpner ikke før 12.11. og skipperen tar en kort tur hjem til gamlelandet for å ordne sendel praktiske nødvendigheter. Returnerer med Elin 14.11. og ARC-forberedelsene er i full gang. Får flyttet båten over til utstikker 15, de fleste andre norske båtene ligger her og på de nærmeste tilliggende bryggene. Dagene nå før avgang går med til sikkerhetsjekk, diverse praktiske kurs i alt fra nødrigg til gjenkjenning av hval-kurs m.m. vi gjør også noen mindre tekniske småreparasjoner og det er sosiale arrangementer hver kveld, med happy-hour i den lokale baren, welkomeparty, ovners party, grillfest, jollepadlekonkurranse, parade med alle nasjonene samlet, osv. Vi nyter varme solrike dager og besøker hyppig stranda på den andre siden av byen og utforsker restaurantlivet i byen. Vi ligger nå side om side med Maggy V/Petter Movichel og Kirsti og blir etterhvert kjent med de øvrige andre norske besetningene.
mandag 12. november 2007
Kanariøyene
Ankom Montaña Roja kl. 00.30 og ble anvist plass på Waiting-pontoon, hvor vi lå til morgenen etter. Flott ny marina med lekkert restaurant- og butikkpromenade innenfor med alle fasiliteter for gjestebåter. Bak dette ligger endel trustleiligheter og vi erfarer at det er et typisk familiested hvor de fleste ferierende er fra Spania, men også europa. Treffer igjen våre norske venner fra Essouria og et hyggelig norsk par som har en Waquiez 43DS fast stajonert her. De ligger på land for roreparasjon men skal også over atlanteren senere i vinter, så vi håper å treffe dem igjen i karibien senere i vinter. Har en lang hyggelig prat i båten deres. Dagen etter setter vi ny kurs sydvestover i stille, varmt vær for å følge vestkysten av Fuerteventura til en havn der på sydsiden.
Ankommer sydsiden av Fuerteventura ved solnedgang etter atter en varm og flott gennakerslør ned langs vestsiden av Fuerteventura og legger oss for anker rett innenfor fyret, i le for nordavinden. Det er 6 meter dypt men med endel swell fra sjøen som runder odden. Første gang vi ligger for anker på denne turen og vi dropper et ekstra anker samt legger inn ankeralarm på dybdemåleren. Det er et stygt rev syd for fyret som vi ikke ønsker å besøke i løpet av natten. Dagen gryr til en ny varm sol og vi tar morgenbad 22 graders grønt, klart vann, med dykking og kontroll av undervannskrog, propell og diverse. Bunnberøringen i Irland har satt et godt merke 30 cm opp på kjølen, ellers ser alt normalt ut. Litt brunt "gress" sitter på bunnstoffet, men vi tror ikke det bremser noe særlig og det merkes knapt på båtfarten. Setter kursen mot Las Palmas og får etterhvert gennakervind med en nordavind på 6 m/sek. Ankommer Marinaen ca kl. 17 og blir lagt på en utstikker ikke langt fra en norsk skøyte som også skall være med. Det ligger et hundretalls andre ARC-båter i havna, men de andre norske båtene får vi vite er syd på Grand Canaria og vil ankomme i løpet av helgen.
De første to dagene orienterer vi oss i marinaen og i byen. Deretter reiser skippern noen dager hjem til gamlelandet for å ordne med bissnissen og et hytteprosjekt som han har gående. Han vil returnere 14.des. og publiserer et nytt reisebrev noen dager før avgang St. Lucia som er 15.11.
søndag 4. november 2007
Essaouria, Agadir og over "den lille atlanteren".
Siste kvelden i Essaouria blir et mareritt med fiskebåtene i havna. Den havner minst 75 rustne tråler-holker, ca 40 - 60 fot med store motorer og 15 - 20 mann ombord. De kommer inn fra fiske i kveldinga og denne kvelden hadde havnefolkene glemt å sette på flomlyset i havna. Vi lå utenpå en 40 ft. kanadier og en 55 fot katamaran, som fylte ut ca 1/3 av havnas bredde nær åpningen. Når fiskebåtene kommer inn er det med full fart og "parkeringen" skjer ved å presse seg inn mellom de andre båtene så det knaser i dollbord og skrangler ig tråleredskapene som henger på utsiden. Alle ligger tilsutt hulter til bulter sammenknyttet. P.g.a. mørket hadde vi og kanadieren akterlanterner tent for å bli sett. En av båtene ser oss åpenbart ikke og styrer rett på oss. Mannskapet ser oss etterhvert og roper til skippern som legger hardt over i siste liten, men hekken svinger mot vår akterende. Jeg får tatt imot noe mot trebåten, rekka hans treffer får redningsbøye og heldigvis er det utsikkende ankeret vårt så langt ute og så solid montert at det tar av resten av støyten og fliser seg inn i trebåten. Vi hoier og banner og fiskerne roper "pardon". Stort oppbud av politi og havnevesen og sjøforklaring av skipperen etterpå, men vi kan ikke se noen skader hos oss og avblåser politiaksjonen. Kl. halv tre om natta går de ut igjen, og vi ligger og hører de bakker og manøvrerer med de store motorene og føler propellvibrasjonene nærmest helt inntill skutesiden. Hele greia er ganske nærvepirrende, og kl. 5 står vi opp og gir oss ivei mot Agadir som er 120 nautiske sydvestover og hvor badevannet skal være bra. RX2 som lå i Essaouria da vi kom, dro dagen etter videre til Kapp Verde, "hvis båten nå er tett". Hvis ikke går de til Kanari og kjøper mer Sikaflex.
Nordavinden som har stått i liten og stiv kuling de siste dagene, gir oss en frisk start og står godt til utpå ettermiddagen da vi ankommer Agadirs flotte nye marina kl. 17.00. Ifølge bøkene var den heller ikke i fjor ferdig. Her er myndighetene ekspeditte, de kommer ombord 5 mann, marinadriver, havnesjef, tollvesen, imigrasjonsmyndighet og politisjefen. Alle ulasteilg antrukket i flotte dresser og uniformer, blandt våre shorts og slitne T-skjorter. Èn og èn spør de og skriver ned de samme opplysningene alle mann (inkludert hva fedrene våre heter !?) og fyller inn det samme på forskjellige skjema, istedenfor å ta alt samtidig. De som er gift må oppgi antall barn, de som ikke er gift får ikke dette spørsmålet(!).
Gamle Agadir ble lagt i grus i et jordskjelv i 1960, og en helt ny moderne turistby er anlagt ved siden av det gamle, som er delvis rehabilitert. Naturen rundt er buskkledt ørken som ellers i Marokko, men marinaen og tiliggende hoteller og leiligheter er under full utvikling. Havna har også stor fiskeflåte og bl.a. skipsbyggeri. Cruisebåter legger også til, og dyre merkebutikker og en bred og lekker sandstrand rammer det hele inn som en moderne turistmaskin. Tydelig utenom turistsesongen for vi ser nesten ingen europeere i byen. Om ettermiddagen tar vi fottur opp på det høye fjellet i bakgrunnen som rager 300 meter opp med en gammel festning på toppen. Etter nedstigningen smaker badet på stranda og en halvliter himmelsk i varmen.
Om kvelden spier vi på en tilfeldig fortausrestaurant. Innerst i lokalet er en anonym dør hvor pent pynta Maroccanere går opp en trapp. Vi spør hva det er og sitter plutselig i et merkeilg lokale hvor folk røyker vannpipe og hygger seg. En mann synger tradisjonell musikk til et enmannsorkester og damene (ingen menn) danser en form for marokkansk magedans, noen med bare mager. Ingen tar notis av oss og etter en times tid er vi ganske fornøyd med marokkansk folkemusikk og ditto dans.
Et par av oss sliter med litt turistmave og vi køyer tidlig. Dagen etter går med til klargjøring, utsjekking og fueling så vi kommer tidlig igang fredag med overfarten til Lanzarote. Motrer de første 8 timene, resten er fin nordlig vind, 4 - 6 m/sek og gennaker som står også hele natten igjennom. Om ettermiddagen lager Erik risotto basert på noe lokal "corned beef" og noen marinerte oliven som kanskje har ligget for lenge, for Erik og Hans er dårlige natten og dagen etter. Steinar sliter også med en dårlig burger fra Mac`ern dagen før, men vi nyter livet på dekk med deilig varmt vær og skyfri himmel hele veien over. Utrolig stjernehimmel natten igjennom og kun et annet skip i sikte på hele turen. Finner vår første flyvefisk på dekket om morgenen. Mot Lanzarote løyer vinden og vi slår på motoren som plutselig hyler at den ikke får kjølevann. Kjørte på en lang 2" x 4" i vannet i morgentimene, som gikk under båten og mistenker denne for å ha gjort noe med S-drevet. Etter nærmere undersøkelser med bl.a. Knut m/dykkermaske under båten, er inntaket fra S-drevet tett innvendig. Får tilsutt tredd på en slange og blåst motsatt vei fra innsiden, og proppen løsner. Alt iorden igjen, men vi har muligens en blindpassasjer under båten vi må følge litt med på.
Akkurat nå stevner vi inn i solnedgangen med Kanariyøyenes høye tinder i horisonten og undrer oss hva havnen Montaña Roja kan by på. Ganske herlig igrunnen, ikke sant ? Følelsen er omtrent som å komme fram til Skagen etter en lang seilas, bortsett fra vanntemperaturen og billig øl, som ikke akkurat legger noen demping på stemningen.
tirsdag 30. oktober 2007
Damene i Casablanca
Svarene på spørsmålene i forrige episode er både nei og ja.
Sams bar i Casablanca finnes ikke. Filmen er i sin helhet spilt inn i Hollywood, og ingen vi spurte forsto spørsmålet.
Damene i Casa er faktisk ganske flotte, ihvertfall den generasjonen yngre som ikke er "innpakket". Stor generasjonsforskjell her, men mange av de yngre er slanke, pene og moderne kledd. Men de er ikke tilsnakkenes, der hersker fortsatt tradisjon og æresbegreper og rødmer om vi stiller spørsmål. Noen få snakker litt engelsk, men fransk kan alle her.
Tollklareringen i Mohammedia tok 4 timer. 3 timer og 55 minutters venting og 5 minutters prat, hvor det viste seg at alt tolleren var interessert i var om vi hadde våpen. Jeg viste ham kniven på rattstammen, og da var alt løst. Alkohol var underordnet. Det lar seg forøvrig kjøpe i supermarkedene, så alkoholpolitikken i muhammedanske land er tydeligvis i fer med å sprekke.
Sams bar i Casablanca finnes ikke. Filmen er i sin helhet spilt inn i Hollywood, og ingen vi spurte forsto spørsmålet.
Damene i Casa er faktisk ganske flotte, ihvertfall den generasjonen yngre som ikke er "innpakket". Stor generasjonsforskjell her, men mange av de yngre er slanke, pene og moderne kledd. Men de er ikke tilsnakkenes, der hersker fortsatt tradisjon og æresbegreper og rødmer om vi stiller spørsmål. Noen få snakker litt engelsk, men fransk kan alle her.
Tollklareringen i Mohammedia tok 4 timer. 3 timer og 55 minutters venting og 5 minutters prat, hvor det viste seg at alt tolleren var interessert i var om vi hadde våpen. Jeg viste ham kniven på rattstammen, og da var alt løst. Alkohol var underordnet. Det lar seg forøvrig kjøpe i supermarkedene, så alkoholpolitikken i muhammedanske land er tydeligvis i fer med å sprekke.
Marocco
Som dere ser under, har administrator forandret adressen på nettsiden til Lufelia med stor L. Derfor har mange ikke kommet inn på nettsiden i det siste.
Det har heller ikke vært mye å lese, for skipper og blogger har vært på biltur i indre Marocco og opplevd mye rart, uten PC, og etter dette har siden vært nede.
Bilturen skal refereres i korthet: Vi kjørte tilsammen nesten 200 mil på 5 dager, altså mye kjøring på kryss og tvers. Først gjennom Atlasfjellene hvor vi overnattet i en Berberlandsby i et herberge met utsikt rett opp til Maroccos høyeste fjell på 4.200 meter og med snø på toppen. Gikk bare en liten fottur. Sjarmerende landsby og gjestfrie men fattige fol somlevde av epleproduksjon og husdyrhold. Videre gjennom fjellene og en lang biltur gjennom steinørken til kanten av Sahara-ørkenen hvor vi bodde i telt (biuvak) i sandørken. Kjørte 4-hjulstrekker i sanddynene og kjørte sand-board (joda, det gikk men veldig mye saktere enn på snør, og barbeint var sandeniskald tidlig om morgenen. Vi kjørte med 2 guider i en Toyota Landcruiser og var nær ver å kjøre oss fast i sand etpar ganger. Videre besøkte vi landsbyen og familien til Abdulla, en av guidene. De bodde i en meget fattislig by med gater av støv og en gammel bydel med nomader og negerfamilier som nærmest bodde i huler. Næringsveien var kameler og Abdullas far var en av rikingene med hele 13 kameler. De brukes til turistridning, og avl. De får godt betalt for kamelføll og familien levde tilsynelatende godt av dette. Abdulla hadde kun noen måneders skole og hadde lært seg engelsk av turistene. Av den grunn var gramatikken ganske morsom, han bøyde f.eks. alle verb som svake verb, f.eks. I thinked, I sleeped, osv. I biuvaken vi brukte ved hans landsby var vi alene med kun fillerye som inngangsdør, men vi følte oss likevel trygge. Maten var så som så, Tangine til lunsj og middag, som er nasjonalretten, en slags keramikkgryte med lokk over gass eller bål, med litt kjøtt/fisk, poteter og grønnsaker. Erik fikk litt "turistmage" mot slutten, ellers ble ingen syke. Var etter dette innom teppe-fabrikk, keramikk-fabrikk, osv. som guidene hadde besøksavtaler med, og hvor prisene skulle være billige. Endel ble også kjøpt, men mot slutten av turen oppdaget vi at det hele var humbug, og at vi kunne kjøpe de samme produktene overalt ellers til llavere priser. Men sånn er hele Marocco. Folkene er fattige (40 % analfabetisme og en stor andel under sultegrensen) og alle sliter med å handle, snoke eller tigge fra oss rike, for å tjene til dagens måltid. så vi lar oss lure litt overalt.
Marracesh var noe for seg selv. De sleipeste taxisjåførene finner du her. Min satte meg av i hutiheita og sa at hotellet ligger rett fram over det bilfrie torget og til venstre. Fant ut etterhvert at det gjorde han med alle som ankom med buss/tog og skulle til et hotell. Så var det å gå resten til hoellets anvisninger (på fransk, selvsagt). Gutta fra Norge som ankom Marra dagen før om kvelden erfarte at hotellet de bestilte oå Hotell.no var nedlagt og sto nokså rådville og lot to drosjesjåfører finne et nytt hotell til dem. skummelt, men det løste seg til slutt. Alle kom helskinnet og masse interessante erfaringer rikere fra turen, og er i skrivende stund vel hjemme igjen.
Knut Olav Grytli og Bjørn Gundersen hadde et par dagers lengre ferie og seilte med Lufelia fra Mohammedia til Essaouria, som var ca 24 timers seiltur lengre sør. Fin nordøst og fullmåne gav en minneverdig seilas. De to gjestene forlot oss igår og ble erstattet av Knut Halvorsen som blir med videre til Grand Canaria.
Essaouria er en sjarmerende fiskeby med historisk Medina og flott badestrand med surfere, kitere og kameler som bærer tursiter rundt omkring. Veldig skittent og en stinkende fiskerhavn, hvor et hundretalls båter, de fleste i 50-fots klassen, undrer inn om kvelden og ut igjen i 3 - 4-tiden om morgenen. I går kveld hadde havnevakten glemt å slå på lysene i havna. Det resulterte at vi ble pårent av en av de større båtene akter. Vi ligger ytterst på en rekke av tre båter og må ta støyten. Skuta traff oss imidlertid i ankeret som stikker ut fra hekken og denne tok heldigvis det beste av støyten. Resten klarte jeg å ta ved å holde ifra slik at vi seg forover i fortøyningene. Masse "pardon" fra mannskapet og politiet og havnevesen kom på besøk senere. Vi kan ikke se noen skader, så det blir ingen etterforskning. Vi trakk derfor konklusjonen at vi reiser videre i kveld, før båtene kommer inn igjen og tar en nattseiling til Agadir, før vi krysser over til Lansarote.
So Long !
Det har heller ikke vært mye å lese, for skipper og blogger har vært på biltur i indre Marocco og opplevd mye rart, uten PC, og etter dette har siden vært nede.
Bilturen skal refereres i korthet: Vi kjørte tilsammen nesten 200 mil på 5 dager, altså mye kjøring på kryss og tvers. Først gjennom Atlasfjellene hvor vi overnattet i en Berberlandsby i et herberge met utsikt rett opp til Maroccos høyeste fjell på 4.200 meter og med snø på toppen. Gikk bare en liten fottur. Sjarmerende landsby og gjestfrie men fattige fol somlevde av epleproduksjon og husdyrhold. Videre gjennom fjellene og en lang biltur gjennom steinørken til kanten av Sahara-ørkenen hvor vi bodde i telt (biuvak) i sandørken. Kjørte 4-hjulstrekker i sanddynene og kjørte sand-board (joda, det gikk men veldig mye saktere enn på snør, og barbeint var sandeniskald tidlig om morgenen. Vi kjørte med 2 guider i en Toyota Landcruiser og var nær ver å kjøre oss fast i sand etpar ganger. Videre besøkte vi landsbyen og familien til Abdulla, en av guidene. De bodde i en meget fattislig by med gater av støv og en gammel bydel med nomader og negerfamilier som nærmest bodde i huler. Næringsveien var kameler og Abdullas far var en av rikingene med hele 13 kameler. De brukes til turistridning, og avl. De får godt betalt for kamelføll og familien levde tilsynelatende godt av dette. Abdulla hadde kun noen måneders skole og hadde lært seg engelsk av turistene. Av den grunn var gramatikken ganske morsom, han bøyde f.eks. alle verb som svake verb, f.eks. I thinked, I sleeped, osv. I biuvaken vi brukte ved hans landsby var vi alene med kun fillerye som inngangsdør, men vi følte oss likevel trygge. Maten var så som så, Tangine til lunsj og middag, som er nasjonalretten, en slags keramikkgryte med lokk over gass eller bål, med litt kjøtt/fisk, poteter og grønnsaker. Erik fikk litt "turistmage" mot slutten, ellers ble ingen syke. Var etter dette innom teppe-fabrikk, keramikk-fabrikk, osv. som guidene hadde besøksavtaler med, og hvor prisene skulle være billige. Endel ble også kjøpt, men mot slutten av turen oppdaget vi at det hele var humbug, og at vi kunne kjøpe de samme produktene overalt ellers til llavere priser. Men sånn er hele Marocco. Folkene er fattige (40 % analfabetisme og en stor andel under sultegrensen) og alle sliter med å handle, snoke eller tigge fra oss rike, for å tjene til dagens måltid. så vi lar oss lure litt overalt.
Marracesh var noe for seg selv. De sleipeste taxisjåførene finner du her. Min satte meg av i hutiheita og sa at hotellet ligger rett fram over det bilfrie torget og til venstre. Fant ut etterhvert at det gjorde han med alle som ankom med buss/tog og skulle til et hotell. Så var det å gå resten til hoellets anvisninger (på fransk, selvsagt). Gutta fra Norge som ankom Marra dagen før om kvelden erfarte at hotellet de bestilte oå Hotell.no var nedlagt og sto nokså rådville og lot to drosjesjåfører finne et nytt hotell til dem. skummelt, men det løste seg til slutt. Alle kom helskinnet og masse interessante erfaringer rikere fra turen, og er i skrivende stund vel hjemme igjen.
Knut Olav Grytli og Bjørn Gundersen hadde et par dagers lengre ferie og seilte med Lufelia fra Mohammedia til Essaouria, som var ca 24 timers seiltur lengre sør. Fin nordøst og fullmåne gav en minneverdig seilas. De to gjestene forlot oss igår og ble erstattet av Knut Halvorsen som blir med videre til Grand Canaria.
Essaouria er en sjarmerende fiskeby med historisk Medina og flott badestrand med surfere, kitere og kameler som bærer tursiter rundt omkring. Veldig skittent og en stinkende fiskerhavn, hvor et hundretalls båter, de fleste i 50-fots klassen, undrer inn om kvelden og ut igjen i 3 - 4-tiden om morgenen. I går kveld hadde havnevakten glemt å slå på lysene i havna. Det resulterte at vi ble pårent av en av de større båtene akter. Vi ligger ytterst på en rekke av tre båter og må ta støyten. Skuta traff oss imidlertid i ankeret som stikker ut fra hekken og denne tok heldigvis det beste av støyten. Resten klarte jeg å ta ved å holde ifra slik at vi seg forover i fortøyningene. Masse "pardon" fra mannskapet og politiet og havnevesen kom på besøk senere. Vi kan ikke se noen skader, så det blir ingen etterforskning. Vi trakk derfor konklusjonen at vi reiser videre i kveld, før båtene kommer inn igjen og tar en nattseiling til Agadir, før vi krysser over til Lansarote.
So Long !
tirsdag 23. oktober 2007
Gibraltar-stredet
Dato: 19 Oktober
Beklager masse for at siden har vært nede en stund. Ukjente grunner, men nå er den oppe igjen ihvertfall.
For dere som kan lese bloggen, men ikke se siden. www.sohltoft.no/Lufelia . Siden må skrives med stor L, hvis ikke virker den, for nå.
Joda, 2 mann-over-bord situasjoner på strekket Portugal-Marocco. Begge ganger kun iført badebukse, og siste gangen alle tre samtidig (Hans badet forresten uten).
Prøvde oss mandag å gå til den neste byen, Albufeira, et par timers seiling, for å få litt avveksling før Marocco-overfarten. Utenfor moloen var det imidlertid liten kuling midt imot med veldig skvalpete sjø, så vi dro isteden tilbake til marinaen og gikk heller en lang tur til gamlebyen oppover langs elva. La oss tidlig (riktignok etter ost og rødvin i båten) til lyden av et kortvarig tordenvær som skylte båten for saltvann, for å stikke til Marocco tidlig dagen etter i et gunstig værvindu. Samme værmelding da, men med vinden rett fra siden og bølgene tvers går luffen raskt og komfortabelt.
Den lille kulingen sto til utpå ettermiddagen hvorpå den løyet nesten helt. Steinar hoppet uti for å la seg dra etter båten i tau på det roligste. Utpå kvelden øker vinden forskriftsmessig til nordøst 6 m/sek, Litt økende utover natta. Nydelig, stødig seilevind gjennom hele natten men litt rullende sjø fra nordatlanteren (lange bølger) og fra østavinden tidligere (korte bølger) som gav endel rulling. (har funnet ut at rullekake bør være lett å lage ombord). En del båttrafikk på tvers av vår kurs men ingen i nærheten av oss. Besøk en av flokk små delifner ved solnedgang. Tar de vanlige 2-timers vaktene i mørket som vi har funnet passer oss best. Månen går ned i 12-tida men stjernene lyser overraskende godt opp sjøen rundt oss. Etter soloppgang dør vinden mer og mer ut og dreier mot nord, bare litt før gribfilen viste.
Gribfilene fra www.grib.us har jeg kanskje nevnt tidligere er et supert verktøy. De fåes gratis ved å registrere seg på nettsiden og nedlaster du et lite kartprogram derfra og gribfilen for ditt område, kan du se 5-dagers vind-varsel i akkurat det området du ønsker, meget enkelt, og det har vist seg utrolig pålitelig. Regnbyger legges også inn og stemte forbløffende bra da vi gikk gjennom Skotland.
I skrivende stund har alle tre badet pånytt i 23 gradaers vann og vindstille. Fikk sjekket båten under og det er et pent sår et stykke opp på blykjølen foran, etter landkjenningen i Irland. Lett å fikse ved neste landopptak. Alle sinkanodene på propellen er også borte, så jeg må finne et rolig sted å dykke ned på og skru på nye. Her ute svinger propellen frem og tilbake under vannet. Ellers var det forbausende lite groe og slim på skrog og ror. Rett etter vi går opp og starter motoren kommer tre store delfiner på besøk. Lurer på hva de hadde gjort om vi var i vannet ?
Er i den første byen, Mohammedia, om noen timer, og går derfra til Casablanca i morgen hvis marinaen der er åpnet iår, den var under bygging i fjor. Derfra drar Erik 5 - 6 dager på biltur med gourmet-gutta mens Hans og Steinar sjekker ut Casablanca.
Finnes baren til Sam, fortsatt ?
Er damene i Casablanca like hotte som Ingrid Bergmann eller går de med burka ?
Kommer vi gjennom tollklareringen med all akevitten og rødvinen ombord ?
Dette er spørsmål du, kjære leser, FÅR SVAR PÅ I NESTE EPISODE AV "MED LUFELIA PÅ REISEN MOT DET UKENTE "!
mandag 15. oktober 2007
Lagos og Portimao
Etter å ha rundet Cabo de Sao Vicente og kommet ned på Portugals sydkyst, ligger byene på rekke og rad, typiske feriebyer, men sesongen er på hell og mye er stengt. Det er også lavsesong i marinaene med rabatterte priser. Det er en stor fordel for oss, for her er prisene stive, opp til over 50 euro pr. natt i høysesongen. Den første byen vi anløper er Lagos hvor marinaen ligger noen hundre meter opp i en smal elv. Ved lavvann er dybden ved innløpet bare 3 meter, og dønningene inn må ha minst en meters høyde. Vi måler aldri mindre enn 5 meter og ankrer opp foran en vippebro som folk må benytte for å komme fra byen og ut til stranden. Ikke mye å gjøre i Lagos enn å rusle litt rundt i gamlebyen om kveldene. Siste dagen benyttes til å reparere revnet storseilpose, Steinar skifter alle pakninger i do-pumpa så doen igjen er luktfri og jeg bytter et relè som ikke har tålt strømmen til kaffekokeren. Hadde forventet dette og tatt med en reserve som tåler mer. Ut igjen fra havna er det imidlertid lavvann og det er spennende om vi nå går over men har ikke mindre vann enn 2,7 på det grunneste.
Søndagen blåser det 6 m/sek fra øst og vi motrer ca en time i motvind til neste by Portimao. 21 grader i vannet, varm luft og skyfri himmel. Dette er en større by med mange store hoteller og en veldig flott, bred sandstrand hvor det surfes, brettseiles og kites. Veldig turistorientert by og flere av barene om kvelden har levende musikk, video av tyrefektning og fotballkamper på skjermene. Disse skjermene er imidlertid en uting, de henger nå overalt i alle restauranter og barer og tiltrekker seg ufortjent oppmerksomhet. Lyden har de ikke på så utbyttet er ikke stort av det som vises, men de står og blafrer mot det i alle retninger.
I Marina de Portimao er det få gjestebåter, 50 % engelskmenn, resten amerikanere, canadiere, franskmenn og oss. Så en svensk swan igår på vei ut fra Lagos. I Lagos lå det 3 andre båter med ARC-flagg, men det var ingen ombord under "bryggeslengen". Her i Portimar, ingen. Over 550 plasser i denne marinaen, og "hanse-mannen" fra igår som vi avtalte å treffe her, finner jeg ikke i havna engang. Fylte diesel i Lagos til 1,11 e/liter så nå har vi drivstoff til ihvertfall Las Palmas.
Hyggelig melding underveis i går at Knut Halvorsen vil bli med oss fra Casablanca til Las Palmas. Sliter forøvrig litt med mannskap over Atlanteren hvor det har vært litt "avbestilling", men har noe nyrekruttering på gang. Kommer tilbake til det senere.
Idag, mandag går vi til Albufeira eller Villamora for å få litt avveksling, ettersom byene her er litt kjedelige. Steinar og jeg ser etter en kiteskole som er en av målsettingene vi har for turen. Det må fortsatt være mulig å lære seg "ekstremsporter" selv om vi er blitt over 50 ?
lørdag 13. oktober 2007
Rundt hornet (Cabo)
Turen til Sines gikk som gribfilene viste, norvestlig bris, dreiende sydøst utpå dagen. Det ble fin gennakerslør i 7 - 9 knops fart og shortsvær. Vi ankommer i 18-tiden og spiser middag ombord. Enda et flott nytt marinaanlegg med liten aktivitet. Vi spekulerer i om Portugal og Spania har fått EU-midler til å bygge prangende marinaer uten at de egentlig har vist den store interessen for å utnytte dem. Masse funksjonærer og bare noen få gjester. Liten jolleseiling. Vi prater med en engelskmann i en J44 som skal hjem en ukes tid og legger båten her p.g.a. den lave havneavgiften, vi betaler 17 euro. Til gjengjeld er det kraftig drag i sjøen bak moloen og båten ligger og knirker i fortøyningene. Etter endel vurderinger finner vi ut at slakke fortøyninger gir minst rykking i båten, når det er plass til litt dødgang i tauene. Går en tur i byen som var Vasco da Gamas hjemby. Han er behørig prortrettert for sine bragder. Vi vil ikke gå ham i næringa men tar isteden en rødvin på en av kneipene mens en narkoman bommer oss for småpenger.
Neste dag er en drøy seiltur, 75 nautiske rundt den sydvestre odden av Portugal, Cabo de Sao Vicente, men vi starter i 6-tida om morgenen og snirkler oss i mørket rundt oppankrede supertankere på reden mens sola varsler morgenen i øst. Vinden når opp til 12 m/sek fra norøst som står helt ned til Cabo med en flott soloppgang i 8-tida og shortsvær utpå formiddagen. Vi subber land hele veien og det er deilig med frisk fralandsvind og bare de lange atlanterhavsdønningene fea vest. Nær neset går vanntemperaturen opp i 20,7 grader og vi gleder oss til Algarvekysten som ifølge boka skal være varm. Får følge en stund av 5 lekne delfiner som kaster seg sidelengs opp av vannet og ser på oss. Får utpå dagen også følge med en stor Hansebåt som vi kappmotrer med når vinden gir seg etter neset. Han tar noen bilder av oss under fyret. Viser seg etter ankomst å være skotsk importør av Hansebåter og er imponert over markedsandelen Nelson Marine har opparbeidet seg i Norge. Ber meg hilse til Rune.
Algarvekysten består av høye, bratte klipper med lekre gule strender imellom. Flere steder står klippeøyer ute i sjøen og det er lange grotter mange steder hvor vannet spruter ut dønningene som utrettelig pumper atlanterhavet ut og inn. Fin seiling idag også, men vi slår ikke rekorden med over 100 nautiske på 12 timer natten nedover fra Lisboa. Runder inn til den populære feriebyen Lagos som har landets største og flotteste marina med 435 plasser og hvor sikkert 75 % av seilbåtene er over 40 fot. Vi er 5 båter som må ligge og vente på ledig plass i elva utenfor, men siden vi har så liten båt med bredde på 3,7 meter får vi som den eneste av dem, plass i anlegget. Noen fordeler må oss med "liten" båt ha. Til gjengjeld er havneavgiften 45 euro (!). I ARC-permen finner jeg at havna er sponsor av regattaen, og vi har krav på medlemsrabatt. Etter litt forhandlinger får vi første natten gratis og 20% rabatt på de etterfølgende nettene. Havneområdet har en rekke lekre forretninger og restauranter i 1.etg. og ferieleililgheter i de 3 øvre. Vi får tilgang til svømmebasseng, men internetttilgangen er utløpt på kontrakt så den er ikke oppe. Jeg får finne en bar igjen. Vi steker noen lekre hamburgere til middag og handler mere kjøtt på en fin supermakercado rett ved havna. I det hele tatt er de store supermarkedene en fornæyelse å handle i. Veldig bra utvalg og delikate kjøtt- fisk- og ostedisker. Kjøper en kilo ferske kokte tiger-reker vi tar til middag, 65 kr/kilo. De smaker som hummer. Kjøttdeigen smaker rent kjøtt og skinker, bacon og pålegg er utrolig billig og bra, for ikke å nevne vinhyllene og fruktkurvene. De lokale kjøttpølsene er også fin båtmat sammen med potetstappe og salat. Det eneste vi strever etter å finne er skikkelig brød. Erefaringen er at jo tyngre brød, jo bedre. Alt annet er stort sett bare inpakket luft. Forøvrig er utvalget vel så bra som hva vi har hjemme, men virker 20 - 50 % lavere på pris på det meste. Vi har funnet gode viner til 3 - 4 euro,f.eks. Periquita som vi kjenner hjemmefra. Fant idag også en 10 års portvin til 7 euro.
Vi har nå bestemt oss for å gå direkte fra Algarvekysten til Casablanca i Marocco den 17. oktober, og tar en eller to byer til bortover kysten her før vi stikker sydover forbi Gibraltarstredet. Høytrykket over Asorene ser ut til å stå en stund til og gir fin østavind de kommende dagene. Håper på bedre internetttilgang i de neste byene også da kommer neste brev.
Neste dag er en drøy seiltur, 75 nautiske rundt den sydvestre odden av Portugal, Cabo de Sao Vicente, men vi starter i 6-tida om morgenen og snirkler oss i mørket rundt oppankrede supertankere på reden mens sola varsler morgenen i øst. Vinden når opp til 12 m/sek fra norøst som står helt ned til Cabo med en flott soloppgang i 8-tida og shortsvær utpå formiddagen. Vi subber land hele veien og det er deilig med frisk fralandsvind og bare de lange atlanterhavsdønningene fea vest. Nær neset går vanntemperaturen opp i 20,7 grader og vi gleder oss til Algarvekysten som ifølge boka skal være varm. Får følge en stund av 5 lekne delfiner som kaster seg sidelengs opp av vannet og ser på oss. Får utpå dagen også følge med en stor Hansebåt som vi kappmotrer med når vinden gir seg etter neset. Han tar noen bilder av oss under fyret. Viser seg etter ankomst å være skotsk importør av Hansebåter og er imponert over markedsandelen Nelson Marine har opparbeidet seg i Norge. Ber meg hilse til Rune.
Algarvekysten består av høye, bratte klipper med lekre gule strender imellom. Flere steder står klippeøyer ute i sjøen og det er lange grotter mange steder hvor vannet spruter ut dønningene som utrettelig pumper atlanterhavet ut og inn. Fin seiling idag også, men vi slår ikke rekorden med over 100 nautiske på 12 timer natten nedover fra Lisboa. Runder inn til den populære feriebyen Lagos som har landets største og flotteste marina med 435 plasser og hvor sikkert 75 % av seilbåtene er over 40 fot. Vi er 5 båter som må ligge og vente på ledig plass i elva utenfor, men siden vi har så liten båt med bredde på 3,7 meter får vi som den eneste av dem, plass i anlegget. Noen fordeler må oss med "liten" båt ha. Til gjengjeld er havneavgiften 45 euro (!). I ARC-permen finner jeg at havna er sponsor av regattaen, og vi har krav på medlemsrabatt. Etter litt forhandlinger får vi første natten gratis og 20% rabatt på de etterfølgende nettene. Havneområdet har en rekke lekre forretninger og restauranter i 1.etg. og ferieleililgheter i de 3 øvre. Vi får tilgang til svømmebasseng, men internetttilgangen er utløpt på kontrakt så den er ikke oppe. Jeg får finne en bar igjen. Vi steker noen lekre hamburgere til middag og handler mere kjøtt på en fin supermakercado rett ved havna. I det hele tatt er de store supermarkedene en fornæyelse å handle i. Veldig bra utvalg og delikate kjøtt- fisk- og ostedisker. Kjøper en kilo ferske kokte tiger-reker vi tar til middag, 65 kr/kilo. De smaker som hummer. Kjøttdeigen smaker rent kjøtt og skinker, bacon og pålegg er utrolig billig og bra, for ikke å nevne vinhyllene og fruktkurvene. De lokale kjøttpølsene er også fin båtmat sammen med potetstappe og salat. Det eneste vi strever etter å finne er skikkelig brød. Erefaringen er at jo tyngre brød, jo bedre. Alt annet er stort sett bare inpakket luft. Forøvrig er utvalget vel så bra som hva vi har hjemme, men virker 20 - 50 % lavere på pris på det meste. Vi har funnet gode viner til 3 - 4 euro,f.eks. Periquita som vi kjenner hjemmefra. Fant idag også en 10 års portvin til 7 euro.
Vi har nå bestemt oss for å gå direkte fra Algarvekysten til Casablanca i Marocco den 17. oktober, og tar en eller to byer til bortover kysten her før vi stikker sydover forbi Gibraltarstredet. Høytrykket over Asorene ser ut til å stå en stund til og gir fin østavind de kommende dagene. Håper på bedre internetttilgang i de neste byene også da kommer neste brev.
onsdag 10. oktober 2007
Porto og Cascais
Viana Do Castelo er en litt større by langs innløpet til elva Lima. Byen er grunnlagt på 12-hundretallet og har mange gamle flotte kvartaler i den gamle bydelen. Hele dagen til sjøs har vi vindstille og litt disig klar himmel. Fortsatt kaldt i vannet, så det er kjølig på havet men
varmt ved land når det kommer litt fralandsvind. Fin marina med flott sanitæranlegg litt unna havnen men veldig hyggelig havnevakt og 24-timers vakthold. Ny vippebro for promenerende ved innløpet til marinaen og det er litt styr hver gang havnevakten også skal betjene denne. Om kvelden kommer RX2 som må ligge på utsiden på en molo da vi tok den siste plassen i havna. Tydelig flere turseilere nå som vi nærmer oss den mere tempererte delen av den liberiske halvøy. Finner en restaurant i gamlebyen om kvelden som har Michelen-merke. Det finner vi underlig, da maten var ganske merkelig og lite delikat. På vei videre i byen viser det seg at flere har samme merke, kanskje bare noe får kjøpt i fagforeningen sin til å lokke turister. Formiddagen etter er gassflaska vi kjøpte i Scottland tom og vi er usikre på hva vi nå gjør. Ifølge bøkene er flaskene ikke standard fra land til land. På en besninstasjon får vi vite at et stort kjøpesenter i nærheten antagelig har nye gassflasker. Vi tar for sikkerhets skyld med den gamle fra Scottland, som vi måtte kjøpe ny regulator til der også. Går 20 min. til det store kjøpesenteret som bl.a. har usedvanlig godt utvalg i mat og vin med store kampanjerabatter. Attpåtil får vi 2 nye gassflasker av sorten vi kjøpte i Scottland og pant for den gamle. Tydeligvis blitt en europa-standard nå. Kommer fullastede og slitne men fornøyde tilbake til båten. (Fikk ikke praiet noen drosje, som reisebøkene sier ikke er vanlig heller i Portugal). Den gamle gassen varte i neste 5 uker takket være den elektriske vannkokeren som er i flittig bruk og som sparer oss for mye gassforbruk til kaffevann og eggkoking. Den gode ladingen vi har er en stor fordel.
De siste dagene fikk vi ufrivillig inn en flokk husdyr som vi ikke blir kvitt. 8 - 10 små husfluer finner vår rullende bopel tydeligvis godluktende og interessant, for når vi jager dem ut cocpit-døra kommer de inn igjen gjennom et vindu. I neste havn, Lexios, finner jeg fluepapir på supermercadoen som nå henger i taket over salongen. Det er veldig effektivt. Ikke at den fanger mange fluer, kun fire har gått i klisteret hittil, men synet av sine kamerater som lider en klissen sultedød i den søte, gule massen, har gjort at resten av horden har flyktet. De fire likene henger nå oppe til skrekk og advarsel, slik vi har lært var vanlig praksis var på disse kanter i middelalderens inkvisisjon. Der var likene av de religiøse avvikerne riktignok torturert på forhånd, vi er mer humane mot våre fluer enn prestene var mot de vantro på 1500-tallet.
Lørdag 6.10. ankommer vi Lexios, eneste marina til Porto,etter flott seiling i noedvestlig bris og skyfri himmel. Litt shabby marina, første kvelden og påkommende morgen virker ikke kortleseren til toalettene, og det var ikke strøm på brygga. Koselig gammel småby rett ved hvor, etter boka, de beste restaurantene i Porto-området ligger. Finner en meget hyggelig og delikat italiensk restaurant, hvor vi inntar en bedre middag kvelden etter. Mot nordvest er det bygget en ny flott bydel med stor strandpromenade og underjordisk parkering, flotte leilighetskomplekser og lekre forretninger og restauranter. Her er det investert mye penger. Søndagen tar 4 av oss taxi (12 euro) inn til Porto og starter i turist-informasjonen, som vi har erfart er lurt. Her fåes gratis bykart og annen viktig informasjon av engelsktalende betjening. Etterpå trasker vi nedover gjennom de historske kvartalene ned til havnepromenaden som bare er fantastisk. Byen er bratt og har pittoreske hus fra 18-hundretallet som klamrer seg fast til fjellsiden med maleriske smug med klestørk og rikt folkeliv. Tar en kort båttur på elva som viser en gammel og tildels sliten by, hvor mye er forfallent, men som må være regningsvarende å revitalisere med så mange mennesker i byen (200.000 ifølge boka, skal vurdere noen investeringer her med mine partnere i eiendom). På den motsatte elvebredden ligger 7 portvinshus, og vi tar omvisning hos Croft, hvor vi også får smake en 20-åring som er himmelsk i ganen. Kjøper bare med en 3-åring til kveldskosen. Porto gjorde inntrykk som det flotteste bymiljøet hittil på reisen og kan besøkes omigjen, da vi ikke fikk rakk å se noe av de historiske/kunstneriske delene av byen.
Dagen etter tar Elin og Jesper flyet hjem og idet vi setter nesen sydover atter en gang, møter vi RX2-igjen som er på vei inn (sjekk www.prosjektrx2.no) og som skal bli et par dager. Vi skal nå ned til Cascais, som er en ferieby utenfor Lisboa. Kalkulerer min 24 timers seiling, men en frisk norøst sender oss 100 nautiske de første 12 timene. Gennakeren står akkurat og sjøen bygger seg ikke opp før utpå natten, hvorpå vi skifter til spridd genoa for å ha enklere seilføring. Den blåser opp til 11 m/sek om natta og det blir endel rullende sjø. Dette bli litt likt overfarten over atlanteren og vi merker nå at alt løst utstyr i båten må festes/sikres. Gryteskapene skrangler, kopper og glass seiler og klirrer i kjøkkenskapene, og det lille vi har av vann i båten skvalper rundt. Her må en jobb gjøres i neste havn. Vi tar de vanlige 2-timers vaktene i mørket og bøyene til all fiskeredskapen som det er flust av her ute og som vi behendig styrer utenom på dagtid, hører vi dunker i båten om natta. Blir likevel ikke hengende i noen av dem. Ved 8-tiden hører vi noen desperate nødstedte rope "3 x mayday" på VHF`en.
De oppgir ingen posisjon men vi forstår selv på portugisisk at noe alvorlig skjer. Hyling og gråting i bakgrunnen. Masse kommunikasjon med redningssentral og helikopter. Når det værste av radiotrafikk gir seg, prøver vi å anrope Lisboa radio, og senere redningssentralen i Cascais, uten at vi blir hørt eller besvart. Det blir heller ikke sendt ut melding til andre båter, så vi synes kanskje de har et litt dårlig hjelpeapparat hvor mange fiskebåter og turseilere kunne ha bistått med eventuell berging. Når vi om morgenen ankommer marinaen i Cascais har de der ikke hørt noe om redningsaksjonen.
Cascais er en staselig by og har et praktfullt havneanlegg med flere båtutstyrsbutikker, egen Volvo Penta butikk og service, elegante restauranter og butikker i 2 plan i marinaen, vis à vis en gammel maurisk festning. Ligger her med 20 - 30 andre langturseilere, flere skandinavaiske som vi kommer i prat med. Fin strand som Steinar lar seg steke på og hvor han (påstår han) bader. Båt-termometeret viser nå 18 - 19 grader. Vurderer å løfte opp båten for en spyling og sjekk av anoder men det koster nesten 2000 kr (!). Utsetter det til vi kommer i en
rimeligere havn. Tar en kort tur med toget inn til Lisboa og besøker Baixa og Bairro Alto (alle er vel godt kjent i Lissabånn ?). Suser forbi Alcantara hvor vi lå med Christian Radich forrige sommer. Spiser lunsj i den hyggelige Vitamina vegetar-restsauranten under det store
kjøpesenteret mellom bydelene. Om ettermiddagen er det tilbake for å sove ut nattevaktene før vi inntar en sen middag i den hyggelige gågaten i Cascais. Vinden har nå snudd på øst, og vi har 29 grader tørr varm luft om dagen og tilsvarende 20 om natta. Endelig tropevarmen vi har gledet oss til. Dagen etter fikser vi småting på båten, får ordnet endel andre praktiske ting og planlegger å starte tidlig torsdag ned til Sines, en historisk by 60 nautiske lenger syd.
varmt ved land når det kommer litt fralandsvind. Fin marina med flott sanitæranlegg litt unna havnen men veldig hyggelig havnevakt og 24-timers vakthold. Ny vippebro for promenerende ved innløpet til marinaen og det er litt styr hver gang havnevakten også skal betjene denne. Om kvelden kommer RX2 som må ligge på utsiden på en molo da vi tok den siste plassen i havna. Tydelig flere turseilere nå som vi nærmer oss den mere tempererte delen av den liberiske halvøy. Finner en restaurant i gamlebyen om kvelden som har Michelen-merke. Det finner vi underlig, da maten var ganske merkelig og lite delikat. På vei videre i byen viser det seg at flere har samme merke, kanskje bare noe får kjøpt i fagforeningen sin til å lokke turister. Formiddagen etter er gassflaska vi kjøpte i Scottland tom og vi er usikre på hva vi nå gjør. Ifølge bøkene er flaskene ikke standard fra land til land. På en besninstasjon får vi vite at et stort kjøpesenter i nærheten antagelig har nye gassflasker. Vi tar for sikkerhets skyld med den gamle fra Scottland, som vi måtte kjøpe ny regulator til der også. Går 20 min. til det store kjøpesenteret som bl.a. har usedvanlig godt utvalg i mat og vin med store kampanjerabatter. Attpåtil får vi 2 nye gassflasker av sorten vi kjøpte i Scottland og pant for den gamle. Tydeligvis blitt en europa-standard nå. Kommer fullastede og slitne men fornøyde tilbake til båten. (Fikk ikke praiet noen drosje, som reisebøkene sier ikke er vanlig heller i Portugal). Den gamle gassen varte i neste 5 uker takket være den elektriske vannkokeren som er i flittig bruk og som sparer oss for mye gassforbruk til kaffevann og eggkoking. Den gode ladingen vi har er en stor fordel.
De siste dagene fikk vi ufrivillig inn en flokk husdyr som vi ikke blir kvitt. 8 - 10 små husfluer finner vår rullende bopel tydeligvis godluktende og interessant, for når vi jager dem ut cocpit-døra kommer de inn igjen gjennom et vindu. I neste havn, Lexios, finner jeg fluepapir på supermercadoen som nå henger i taket over salongen. Det er veldig effektivt. Ikke at den fanger mange fluer, kun fire har gått i klisteret hittil, men synet av sine kamerater som lider en klissen sultedød i den søte, gule massen, har gjort at resten av horden har flyktet. De fire likene henger nå oppe til skrekk og advarsel, slik vi har lært var vanlig praksis var på disse kanter i middelalderens inkvisisjon. Der var likene av de religiøse avvikerne riktignok torturert på forhånd, vi er mer humane mot våre fluer enn prestene var mot de vantro på 1500-tallet.
Lørdag 6.10. ankommer vi Lexios, eneste marina til Porto,etter flott seiling i noedvestlig bris og skyfri himmel. Litt shabby marina, første kvelden og påkommende morgen virker ikke kortleseren til toalettene, og det var ikke strøm på brygga. Koselig gammel småby rett ved hvor, etter boka, de beste restaurantene i Porto-området ligger. Finner en meget hyggelig og delikat italiensk restaurant, hvor vi inntar en bedre middag kvelden etter. Mot nordvest er det bygget en ny flott bydel med stor strandpromenade og underjordisk parkering, flotte leilighetskomplekser og lekre forretninger og restauranter. Her er det investert mye penger. Søndagen tar 4 av oss taxi (12 euro) inn til Porto og starter i turist-informasjonen, som vi har erfart er lurt. Her fåes gratis bykart og annen viktig informasjon av engelsktalende betjening. Etterpå trasker vi nedover gjennom de historske kvartalene ned til havnepromenaden som bare er fantastisk. Byen er bratt og har pittoreske hus fra 18-hundretallet som klamrer seg fast til fjellsiden med maleriske smug med klestørk og rikt folkeliv. Tar en kort båttur på elva som viser en gammel og tildels sliten by, hvor mye er forfallent, men som må være regningsvarende å revitalisere med så mange mennesker i byen (200.000 ifølge boka, skal vurdere noen investeringer her med mine partnere i eiendom). På den motsatte elvebredden ligger 7 portvinshus, og vi tar omvisning hos Croft, hvor vi også får smake en 20-åring som er himmelsk i ganen. Kjøper bare med en 3-åring til kveldskosen. Porto gjorde inntrykk som det flotteste bymiljøet hittil på reisen og kan besøkes omigjen, da vi ikke fikk rakk å se noe av de historiske/kunstneriske delene av byen.
Dagen etter tar Elin og Jesper flyet hjem og idet vi setter nesen sydover atter en gang, møter vi RX2-igjen som er på vei inn (sjekk www.prosjektrx2.no) og som skal bli et par dager. Vi skal nå ned til Cascais, som er en ferieby utenfor Lisboa. Kalkulerer min 24 timers seiling, men en frisk norøst sender oss 100 nautiske de første 12 timene. Gennakeren står akkurat og sjøen bygger seg ikke opp før utpå natten, hvorpå vi skifter til spridd genoa for å ha enklere seilføring. Den blåser opp til 11 m/sek om natta og det blir endel rullende sjø. Dette bli litt likt overfarten over atlanteren og vi merker nå at alt løst utstyr i båten må festes/sikres. Gryteskapene skrangler, kopper og glass seiler og klirrer i kjøkkenskapene, og det lille vi har av vann i båten skvalper rundt. Her må en jobb gjøres i neste havn. Vi tar de vanlige 2-timers vaktene i mørket og bøyene til all fiskeredskapen som det er flust av her ute og som vi behendig styrer utenom på dagtid, hører vi dunker i båten om natta. Blir likevel ikke hengende i noen av dem. Ved 8-tiden hører vi noen desperate nødstedte rope "3 x mayday" på VHF`en.
De oppgir ingen posisjon men vi forstår selv på portugisisk at noe alvorlig skjer. Hyling og gråting i bakgrunnen. Masse kommunikasjon med redningssentral og helikopter. Når det værste av radiotrafikk gir seg, prøver vi å anrope Lisboa radio, og senere redningssentralen i Cascais, uten at vi blir hørt eller besvart. Det blir heller ikke sendt ut melding til andre båter, så vi synes kanskje de har et litt dårlig hjelpeapparat hvor mange fiskebåter og turseilere kunne ha bistått med eventuell berging. Når vi om morgenen ankommer marinaen i Cascais har de der ikke hørt noe om redningsaksjonen.
Cascais er en staselig by og har et praktfullt havneanlegg med flere båtutstyrsbutikker, egen Volvo Penta butikk og service, elegante restauranter og butikker i 2 plan i marinaen, vis à vis en gammel maurisk festning. Ligger her med 20 - 30 andre langturseilere, flere skandinavaiske som vi kommer i prat med. Fin strand som Steinar lar seg steke på og hvor han (påstår han) bader. Båt-termometeret viser nå 18 - 19 grader. Vurderer å løfte opp båten for en spyling og sjekk av anoder men det koster nesten 2000 kr (!). Utsetter det til vi kommer i en
rimeligere havn. Tar en kort tur med toget inn til Lisboa og besøker Baixa og Bairro Alto (alle er vel godt kjent i Lissabånn ?). Suser forbi Alcantara hvor vi lå med Christian Radich forrige sommer. Spiser lunsj i den hyggelige Vitamina vegetar-restsauranten under det store
kjøpesenteret mellom bydelene. Om ettermiddagen er det tilbake for å sove ut nattevaktene før vi inntar en sen middag i den hyggelige gågaten i Cascais. Vinden har nå snudd på øst, og vi har 29 grader tørr varm luft om dagen og tilsvarende 20 om natta. Endelig tropevarmen vi har gledet oss til. Dagen etter fikser vi småting på båten, får ordnet endel andre praktiske ting og planlegger å starte tidlig torsdag ned til Sines, en historisk by 60 nautiske lenger syd.
fredag 5. oktober 2007
Fra A Coroña til Portugal
Elin, Erik og Jesper ankommer A Coroña søndag og vi tar en kort prat med "ungdommene" i RX2 som ligger i nabomarinaen. De har stadig ting under reparasjon og mistenker at det er lekkasjer hele veien rundt mellom dekk og skrog som gjør at det står vann i mange skott sår det går vann over dekk. De tar det imidlertid med humor og fatning.
Videre fra A Coroña tar Hans og Steinar båten videre mot Camarinas, som skal være en idyllisk liten by som flere har som alternativ til A Coroña, etter overfarten fra Biscaya. Vi syntes den var ganske kjedelig med det meste av fasiliteter stengt. Fin marina dog, med hyggelig bar.
Elin, Jesper og Erik tar bussen fra A Coroña et par timer for å besøke Santiago De Compostilla, som er en historisk og religiøs by som i middelalderen var pilgrimsby nr. tre etter Jerusalem og Roma. Hit går vandringsveier fra mange kanter, den mest kjente går fra Bilbao ved franskegrensen. Vi ser flere sårbente katolikker med vandrestav hangle inn på nærmeste bar. De kjøper avlat i flytende form og ser salige ut. Byen har imidlertid en fantastisk katedral fra 1100-tallet og en rekke historiske bygninger omkring. Det øvrige av byen er imidlertid en moderne middelstor by.
Inntrykket fra bussen, som tar "melkeruta", er at velstanden i landsdelen er stor og levestandarden ikke står særlig tilbake fra den skandinaviske. Søppelet langs veiene er nesten borte, og folk steller hus og haver. Vi tar bussen videre til Camarinas, gjennom store parker med vindmøller, for å møte mannskapet med båten og de ankommer litt slitne etter å ha hatt liten kuling imot nesten hele veien. Bølgene er imidlertid lange og det "banker" ikke å gå i motsjø som hjemme.
Dagen etter opprinner med lettere vind og vi motorseiler 6 timer til byen Portosin som får skryt i havneboka. Det er også en fin by med en imponerende marina med alle fasiliteter, og vi er som vanlig eneste gjest. Flotte strender omkranser byen, men det er vanskelig å finne middagsrestauranter. Vi har etterhvert funnet ut at vår norske døgnrytme passer dårlig inn med den lokale siestaen. Når vi anløper havn i 5 - 6-tiden, skrubbsultne, er alt stengt, og middagsrestaurantene åpner ikke før i 8-tiden, om de i det hele tatt holder åpent så sent i sesongen. Vi har derfor lagt om måltidene slik at vi spier en varm lunsj i båten i 2-4 tiden og heller tar en enklere byrunde på kvelden og spiser noe enkelt (og drikker godt, selvsagt). Ettermiddagen blir behagelig varm og dagen etter blåser det fralandsvind nesten hele veien til neste by Sanxenxon, som er en ferieby slik de fleste vil ønske å se, stor flott strand og strandpromenade, masse barer og flotte butikker og en marina som setter selveste Aker Brygge i skyggen. Til alt overmål får vi halv havneavgift etter 1. oktober og betaler her laveste hittil med 12 Euro, og det for lekkert våtromsanlegg og gratis internett. Riktignok ingen andre gjester der. Citroén har nettopp hat utstilling her og vi inspiserer en ny SUV de kaller "Crosser" som ser flott ut.
Dagen etter skal vi bare 3 timer til neste havn og Steinar tar en time på stranda og påstår han badet to ganger i det 16 graders men ellers fine vannet. P.g.a siestaen som vi stadig glemmer får vi ikke igjen depositumet for nøkler før kl. 16.00 men da er det til gjengjeld 25 graders luft og vi motrer i steikende sol sydover. Passerer en lekker "sydhavsøy" på veien, Islas Cies, som kunne vært tatt rett ut av Pirates of Carrabian med en lekker strand i disig sol. Tar oss ikke tid til å stoppe, men går til Bayona som også er en anbefalt by mot grensen til Portugal. Ankommer her i 18-tiden om kvelden etter å ha fortært Elins kjøttkaker på veien. Byen var første anløp for Colombus etter hans oppdagelse av Amerika, og de er tydeligvis svært stolte av det. En flott festning med turvei rundt på halvøya utenfor byen og flere digre marinaer. Her vil de ha 41 Euro i havneavgift, men lar seg prutte ned til 33 etter litt argumentering om hva vi har betalt nordenfor. På stolpene er det 3-fas-kontakter så vi får ikke landstrøm heller.
Drar videre neste morgen under samme varme, skyfrie himmel og vindstille. Butikken i marinaen hadde pakningsettet vi har sett etter for doen, men etter 15 minutters leting klarer de ikke å finne prisen så vi må tilslutt dra uten. Den er imidlertid standard og regner med å finne den langre syd. (Vi trenger ny tilbakslagsventil, som lekker septikvannet tilbake i potta). Dunker nedover mot Portugal i den disige luften og ser småbyer passerer langs land hele veien. Har omsider følge med 3 andre båter som skal samme veien. Målet idag er Viana Do Castelo som er en anbefalt havn i en litt større by.
Videre fra A Coroña tar Hans og Steinar båten videre mot Camarinas, som skal være en idyllisk liten by som flere har som alternativ til A Coroña, etter overfarten fra Biscaya. Vi syntes den var ganske kjedelig med det meste av fasiliteter stengt. Fin marina dog, med hyggelig bar.
Elin, Jesper og Erik tar bussen fra A Coroña et par timer for å besøke Santiago De Compostilla, som er en historisk og religiøs by som i middelalderen var pilgrimsby nr. tre etter Jerusalem og Roma. Hit går vandringsveier fra mange kanter, den mest kjente går fra Bilbao ved franskegrensen. Vi ser flere sårbente katolikker med vandrestav hangle inn på nærmeste bar. De kjøper avlat i flytende form og ser salige ut. Byen har imidlertid en fantastisk katedral fra 1100-tallet og en rekke historiske bygninger omkring. Det øvrige av byen er imidlertid en moderne middelstor by.
Inntrykket fra bussen, som tar "melkeruta", er at velstanden i landsdelen er stor og levestandarden ikke står særlig tilbake fra den skandinaviske. Søppelet langs veiene er nesten borte, og folk steller hus og haver. Vi tar bussen videre til Camarinas, gjennom store parker med vindmøller, for å møte mannskapet med båten og de ankommer litt slitne etter å ha hatt liten kuling imot nesten hele veien. Bølgene er imidlertid lange og det "banker" ikke å gå i motsjø som hjemme.
Dagen etter opprinner med lettere vind og vi motorseiler 6 timer til byen Portosin som får skryt i havneboka. Det er også en fin by med en imponerende marina med alle fasiliteter, og vi er som vanlig eneste gjest. Flotte strender omkranser byen, men det er vanskelig å finne middagsrestauranter. Vi har etterhvert funnet ut at vår norske døgnrytme passer dårlig inn med den lokale siestaen. Når vi anløper havn i 5 - 6-tiden, skrubbsultne, er alt stengt, og middagsrestaurantene åpner ikke før i 8-tiden, om de i det hele tatt holder åpent så sent i sesongen. Vi har derfor lagt om måltidene slik at vi spier en varm lunsj i båten i 2-4 tiden og heller tar en enklere byrunde på kvelden og spiser noe enkelt (og drikker godt, selvsagt). Ettermiddagen blir behagelig varm og dagen etter blåser det fralandsvind nesten hele veien til neste by Sanxenxon, som er en ferieby slik de fleste vil ønske å se, stor flott strand og strandpromenade, masse barer og flotte butikker og en marina som setter selveste Aker Brygge i skyggen. Til alt overmål får vi halv havneavgift etter 1. oktober og betaler her laveste hittil med 12 Euro, og det for lekkert våtromsanlegg og gratis internett. Riktignok ingen andre gjester der. Citroén har nettopp hat utstilling her og vi inspiserer en ny SUV de kaller "Crosser" som ser flott ut.
Dagen etter skal vi bare 3 timer til neste havn og Steinar tar en time på stranda og påstår han badet to ganger i det 16 graders men ellers fine vannet. P.g.a siestaen som vi stadig glemmer får vi ikke igjen depositumet for nøkler før kl. 16.00 men da er det til gjengjeld 25 graders luft og vi motrer i steikende sol sydover. Passerer en lekker "sydhavsøy" på veien, Islas Cies, som kunne vært tatt rett ut av Pirates of Carrabian med en lekker strand i disig sol. Tar oss ikke tid til å stoppe, men går til Bayona som også er en anbefalt by mot grensen til Portugal. Ankommer her i 18-tiden om kvelden etter å ha fortært Elins kjøttkaker på veien. Byen var første anløp for Colombus etter hans oppdagelse av Amerika, og de er tydeligvis svært stolte av det. En flott festning med turvei rundt på halvøya utenfor byen og flere digre marinaer. Her vil de ha 41 Euro i havneavgift, men lar seg prutte ned til 33 etter litt argumentering om hva vi har betalt nordenfor. På stolpene er det 3-fas-kontakter så vi får ikke landstrøm heller.
Drar videre neste morgen under samme varme, skyfrie himmel og vindstille. Butikken i marinaen hadde pakningsettet vi har sett etter for doen, men etter 15 minutters leting klarer de ikke å finne prisen så vi må tilslutt dra uten. Den er imidlertid standard og regner med å finne den langre syd. (Vi trenger ny tilbakslagsventil, som lekker septikvannet tilbake i potta). Dunker nedover mot Portugal i den disige luften og ser småbyer passerer langs land hele veien. Har omsider følge med 3 andre båter som skal samme veien. Målet idag er Viana Do Castelo som er en anbefalt havn i en litt større by.
mandag 24. september 2007
A Coroña
Ja, den heter faktisk A Coroña. Vi drar tidlig fra Vivero fredag morgen og får lett motving og gamle lange dønningerm men ankommer om ettermiddagen til den store marinaen hvor de i strid med havnebøkene ikke selger diesel. Vi må rundt til den andre marinaen. Nå er det imidlertid lavvann og veldig drag i sjøen. vi kan ikke ligge ved steinbrygga og dieselpumpa har ikke lang nok slange til at vi kan ligge ved flytebrygga. Mangler 2 meter. Vi må isteden løpe og fylle 10-literstankene som vi har 8 av frem og tilbake. Får fylt tilsammen 209 liter og regner ut et forbruk på 2,95 liter pr. time. Ikke verst ved 6 knops fart.
A Corona er en storby endel større enn Oslo og marinaen ligger rett inn fra "placa major " og alle gågatene. Disse er fulle av folk om kveldene som fyller flere hundre restauranter. Tar litt sightseeing lørdagen og Erik må deretter hejmover noen dager for møter i Oslo og Vilnius. Kommer derfor med flere leserbrev etter dette.
A Corona er en storby endel større enn Oslo og marinaen ligger rett inn fra "placa major " og alle gågatene. Disse er fulle av folk om kveldene som fyller flere hundre restauranter. Tar litt sightseeing lørdagen og Erik må deretter hejmover noen dager for møter i Oslo og Vilnius. Kommer derfor med flere leserbrev etter dette.
fredag 21. september 2007
Viviero
Torsdag går vi fra byen Tapia videre en kort etappe mot Viveiro som er siste overnatting før La Coroña.
Hadde en hviledag i Gijon for å handle inn endel ting og sende mail. Endte isteden opp med en lang spasertur mens det var siesta (stengte butikker) så vi måtte dra neste morgen med mye ugjort. Mangler noen småting til båten. Det var et stort serviceanlegg der for båter som ikke kunne hjelpe oss. Lagde lunsj i båten og spiste en lettere middag om kvelden på en fiskerestaurant ved kaia. Handlet inn noen gode viner som Hans fant i en dagl.vare. Disse to kveldene har vi vært på vinbarer, som de har flere steder. De har veldig godt utvalg og vi får servert viner til mellom 10 og 15 euro som overgår det meste under kr. 150,- på polet. Hyggelig og godt men lite folk ute. Dro altså videre Gijon onsdag morgen, måtte vente til 9 for å få ut depositumet for nøkler til porten. Ankom Tapia kl. 17.30. Strålende sol og utpå dagen endelig skikkelig sommervarmt så vi solte oss i shorts på dekk. Fortsatt bare 15 grader i vannet, så da østavinden kom kl. 12 var det ganske kald luft. vinden dro seg opp i 10 m/sek og vi skiftet etterhvert ut gennaker med storseil og spridd genoa. Iskaldt på ryggen og solbrent på magen. Samme været har vi idag torsdag, bare mindre vind.
Tapia er en typisk ferieby med flotte strender mellom klippene hvor det bl.a. arrangeres mesterskap i bølgesurfing om sommeren. Ferieby betyr derfor at det meste er stengt og lukket, og vi er igjen alene som turistbåt i havna. Når folk ser nasjonaliteten hilser de men ikke noe mer, ingen snakker engelsk. Fikk ligge på den beste brygga (m/kran og dieselpumpe) og med lange fortøyningstau gikk det fint trass i tidevannet på 3 meter. Stille natt, men om kvelden var "halve byen" rundt oss på brygga og stangfisket noe som så ut som blank sild. Ganske livlig, men språkbarrieren gjør kommunikasjonen kort. Mine gloser fra spanskkurset i vinter gjør at jeg kan si litt, men forstår lite av alt "babbelet" de svarer. Handlet på supern, middag i båten og en rødvin på havnekneipa, hvor de forøvrig hadde en imponerende samling av gammel skotsk whiskey. Etter å ha blitt litt kjent med denne drikken i Oban, hadde baren noen riktig gamle skatter fra stedene vi passerte 14 dager siden, men de var selvsagt ikke til salgs. Var det ekte vare på flaskene, satt de antagelig på verdier de ikke var klar over. Gikk en flott spasertur langs strendene i morges før vi la fra kai i strålende vær og lett nordavind, men ganske iskaldt.
Litt om dagliglivet om bord.
Formalitetene ved ankomst er annerledes enn jeg forventet. Trodde vi måtte sjekke inn med imigrasjon, toll, osv. i nye land. Havnekontoret i Frazerburg, Scotland ville ha passasjerliste og passnumre. Det var alt. I Irland måtte vi ikke gjøre noe. Ikke i Frankrike heller. Heller ikke i Spania var det nødvendig med imigrasjon/pass eller tollklarering. Europa er blitt som å seile i skandinavia.
Har etterhvert skjønt at vi er sent ute på denne turen. Turistbåtsesongen avsluttes primo september, og siden Cork Yachtclub har marinaene vært ubetjente og vi har ikke betalt havneavgifter annet enn i Gijon, hvor det var 3 - 4 andre båter på vei østover. Det er noen få andre franske/spanske båter i marinaene, og ingen til sjøs. Folk på land er høflige og ordentlige og svarer på henvendelser, men overser oss "turister". Sjeldent at noen snakker litt engelsk, selv ikke på barene. Det er derfor blitt litt ensomt etterhvert, og vi gleder oss til La Coroña, hvor vi håper å finne andre seilere å utvesle erfaringer med og kanskje treffe andre ARC-seilere. Har fått kontakt igjen med RX2 (sjekk Seilmagasinet) som nå er på vei over Biscaya etter motortrøbbel og to uker i Southampton (de hadde ny motor så vi undres på hva som var galt). Håper å treffe dem i La Coroña.
Til frokost er det eggogbacon når vi ligger i havn, og brødmat til sjøs. Baconet her er rene indrefileten,og kveldsnacksen er "muggoster" og Serrano-skinke med en bedre rødvin. Til middag er vi blitt noen støvere på gryteretter med kjøttdeig eller kyllingfilet, og i mye sjøgang steker vi noen av de lokale pølsene (som er sterke og knallgode) med pommes frites eller potetstappe. Øl til pølser og hvitvin/rødvin til det meste annet. Finner noen veldig gode viner til bare 3 euro (25 kr) på supermercadoene, som forøvrig har veldig bra utvalg i mat og flotte oste- og kjøttdisker. Har holdt oss unna den lokale fisken foreløpig. Har med brødbakemaskin og masse melblandinger, men sparer dette til de lengre etapppene. Brunt eller "tungt" brød er det imidlertid vanskeligere å finne nå etter Irland. Tar enkelte middager på restaurant, men prøver å holde reisekassa på et lavt nivå da ikke alle har så mye å rutte med nå. Alt teknisk på kjøkken og med vann funker bra. Den norske gassflaska gikk tom i Irland. KJøpte ny flaske m/regulator der, som fortsatt har endel igjen, da vi har vannkoker på konverterstrøm (230V) og ikke baker brød. Regner med den bør holde til Grand Canari. Doen trenger en ny tilbakeslagsventil, og etter at hans renset pumpemembranet som gikk litt tregt, fungerer den fortsatt helt fint. Har brukt slepegeneratoren på neon av seiletappene og den er geial. Helt stille og gir over 10 Ampere i 7 knops fart, som er mer enn vi vanligvis forbruker. Kan ikke måle noen fartsreduksjon. Vindgeneratoren gir litt mindre strøm og støyer litt, men fungerer ellers helt fint den også. Etter å ha satt inn ny programchip og kalibrert autopiloten på nytt ser den ut til å fungere bedre enn før. Spent på om den fikser spinnaker og mye sjø, har ikke fått testet dette enda, men gikk bra med gennaker i 8 m/sek.
Trådløst internett finnes i alle større marinaer men koster litt for bruk. Satlittelefonen fungerer fint med mail og SMS men koster også litt.
Tydelig at den økonomiske veksten her har vært høy de senere årene. Ungdommene kjører rundt i fine biler, går i merkeklær og prater i mobil, omtrent som hjemme. Byene er stort sett frie for søppel, og det bygges og rehabiliteres overalt. Utvendige ting som benker, søppelkasser og rekkverk veldig mye i rustfritt stål og granitt, så byene har et preg av velstand. Bilparken også ganske ny men for det meste små biler.
Seiling er tydeligvis ikke så veldig popuært på denne litt værharde kysten, og det er for det meste store båter vi ser i havnene. Lite jolleseiling. Mange små fiskebåter som drar ut ved soloppgang og rikelig med teiner og garn på grunt vann.
Stemningen stiger med utetemperaturen og vi gleder oss til å få besøk av Elin og Jesper i høstferien. Håper været holder seg til da.
20.09.07 kl. 13.55.
VIVIERO
Fant denne havnen som passende stoppested nr. én mot La Coroña, da den har en stor marina og by med litt størrelse, etter Tapia. Vi seiler inn en liten fjord og gjennom en moderne fiskehavn inn til marinaen som har litt størrelse. Det ligger to engelske båter der som kom inn litt før oss. Vi ser etter en dieselpumpe på veien inn for vi har bare kvart tank og det er ytterligere 62 nm til La Coroña. Tar til slutt en bås ved engelskmennene som virker hyggelige. Havnekontoret er bare ei lita brakke med en pussig vaktmann som ikke hadde på VHF´en heller. Det koster 24 euro natten inkl vann og strøm, men det viser seg at de ikke har noen andre servicetilbud til gjester, ikke engang en dieselpumpe. Han skal imidlertid ringe den lokale bensinstasjonen og få dem ut, ettersom vi og den engelske cabincruiseren skal ha tilsammen over 400 liter. Etter middag i båten finner vi engelskmannen i full gang med å fylle diesel fra store kanner som ble levert uten at han varslet oss. Han fant vel ut at de trengte den mer enn oss seilere. Skipperen i Moody 45 ved siden av oss har med kone og bikkje. De skal til middelhavet og har fulgt hele kysten nedover p.g.a. bikkja. Han var liteimponert over franskekysten, "when you´ve seen one sanddune, you´ve seen them all" var hans konklusjon. På spanskekysten er det ihvertfall noe å se på sier han lakonisk. De får imidlertid besøk senere på kvelden. Vi tar en tur i den gamle byen som er hyggelig og full av familieliv og tar en cappuchino på en gateresturant. Drar innom supern på vei tilbake og legger oss tidlig da vi vil tidlig inn til La Coroña dagen etter.
Rett før sengetid ringer et rølpete kompislag fra Asker, som i høy stemning minner meg på at vi skal på ryggsekktur i Marokko om 14 dager og vil forsikre seg om at vi da er der nede, og om de kan overnatte i båten. Joda, vi har sovet 9 her en på Hovdan Skagen, så det skal gå bra. Regner med at utenfor Saharaørkenen er det trolig mest behagelig å sove ute på dekk.
Fredagen opprinner med fint vær og lett vind fra sydvest, i strid med grib-filene fra grib.us. Disse har vist seg forbausende pålitelige helt til nå, nesten å stille klokka etter hva gjelder vindstyrke og -retning. Finner ingen dieselpumpe i fiskehavna heller og fyller over 20 liter fra kanner fylt hjemme. Det skal holde om vi må motre hele veien. Det må vi også for sydvesten står med 2 - 3 m/sek hele veien og morgensola går etterhvert over i tåkedis. Vanntemperaturen er nå nede i 13,5 grader (!), noe vi ikke har funnet noen forklaring på, med tanke på de 20,5 som vi hadde midt i Biscaya. Iskald vind langs vannet men varmt og fint i byene langs denne nordkysten. På veien passerer vi to seilere lenger ute med samme kurs, og en på vei til Frankrike. Nå dundrer vi mot La Coroña hvor "alle" langturseilere drar innom, og håper å treffe noen kjente der.
21.09.07 kl. 15.00.
Hadde en hviledag i Gijon for å handle inn endel ting og sende mail. Endte isteden opp med en lang spasertur mens det var siesta (stengte butikker) så vi måtte dra neste morgen med mye ugjort. Mangler noen småting til båten. Det var et stort serviceanlegg der for båter som ikke kunne hjelpe oss. Lagde lunsj i båten og spiste en lettere middag om kvelden på en fiskerestaurant ved kaia. Handlet inn noen gode viner som Hans fant i en dagl.vare. Disse to kveldene har vi vært på vinbarer, som de har flere steder. De har veldig godt utvalg og vi får servert viner til mellom 10 og 15 euro som overgår det meste under kr. 150,- på polet. Hyggelig og godt men lite folk ute. Dro altså videre Gijon onsdag morgen, måtte vente til 9 for å få ut depositumet for nøkler til porten. Ankom Tapia kl. 17.30. Strålende sol og utpå dagen endelig skikkelig sommervarmt så vi solte oss i shorts på dekk. Fortsatt bare 15 grader i vannet, så da østavinden kom kl. 12 var det ganske kald luft. vinden dro seg opp i 10 m/sek og vi skiftet etterhvert ut gennaker med storseil og spridd genoa. Iskaldt på ryggen og solbrent på magen. Samme været har vi idag torsdag, bare mindre vind.
Tapia er en typisk ferieby med flotte strender mellom klippene hvor det bl.a. arrangeres mesterskap i bølgesurfing om sommeren. Ferieby betyr derfor at det meste er stengt og lukket, og vi er igjen alene som turistbåt i havna. Når folk ser nasjonaliteten hilser de men ikke noe mer, ingen snakker engelsk. Fikk ligge på den beste brygga (m/kran og dieselpumpe) og med lange fortøyningstau gikk det fint trass i tidevannet på 3 meter. Stille natt, men om kvelden var "halve byen" rundt oss på brygga og stangfisket noe som så ut som blank sild. Ganske livlig, men språkbarrieren gjør kommunikasjonen kort. Mine gloser fra spanskkurset i vinter gjør at jeg kan si litt, men forstår lite av alt "babbelet" de svarer. Handlet på supern, middag i båten og en rødvin på havnekneipa, hvor de forøvrig hadde en imponerende samling av gammel skotsk whiskey. Etter å ha blitt litt kjent med denne drikken i Oban, hadde baren noen riktig gamle skatter fra stedene vi passerte 14 dager siden, men de var selvsagt ikke til salgs. Var det ekte vare på flaskene, satt de antagelig på verdier de ikke var klar over. Gikk en flott spasertur langs strendene i morges før vi la fra kai i strålende vær og lett nordavind, men ganske iskaldt.
Litt om dagliglivet om bord.
Formalitetene ved ankomst er annerledes enn jeg forventet. Trodde vi måtte sjekke inn med imigrasjon, toll, osv. i nye land. Havnekontoret i Frazerburg, Scotland ville ha passasjerliste og passnumre. Det var alt. I Irland måtte vi ikke gjøre noe. Ikke i Frankrike heller. Heller ikke i Spania var det nødvendig med imigrasjon/pass eller tollklarering. Europa er blitt som å seile i skandinavia.
Har etterhvert skjønt at vi er sent ute på denne turen. Turistbåtsesongen avsluttes primo september, og siden Cork Yachtclub har marinaene vært ubetjente og vi har ikke betalt havneavgifter annet enn i Gijon, hvor det var 3 - 4 andre båter på vei østover. Det er noen få andre franske/spanske båter i marinaene, og ingen til sjøs. Folk på land er høflige og ordentlige og svarer på henvendelser, men overser oss "turister". Sjeldent at noen snakker litt engelsk, selv ikke på barene. Det er derfor blitt litt ensomt etterhvert, og vi gleder oss til La Coroña, hvor vi håper å finne andre seilere å utvesle erfaringer med og kanskje treffe andre ARC-seilere. Har fått kontakt igjen med RX2 (sjekk Seilmagasinet) som nå er på vei over Biscaya etter motortrøbbel og to uker i Southampton (de hadde ny motor så vi undres på hva som var galt). Håper å treffe dem i La Coroña.
Til frokost er det eggogbacon når vi ligger i havn, og brødmat til sjøs. Baconet her er rene indrefileten,og kveldsnacksen er "muggoster" og Serrano-skinke med en bedre rødvin. Til middag er vi blitt noen støvere på gryteretter med kjøttdeig eller kyllingfilet, og i mye sjøgang steker vi noen av de lokale pølsene (som er sterke og knallgode) med pommes frites eller potetstappe. Øl til pølser og hvitvin/rødvin til det meste annet. Finner noen veldig gode viner til bare 3 euro (25 kr) på supermercadoene, som forøvrig har veldig bra utvalg i mat og flotte oste- og kjøttdisker. Har holdt oss unna den lokale fisken foreløpig. Har med brødbakemaskin og masse melblandinger, men sparer dette til de lengre etapppene. Brunt eller "tungt" brød er det imidlertid vanskeligere å finne nå etter Irland. Tar enkelte middager på restaurant, men prøver å holde reisekassa på et lavt nivå da ikke alle har så mye å rutte med nå. Alt teknisk på kjøkken og med vann funker bra. Den norske gassflaska gikk tom i Irland. KJøpte ny flaske m/regulator der, som fortsatt har endel igjen, da vi har vannkoker på konverterstrøm (230V) og ikke baker brød. Regner med den bør holde til Grand Canari. Doen trenger en ny tilbakeslagsventil, og etter at hans renset pumpemembranet som gikk litt tregt, fungerer den fortsatt helt fint. Har brukt slepegeneratoren på neon av seiletappene og den er geial. Helt stille og gir over 10 Ampere i 7 knops fart, som er mer enn vi vanligvis forbruker. Kan ikke måle noen fartsreduksjon. Vindgeneratoren gir litt mindre strøm og støyer litt, men fungerer ellers helt fint den også. Etter å ha satt inn ny programchip og kalibrert autopiloten på nytt ser den ut til å fungere bedre enn før. Spent på om den fikser spinnaker og mye sjø, har ikke fått testet dette enda, men gikk bra med gennaker i 8 m/sek.
Trådløst internett finnes i alle større marinaer men koster litt for bruk. Satlittelefonen fungerer fint med mail og SMS men koster også litt.
Tydelig at den økonomiske veksten her har vært høy de senere årene. Ungdommene kjører rundt i fine biler, går i merkeklær og prater i mobil, omtrent som hjemme. Byene er stort sett frie for søppel, og det bygges og rehabiliteres overalt. Utvendige ting som benker, søppelkasser og rekkverk veldig mye i rustfritt stål og granitt, så byene har et preg av velstand. Bilparken også ganske ny men for det meste små biler.
Seiling er tydeligvis ikke så veldig popuært på denne litt værharde kysten, og det er for det meste store båter vi ser i havnene. Lite jolleseiling. Mange små fiskebåter som drar ut ved soloppgang og rikelig med teiner og garn på grunt vann.
Stemningen stiger med utetemperaturen og vi gleder oss til å få besøk av Elin og Jesper i høstferien. Håper været holder seg til da.
20.09.07 kl. 13.55.
VIVIERO
Fant denne havnen som passende stoppested nr. én mot La Coroña, da den har en stor marina og by med litt størrelse, etter Tapia. Vi seiler inn en liten fjord og gjennom en moderne fiskehavn inn til marinaen som har litt størrelse. Det ligger to engelske båter der som kom inn litt før oss. Vi ser etter en dieselpumpe på veien inn for vi har bare kvart tank og det er ytterligere 62 nm til La Coroña. Tar til slutt en bås ved engelskmennene som virker hyggelige. Havnekontoret er bare ei lita brakke med en pussig vaktmann som ikke hadde på VHF´en heller. Det koster 24 euro natten inkl vann og strøm, men det viser seg at de ikke har noen andre servicetilbud til gjester, ikke engang en dieselpumpe. Han skal imidlertid ringe den lokale bensinstasjonen og få dem ut, ettersom vi og den engelske cabincruiseren skal ha tilsammen over 400 liter. Etter middag i båten finner vi engelskmannen i full gang med å fylle diesel fra store kanner som ble levert uten at han varslet oss. Han fant vel ut at de trengte den mer enn oss seilere. Skipperen i Moody 45 ved siden av oss har med kone og bikkje. De skal til middelhavet og har fulgt hele kysten nedover p.g.a. bikkja. Han var liteimponert over franskekysten, "when you´ve seen one sanddune, you´ve seen them all" var hans konklusjon. På spanskekysten er det ihvertfall noe å se på sier han lakonisk. De får imidlertid besøk senere på kvelden. Vi tar en tur i den gamle byen som er hyggelig og full av familieliv og tar en cappuchino på en gateresturant. Drar innom supern på vei tilbake og legger oss tidlig da vi vil tidlig inn til La Coroña dagen etter.
Rett før sengetid ringer et rølpete kompislag fra Asker, som i høy stemning minner meg på at vi skal på ryggsekktur i Marokko om 14 dager og vil forsikre seg om at vi da er der nede, og om de kan overnatte i båten. Joda, vi har sovet 9 her en på Hovdan Skagen, så det skal gå bra. Regner med at utenfor Saharaørkenen er det trolig mest behagelig å sove ute på dekk.
Fredagen opprinner med fint vær og lett vind fra sydvest, i strid med grib-filene fra grib.us. Disse har vist seg forbausende pålitelige helt til nå, nesten å stille klokka etter hva gjelder vindstyrke og -retning. Finner ingen dieselpumpe i fiskehavna heller og fyller over 20 liter fra kanner fylt hjemme. Det skal holde om vi må motre hele veien. Det må vi også for sydvesten står med 2 - 3 m/sek hele veien og morgensola går etterhvert over i tåkedis. Vanntemperaturen er nå nede i 13,5 grader (!), noe vi ikke har funnet noen forklaring på, med tanke på de 20,5 som vi hadde midt i Biscaya. Iskald vind langs vannet men varmt og fint i byene langs denne nordkysten. På veien passerer vi to seilere lenger ute med samme kurs, og en på vei til Frankrike. Nå dundrer vi mot La Coroña hvor "alle" langturseilere drar innom, og håper å treffe noen kjente der.
21.09.07 kl. 15.00.
tirsdag 18. september 2007
Dag 2 over Biscaya
Dag to gikk som forventet, fortsatt ikke seilvind og midt på dagen oppdager vi at termometeret viser over 20 graders vann, så vi tar en stopp og bader i herlig knallblått vann. Når vi dykker under båten, ser det nesten ut som lyset kommer underifra. (Der nede er det nesten 5000 meter ned til bunnen.) Herlig avbrekk fra motorduren.
Natten etter er det ingen andre båter å se, vi er nok i den øde delen, og ingen trawler på 5000 meters dyp, eller er det bare disen ? Om morgenen kommer nordvensten som bestilt og vi seiler de siste timene inn. Vi speider etter land, som vi nå burde ha sett men oppdager tåke langs land og på radaren ser vi endel ekko utenfor byen som viser seg å være oppankrede tankbåter. Tåka letter heldigvis før vi entrer marinanen som ved lavvann har innseiling på 2 - 3 meters dybde. Vi er to timer etter lavvann og måler 4 meter. Får testet spanskkurseten på VHF`en når vi kaller opp marinaen. Ifølge havneboka snakker de bare spansk. Når jeg ankommer kontoret etterpå spør damen "shall we speak english, or do you want to practice your spanish ?". Vel vel.
Natten etter er det ingen andre båter å se, vi er nok i den øde delen, og ingen trawler på 5000 meters dyp, eller er det bare disen ? Om morgenen kommer nordvensten som bestilt og vi seiler de siste timene inn. Vi speider etter land, som vi nå burde ha sett men oppdager tåke langs land og på radaren ser vi endel ekko utenfor byen som viser seg å være oppankrede tankbåter. Tåka letter heldigvis før vi entrer marinanen som ved lavvann har innseiling på 2 - 3 meters dybde. Vi er to timer etter lavvann og måler 4 meter. Får testet spanskkurseten på VHF`en når vi kaller opp marinaen. Ifølge havneboka snakker de bare spansk. Når jeg ankommer kontoret etterpå spør damen "shall we speak english, or do you want to practice your spanish ?". Vel vel.
søndag 16. september 2007
Kryssing av det beryktede Biskaya i midten av september.
Vi ble advart av flere om denne overfarten. Nå er vi halveis. Er vi
blitt skremt ? Nei. Vi kan ved selvsyn avsanne det dårlige ryktet. Her
ute er det konstant havblikk, ingen farlige sjøer, lys fra andre båter
rundt oss hele natten, skyfri himmel og varmt. De andre har prøvd å lure
oss !
Stadig delfinflokker rundt båten. Når vi sitter i cocpit er de på siden
av oss, går vi fram i baugen ligger de og krysser under oss. De vet
nok at vi er her. Hører pustingen i mørket. Ser også stadig hvalrygger
som skjærer overflaten, men de holder seg på litt avstand.
Håper på litt vestavind den sistse delen av turen, så vi ihvertfall kan
ha storseilet oppe. Går med "økonomifart", 1400 omdr. motor som gir
akkurat 6 knop. Da kan vi gå 70 timer på en full tank. Men det gjør vi
jo ikke ......
Beregnet ankomst Gijon midt på nordkysten mandag en gang før solnedgang
med denne farten.
blitt skremt ? Nei. Vi kan ved selvsyn avsanne det dårlige ryktet. Her
ute er det konstant havblikk, ingen farlige sjøer, lys fra andre båter
rundt oss hele natten, skyfri himmel og varmt. De andre har prøvd å lure
oss !
Stadig delfinflokker rundt båten. Når vi sitter i cocpit er de på siden
av oss, går vi fram i baugen ligger de og krysser under oss. De vet
nok at vi er her. Hører pustingen i mørket. Ser også stadig hvalrygger
som skjærer overflaten, men de holder seg på litt avstand.
Håper på litt vestavind den sistse delen av turen, så vi ihvertfall kan
ha storseilet oppe. Går med "økonomifart", 1400 omdr. motor som gir
akkurat 6 knop. Da kan vi gå 70 timer på en full tank. Men det gjør vi
jo ikke ......
Beregnet ankomst Gijon midt på nordkysten mandag en gang før solnedgang
med denne farten.
lørdag 15. september 2007
Bretange
En rask melding fra etter Engelske kanal
Passerte kanalen i fint vær men mot kvelden kom en front fra nord og kl. 10.00 var det stappmørkt. P.g.a tidevannet gikk vi på utsiden av Isle D`Oussant og fikk krafit strøm og strømsjø som sendte båten i alle retninger. autopiloten skjønte ingenting av dette og vi måtte handstyre. Franskemenne bruker ikke sektorer på fyrene og har attpåtil lik karakteristikk på lykter i nærheten av hverandre. Plundret derfor litt før vi fant veien rundt. Tidevannsforskjellen her er 7 meter. Vinden løyet utpå kvelden og vi motret i 6,5 timer inn til småbyen Camaret la Mer som har en 24H-havn. Ankom 03.30 og køyet. Våknet til stille småregn som nå kl. 15.00 har lettet og sola titter fram.
Dårlig med vind i Biscaya de neste 2 døgn, men vi går likevel i ettermiddag da været forøvrig er sol nesten helt ned til Spania. Hyggeligere om natten med stjerneklart. Vi har drivstoff til eventuelt å motre hele veien. Fra Irland var det 250 Nm hit som gikk på 1 og 3/4 døgn. Samme avstand ned til Gijon, som vi regner å ankomme mandag ettermiddag hvis vi får våre 5 m/sek på låringa, som fra Irland. Noen av værsidene antyder dette.
Au revoir !
Mot Biscaia
Tror forrige reisebrev gikk omtrent til Crosshaven utenfor Cork,før dette Dunbar East utenfor Watford, hvor jeg fikk swendt en blogg. Vi ankom Crosshaven om ettermiddagen og spiste stekt selvfisket makrell med agurksalat og poteter, men innkjøpt sjokoladekake til dessert. Crosshaven er småbåthavna til Cork (som er på størrelse litt under Oslo), med 4 marinaer, diverse verksteder og serviceanlegg for båter. Vi får plass i Royal Cork Yacht Club, som innledningsvis ser formell og dyr ut, men som viser seg å være middels i pris (32 Euro pr. natt), ha fin restaurant og bar, bra dusj/garderobeanlegg og hyggelig betjening. Eneste minus er at de har byens eneste trådløse internett, som viste seg ikke å fungere før rett før vi dro igjen. Derfor litt dålige meldinger fra oss.
Selve byen er svært liten med 2 dagl.varer et renseri og noen puber og restauranter, foruten marinaene. La oss tidlig tirsdag uten den sedvanlige pub-runden. Onsdagen går med til rydding, reparasjoner og klargøring for Irskesjøen og Biscaia. Om ettermiddagen tar vi bussen inn til Cork og finner en fin båtutstyrsforretning hvor diverse isenkram samt Pilotbok for Nord-Spania kjøpes inn. Hyggelig og travel by med gågater og butikker med utvalg og priser omtrent som hjemme. Deilig varmt vær, men igjen overskyet. Tilbake om kvelden hvor Hans og Erik tar en sen middag på den lokale Kinarestauranten som var den eneste som holdt åpent etter kl. 21.00. Brukte resten av kvelden på å prøve å komme på nett, uten resultat. Må ha gode værmeldinger for den neste etappen.
Får nettverk neste morgen og etter litt verkstedbesøk, kjøp av dag.varer og fueling, er vi avgårde kl. 11.00 i omsider strålende solskinn. Etter en time for motor i vindstilla og gjentatte delfinbesøk (springere) kommer norvesten med 5 - 6 m/sek som bestilt. Værmeldingene er nå gode helt ned til Spania for de neste 5 dagene og vi setter autopiloten på 150 grader, mot Scilly Isles, en liten øygruppe vest for sydvestuppen av England. Vinden holder seg stabilt gjennom hele natten. Skifter gennakern med genoa 1 kl. 00.00, da er det stappmørkt med hele himmelhvelvningen full av stjerner (ingen måne inatt) og pilende stjerneskudd på kryss og tvers. Varm fin vind gjør det flott å sitte ute og se på delfinene med morildstriper etter seg der de krysser under og rundt oss. Kan høre de puster langs cocpitsidene, som om de vet at vi sitter der. Om kvelden skiftet vi ut vindgeneratoren på duoGen`en med slepegenerator (kun annen propell) og med normalt strømforbruk i 7 - 8 knops fart gir det et lite overskudd til batteribanken, ikke dårlig. Kan ikke merke vesentlig endring på båtfarten. Den stopper 3 ganger i løpet av natten med h.h.v plaspose, tangklyse og (vårt) tau i propellen riktignok men er nesten lydløs. God investering! Det betyr at vi trolig kan droppe motorlading underveis.
Irskesjøen er merkelig lite traffikert, ser bare 3 - 4 andre båter på veien og et par oljeplattformer. 2 ggr kommer 2 båter bortom, trolig kystvakskip som vil se hvem vi er. Da jeg lyser med den kraftige lykta i seilet, blinker de med noen lys og stikker. Greit at noen passer på oss der ute i "ødemarka". vi deler natta inn i 2-timers vakter som passer bra, finner ut at en tredje time blir trøttende. Før soloppgang ser vi lysene fra Bishops-fyret lengst vest av England og vi kommer omsider inn i øygruppen Scilly Isles. Brodern kan opplyse på telefon at Vår Erik Blodøks en gang regjerte (les herjet) her på 900-tallet. Han har firmerke med den norske vikingen på (Terje altså). Spisse, taggete skjær rundt innseilingen og en liten by med noen hundre hus, et hotell og noen puber. Kan ikke gå til kai med båten p.g.a. dypgang så vi går bare en runde i havna for å fotografere før vi koster videre. Endel seilere for anker her, og endel aktivitet i havna.
Dagen opprinner med samme fantastiske seilerværet og norvesten står helt til kvelden. Med gennaker gjør vi 7 - 8 knop og det er lite strøm. Den engelske kanal vi har hørt mye stygg omtale av, kjenner vi ikke igjen. I skrivende stund er vi halveis over til Frankrike og har sett en ferge gå parallelt med oss og to andre skip på lang avstand. Hva separasjonssonene er til for, forstår vi ikke. Heller ingen tåke, stygg strømsjø eller motvind, så vi har vel som fortjent.
Går mot Isles D`Oussant som er en stor øy utenfor Brest. Etter"McMillans" skal vi få 2 - 3 knops motstrøm i sundet innenfor. Har tenkt oss til den lille byen ved innløpet til Brest, Camaret - de la Sur, som har 24-timers havn (uavhengig av tidevann) og en bra marina ifølge boka. Tidevannet her er 7 meter, vi har ikke tenkt å lefle med det. Har stort sett ikke behøvd å vurdere tidevann i noen av havnene vi hittil har besøkt heller. Har lagt noen waypunkter på plottern vest og syd for øya og skal få greit anløp inn. planlagt ankomst 01.30 i natt, og så en deilig køye. Så er det bare å finne frem passene igjen og ta en tur på byen.
Herlig liv vi har, ikke sant ?
14.09.07 kl. 15.20.
Selve byen er svært liten med 2 dagl.varer et renseri og noen puber og restauranter, foruten marinaene. La oss tidlig tirsdag uten den sedvanlige pub-runden. Onsdagen går med til rydding, reparasjoner og klargøring for Irskesjøen og Biscaia. Om ettermiddagen tar vi bussen inn til Cork og finner en fin båtutstyrsforretning hvor diverse isenkram samt Pilotbok for Nord-Spania kjøpes inn. Hyggelig og travel by med gågater og butikker med utvalg og priser omtrent som hjemme. Deilig varmt vær, men igjen overskyet. Tilbake om kvelden hvor Hans og Erik tar en sen middag på den lokale Kinarestauranten som var den eneste som holdt åpent etter kl. 21.00. Brukte resten av kvelden på å prøve å komme på nett, uten resultat. Må ha gode værmeldinger for den neste etappen.
Får nettverk neste morgen og etter litt verkstedbesøk, kjøp av dag.varer og fueling, er vi avgårde kl. 11.00 i omsider strålende solskinn. Etter en time for motor i vindstilla og gjentatte delfinbesøk (springere) kommer norvesten med 5 - 6 m/sek som bestilt. Værmeldingene er nå gode helt ned til Spania for de neste 5 dagene og vi setter autopiloten på 150 grader, mot Scilly Isles, en liten øygruppe vest for sydvestuppen av England. Vinden holder seg stabilt gjennom hele natten. Skifter gennakern med genoa 1 kl. 00.00, da er det stappmørkt med hele himmelhvelvningen full av stjerner (ingen måne inatt) og pilende stjerneskudd på kryss og tvers. Varm fin vind gjør det flott å sitte ute og se på delfinene med morildstriper etter seg der de krysser under og rundt oss. Kan høre de puster langs cocpitsidene, som om de vet at vi sitter der. Om kvelden skiftet vi ut vindgeneratoren på duoGen`en med slepegenerator (kun annen propell) og med normalt strømforbruk i 7 - 8 knops fart gir det et lite overskudd til batteribanken, ikke dårlig. Kan ikke merke vesentlig endring på båtfarten. Den stopper 3 ganger i løpet av natten med h.h.v plaspose, tangklyse og (vårt) tau i propellen riktignok men er nesten lydløs. God investering! Det betyr at vi trolig kan droppe motorlading underveis.
Irskesjøen er merkelig lite traffikert, ser bare 3 - 4 andre båter på veien og et par oljeplattformer. 2 ggr kommer 2 båter bortom, trolig kystvakskip som vil se hvem vi er. Da jeg lyser med den kraftige lykta i seilet, blinker de med noen lys og stikker. Greit at noen passer på oss der ute i "ødemarka". vi deler natta inn i 2-timers vakter som passer bra, finner ut at en tredje time blir trøttende. Før soloppgang ser vi lysene fra Bishops-fyret lengst vest av England og vi kommer omsider inn i øygruppen Scilly Isles. Brodern kan opplyse på telefon at Vår Erik Blodøks en gang regjerte (les herjet) her på 900-tallet. Han har firmerke med den norske vikingen på (Terje altså). Spisse, taggete skjær rundt innseilingen og en liten by med noen hundre hus, et hotell og noen puber. Kan ikke gå til kai med båten p.g.a. dypgang så vi går bare en runde i havna for å fotografere før vi koster videre. Endel seilere for anker her, og endel aktivitet i havna.
Dagen opprinner med samme fantastiske seilerværet og norvesten står helt til kvelden. Med gennaker gjør vi 7 - 8 knop og det er lite strøm. Den engelske kanal vi har hørt mye stygg omtale av, kjenner vi ikke igjen. I skrivende stund er vi halveis over til Frankrike og har sett en ferge gå parallelt med oss og to andre skip på lang avstand. Hva separasjonssonene er til for, forstår vi ikke. Heller ingen tåke, stygg strømsjø eller motvind, så vi har vel som fortjent.
Går mot Isles D`Oussant som er en stor øy utenfor Brest. Etter"McMillans" skal vi få 2 - 3 knops motstrøm i sundet innenfor. Har tenkt oss til den lille byen ved innløpet til Brest, Camaret - de la Sur, som har 24-timers havn (uavhengig av tidevann) og en bra marina ifølge boka. Tidevannet her er 7 meter, vi har ikke tenkt å lefle med det. Har stort sett ikke behøvd å vurdere tidevann i noen av havnene vi hittil har besøkt heller. Har lagt noen waypunkter på plottern vest og syd for øya og skal få greit anløp inn. planlagt ankomst 01.30 i natt, og så en deilig køye. Så er det bare å finne frem passene igjen og ta en tur på byen.
Herlig liv vi har, ikke sant ?
14.09.07 kl. 15.20.
mandag 10. september 2007
Fra Fort Williams
Fort Williams
Dagen etter Ben Nevis går vi ned de siste to slusene og ut i Loch Linnhe som er fjorden som går sydvestover. Beina er rimelig støle etter fjellturen. Været er som skottene sier "rain between the showers" og vinden 4 - 6 m/sek imot. Vi motrer nedover fjorden i "dekksalongen" alle mann. Naturen er omtrent som kysten Trøndelag, men veldig frodig p.g.a. alt regnet, mye mose og grønne enger. Lidevannet her kun to meter. Ankommer neste by Oban i 3-tiden hvor vi må ligge i marinaen på øya vis à vis hvor det går gratis fjordtaxi hver time når man bor i marinaen. Marinaen er bra med fine våtrom, restaurant og bredbånd og koster £14. Fortsatt ingen andre langturseilere å se, det blir stadig tydeligere at vi er avgårde i seneste laget, marinaene er tomme og har god plass.
Etter den obligatoriske puben (blitt glad i de lokale ølsortene som er mørke, flate, med med rund smak og 3 - 4 % alk.) tar vi omvisning på det lokale Oban Destillery og studerer prosessen fra Barley (rug) blir fuktet og spirer litt før det tørkes av varme laget av lokal torv. Torven gir de spesielle smakene hvor noen inneholder mere tang og tjære enn andre.Deretter males kornet og legges i store trekar med vann og gjær. ETter 6 dagers gjæring starter destillasjonen, hvor første omgang gir ca 25 % alk, og neste 64%. Deretter lagres det på amerikanske eiketønner i opptil 14 år mens det vannes ut til 43 %.
Smaksprøvene vi får servert tilslutt er 14 års "singel malt" (kun på èn kornsort) og nærmer seg konjak i smaken. Prisen på en flaske er fra kr. 300 og oppover. Ikke lov å fotografere i fabrikken. Vi klarer oss med en rimeligere "Grouse" fra Tesco som vi lager Irish Coffe av i båten. Etter en ny runde på puben mens vi venter på ferja lager vi middag i båten og legger oss tidlig, for å starte tidlig neste dag.
Står opp kl. 06.00 for å rekke ned til Port Ellen som ligger helt vest på de ytterste øyene. Ny motring i lett motvind, men idag sprekker skydekket opp og blir til skiftende skydekke og tilslutt helt skyfritt mot kvelden. Litt varmere nå også. Ved avgang Oban Marina går vi nedover sundet hvor papirkartet har fjordnavnet skrevet mitt i fjorden. Kartene vi har er mere oversiktskart på 1:180 000 med detaljer over alle viktige byer og sund i leden. Nedover fjorden har vi imidlertid ikke detalj, og kartet på PC`ligger for tiden i krasj. Det elektroniske jeg kjøpte starter ikke før litt lenger syd, så vi går litt sakte og følger dybdemåleren. Plutselig er den på 7 meter og vi roter litt frem og tilbake før vi finner et merke som vi mener ligger feil i fjorden. subber langs alle flytende merker en stund på grunt vann, men kommer etterhvert ut i åpnere farvann. Når PC-kartet etterhvert funker ser jeg at vi har misforstått merkene (røde og grønne kardinalmerker) og tatt alle på feil side. Tidevannet gjør imidlertid at det som oftest er gode marginer.
Litt lenger syd blir det lett tåke og her kommer GPS`en til sin rett da det er mange grunner og vi går på waypoints i sikksakk i mellom dem. Skottene setter heller ikke staker på grunner men markerer bare innseilinger med flytebøyer. Forståeling nok da vi kun ser en liten fiskerbåt nå og da på veien, og noen få skotske seilbåter på vei hjem. Landet forøvrig er velfig øde, med bare noen store herregårder i noen viker her og der. Tidevannet gjør også fortøyningen sikkert besverlig. Ankommer omsider Port Ellen som har en fin marina men en skummel innseiling med bare ett merke og et fyr. Bitteliten by men med 8 destillerier i den nære omegnen, Lagavoullin, Laphroig, Ardbegg som de mest kjente. Her er smaken sterkt tjærepreget. Havneavgift på £14 med toaletter i et privathus. Den lokale sightseeingbåtens skipper ringer etter diesel til oss og den ankommer pr. traktor og tilhenger. En lokal sel ihavnen er byens kjæledegge. Etter en runde på puben og på Tesco`n, lager Erik Chili con Carne, og etter en Irish og en sjokoladebit, snorker alle kl. 21.30.
Dagen idag, 7.sept., opprinner med fin nordvest 6 m/sek men ganske fuktig luft. Går ut i 8-tiden og etterhvert kommer sola frem og det blir først gennaker og deretter spinnaker i 7 - 9 knops båtfart, men med opptil 2,5 kn. strøm midt imot. Får endelig tørket cocpitputene som har vært våte siden nordsjøen og Michael er dristig med shorts og T-skjorte en liten stund (ja, de svenskene). Han er imidlertid en støver på PC og hans reisebrev, for de som ønsker hans versjon av turen, finnes den på www.sailblog.se. Utover ettermiddagen løyer vinden og vi motrer i ca 12 timer, med en mann på vakt i 2-timers skift, før vi ankommer Howth Marina, litt nord for byen kl. 05.30. Fortsatt mørkt da men lett å seile inn på fyrlyktene. Inne mellom pirene står det røde og grønne staker, og vi er usikre på om det er dybde nok, selv om kartet sier min. 2 meter. Dybdemåleren ligger på mellom 1,5 og 2 meter gjennom hele havnen. Når vi senere treffer havnevakta sier han vi nok har "dredged a lot of mud" på vei inn. De fikk ikke mudret i år heller men det går greit å seile i gjørma. Finner en ledig bås blandt mange andre store båter som er ledig frem til søndag. Flott marina og seilforening med alle fasiliteter. Treffer flere seilere som har seil ARC og to som skal. Den ene skal mønstre på i Las Plmas, Frank Newton med "Bootlegger of Mann" er fra Isle of Mann og har nettopp kjøpt en 55 foter og står som nr. 20 på ventilasta til ARC. Han planlegger å krysse Biscaya som oss, og vi avtaler å holde kontakten fremover for å prøve å ga over samtidig.
Lørdagen "gjør vi" Dublin, hvor gaten og kvartalet rundt Temple Bar er stedet alle drar til. Veldig konsentrert turistområde og om kvelden er det fullt trøkk på alle utestedene her med levende musikkallerede på ettermiddagen. Skjermer med landskamp Irland-Slovenia (VM-kvalik) som endte 2-2, og en masse damer utkledt og på utdrikningslag for venniner. Stor universitetsby, Dublin, og utestedene preges mye av studenterlivet. Vi toger inn og ut fra Howth på 20 min men tar som vanlig en tidlig kveld (blir nok ganske trøtte av disse nattseilingene). Sjekket også ut en marina midt i byen som var et alternativ, nesten samme pris som i Howth (3,25 euro/båtmeter/natt) og den hadde konstant vakthold og virket ganske trygg. Likte imidlertid bedre roen i Howth, samt at vi fikk endel nyttig kontakt med seilerne der.
Søndag reiser Michael hjem etter 14 dagers medseiling. Han er en svært hyggelig fyr med god erfaring og har bidratt stort til at alt hittil har vært vellykket, både sosialt og med seiling og navigering. Vi treffes nok igjen. Søndag har vi, tross senter i et stort høytrykk rett over oss, det samme tunge gråværet og 17 graders luft. (Høytrykk på disse kanter betyr bare fravær av regn, kun yr av og til.) Vinden er imdilertid fra norvest igjen, og vi bestemmer oss for å gå sydover, denne gang til Arklow, en småby bare 4-5 timers seiling sydover. Går ut kl. 11.30 og etter et par timer dør norvesten som var fin med gennaker. Motrer inn i Arklow som har Irlands minste tidevannsforskjell, under en meter. Går inn til marinaen og legger til på moloen langs elva hvor det ligger noen andre gjestebåter. Området er et nytt boligområde med en poll med båtplasser for beboerne og en gjestebrygge. Ringer til havnevakta som sier de kanskje kommer i morgen tidlig og innkasserer 15 euro, alternativt må vi love å betale neste gang vi kommer på besøk, hvilket vi selvsagt lover. Tar en tur på byen og spiser Fish & Ships og besøker etpar av pubene som har levende musikk. Byen er på størrelse med Grimstad men har minst 15 puber og det er folk overalt på en søndagskveld, unge som gamle. Ingen tar noe særlig notis av oss. Legger oss tidlig.
En begivenhetsrik dag, hummerteinesanking, grunnstøting og hai !
Våkner kl. 06.30 mandag morgen ved at vindgeneratoren begynner å gå. Hans er oppe og firer ARC-flagget som slår mot et stag. Deretter følger en kraftig blafring, og jeg kommer på at vi ikke tok ned genoaen som vi rullet inn kvelden før. Er oppe som et lyn, samtidig med Steinar og får den raskt ned før den ruller seg ut. Står likegodt opp og går i den friske norvesten og får en fin seilas sydover. Strømmen snur etterhvert med oss i opptil 2,5 kn. Går for autopilot og ser plutselig to bøyer med line rett ved båten. De tar fart og innhenter oss og vi kjønner at vi har hektet oss opp. Båten stopper til slutt og vi går litt fram og tilbake uten motor før de endelig slipper taket med en dunk under båten og vi er fri. Bøyene hadde lang, slakk line som fløyt og var lett å gå inn i.
Kysten har endel rev parallelt med land og vi snor oss mellom røde og grønne bøyer. Blir etterhvert litt sløve med navigeringen og da vi nærmers oss sydøstpynten av Irland ser jeg plutselig en merkelig kraftig strømformasjon rett foran oss. Et blikk på dybdemåleren viser 5 meter selv om vi er en km fra land. Får av autopiloten og kaster båten rundt 180 gr. Strømmen har satt oss kraftig nærmere land enn hva autopiloten har korrigert for. På vei ut av grunna med bakket fokk og slakt storseil gjør vi en "bunnberøring" i bunnen av en bølge. Ikke kraftig og uten noe fart, men likevel en påminnelse om at vi må passe bedre på. Det er såpass få farlige grunner her på kysten at man lett blir uaktsom.
Skyene letter litt utover dagen og temperaturen er 17 gr. Når vi runder pynten Carnsore Point og går vestover, dreier vinden litt mere vest og tiltar til liten kuling. Kan fortsatt holde kursen og det er lite sjø når vi holder oss nære land. Ser plutselig en haifinne 10 meter fra båten med tilhørende halefinne. Den rusler rundt i overflaten og må være 2 - 3 meter lang. Bryr seg ikke om oss. Hans Ola som gjorde seg klar til å hoppe til sjøs for å plukke hummerteina en time siden, er ikke like lysten på det samme nå.
Går i mellom to flotte øyer, Great og Little Saltees for motor og kan seile resten av strekket uten motstrøm over til fyret på Hook Head hvor vi ankommer kl. halv fire. Innenfor her er det en liten havn, Dunmore East, om vi ikke vil gå de 15 milene opp elven til Waterford som er på størrelse med Arendal. Fin seiling i dag i frisk vind og skiftende skydekke med bare en liten regnbyge,
Dagen etter Ben Nevis går vi ned de siste to slusene og ut i Loch Linnhe som er fjorden som går sydvestover. Beina er rimelig støle etter fjellturen. Været er som skottene sier "rain between the showers" og vinden 4 - 6 m/sek imot. Vi motrer nedover fjorden i "dekksalongen" alle mann. Naturen er omtrent som kysten Trøndelag, men veldig frodig p.g.a. alt regnet, mye mose og grønne enger. Lidevannet her kun to meter. Ankommer neste by Oban i 3-tiden hvor vi må ligge i marinaen på øya vis à vis hvor det går gratis fjordtaxi hver time når man bor i marinaen. Marinaen er bra med fine våtrom, restaurant og bredbånd og koster £14. Fortsatt ingen andre langturseilere å se, det blir stadig tydeligere at vi er avgårde i seneste laget, marinaene er tomme og har god plass.
Etter den obligatoriske puben (blitt glad i de lokale ølsortene som er mørke, flate, med med rund smak og 3 - 4 % alk.) tar vi omvisning på det lokale Oban Destillery og studerer prosessen fra Barley (rug) blir fuktet og spirer litt før det tørkes av varme laget av lokal torv. Torven gir de spesielle smakene hvor noen inneholder mere tang og tjære enn andre.Deretter males kornet og legges i store trekar med vann og gjær. ETter 6 dagers gjæring starter destillasjonen, hvor første omgang gir ca 25 % alk, og neste 64%. Deretter lagres det på amerikanske eiketønner i opptil 14 år mens det vannes ut til 43 %.
Smaksprøvene vi får servert tilslutt er 14 års "singel malt" (kun på èn kornsort) og nærmer seg konjak i smaken. Prisen på en flaske er fra kr. 300 og oppover. Ikke lov å fotografere i fabrikken. Vi klarer oss med en rimeligere "Grouse" fra Tesco som vi lager Irish Coffe av i båten. Etter en ny runde på puben mens vi venter på ferja lager vi middag i båten og legger oss tidlig, for å starte tidlig neste dag.
Står opp kl. 06.00 for å rekke ned til Port Ellen som ligger helt vest på de ytterste øyene. Ny motring i lett motvind, men idag sprekker skydekket opp og blir til skiftende skydekke og tilslutt helt skyfritt mot kvelden. Litt varmere nå også. Ved avgang Oban Marina går vi nedover sundet hvor papirkartet har fjordnavnet skrevet mitt i fjorden. Kartene vi har er mere oversiktskart på 1:180 000 med detaljer over alle viktige byer og sund i leden. Nedover fjorden har vi imidlertid ikke detalj, og kartet på PC`ligger for tiden i krasj. Det elektroniske jeg kjøpte starter ikke før litt lenger syd, så vi går litt sakte og følger dybdemåleren. Plutselig er den på 7 meter og vi roter litt frem og tilbake før vi finner et merke som vi mener ligger feil i fjorden. subber langs alle flytende merker en stund på grunt vann, men kommer etterhvert ut i åpnere farvann. Når PC-kartet etterhvert funker ser jeg at vi har misforstått merkene (røde og grønne kardinalmerker) og tatt alle på feil side. Tidevannet gjør imidlertid at det som oftest er gode marginer.
Litt lenger syd blir det lett tåke og her kommer GPS`en til sin rett da det er mange grunner og vi går på waypoints i sikksakk i mellom dem. Skottene setter heller ikke staker på grunner men markerer bare innseilinger med flytebøyer. Forståeling nok da vi kun ser en liten fiskerbåt nå og da på veien, og noen få skotske seilbåter på vei hjem. Landet forøvrig er velfig øde, med bare noen store herregårder i noen viker her og der. Tidevannet gjør også fortøyningen sikkert besverlig. Ankommer omsider Port Ellen som har en fin marina men en skummel innseiling med bare ett merke og et fyr. Bitteliten by men med 8 destillerier i den nære omegnen, Lagavoullin, Laphroig, Ardbegg som de mest kjente. Her er smaken sterkt tjærepreget. Havneavgift på £14 med toaletter i et privathus. Den lokale sightseeingbåtens skipper ringer etter diesel til oss og den ankommer pr. traktor og tilhenger. En lokal sel ihavnen er byens kjæledegge. Etter en runde på puben og på Tesco`n, lager Erik Chili con Carne, og etter en Irish og en sjokoladebit, snorker alle kl. 21.30.
Dagen idag, 7.sept., opprinner med fin nordvest 6 m/sek men ganske fuktig luft. Går ut i 8-tiden og etterhvert kommer sola frem og det blir først gennaker og deretter spinnaker i 7 - 9 knops båtfart, men med opptil 2,5 kn. strøm midt imot. Får endelig tørket cocpitputene som har vært våte siden nordsjøen og Michael er dristig med shorts og T-skjorte en liten stund (ja, de svenskene). Han er imidlertid en støver på PC og hans reisebrev, for de som ønsker hans versjon av turen, finnes den på www.sailblog.se. Utover ettermiddagen løyer vinden og vi motrer i ca 12 timer, med en mann på vakt i 2-timers skift, før vi ankommer Howth Marina, litt nord for byen kl. 05.30. Fortsatt mørkt da men lett å seile inn på fyrlyktene. Inne mellom pirene står det røde og grønne staker, og vi er usikre på om det er dybde nok, selv om kartet sier min. 2 meter. Dybdemåleren ligger på mellom 1,5 og 2 meter gjennom hele havnen. Når vi senere treffer havnevakta sier han vi nok har "dredged a lot of mud" på vei inn. De fikk ikke mudret i år heller men det går greit å seile i gjørma. Finner en ledig bås blandt mange andre store båter som er ledig frem til søndag. Flott marina og seilforening med alle fasiliteter. Treffer flere seilere som har seil ARC og to som skal. Den ene skal mønstre på i Las Plmas, Frank Newton med "Bootlegger of Mann" er fra Isle of Mann og har nettopp kjøpt en 55 foter og står som nr. 20 på ventilasta til ARC. Han planlegger å krysse Biscaya som oss, og vi avtaler å holde kontakten fremover for å prøve å ga over samtidig.
Lørdagen "gjør vi" Dublin, hvor gaten og kvartalet rundt Temple Bar er stedet alle drar til. Veldig konsentrert turistområde og om kvelden er det fullt trøkk på alle utestedene her med levende musikkallerede på ettermiddagen. Skjermer med landskamp Irland-Slovenia (VM-kvalik) som endte 2-2, og en masse damer utkledt og på utdrikningslag for venniner. Stor universitetsby, Dublin, og utestedene preges mye av studenterlivet. Vi toger inn og ut fra Howth på 20 min men tar som vanlig en tidlig kveld (blir nok ganske trøtte av disse nattseilingene). Sjekket også ut en marina midt i byen som var et alternativ, nesten samme pris som i Howth (3,25 euro/båtmeter/natt) og den hadde konstant vakthold og virket ganske trygg. Likte imidlertid bedre roen i Howth, samt at vi fikk endel nyttig kontakt med seilerne der.
Søndag reiser Michael hjem etter 14 dagers medseiling. Han er en svært hyggelig fyr med god erfaring og har bidratt stort til at alt hittil har vært vellykket, både sosialt og med seiling og navigering. Vi treffes nok igjen. Søndag har vi, tross senter i et stort høytrykk rett over oss, det samme tunge gråværet og 17 graders luft. (Høytrykk på disse kanter betyr bare fravær av regn, kun yr av og til.) Vinden er imdilertid fra norvest igjen, og vi bestemmer oss for å gå sydover, denne gang til Arklow, en småby bare 4-5 timers seiling sydover. Går ut kl. 11.30 og etter et par timer dør norvesten som var fin med gennaker. Motrer inn i Arklow som har Irlands minste tidevannsforskjell, under en meter. Går inn til marinaen og legger til på moloen langs elva hvor det ligger noen andre gjestebåter. Området er et nytt boligområde med en poll med båtplasser for beboerne og en gjestebrygge. Ringer til havnevakta som sier de kanskje kommer i morgen tidlig og innkasserer 15 euro, alternativt må vi love å betale neste gang vi kommer på besøk, hvilket vi selvsagt lover. Tar en tur på byen og spiser Fish & Ships og besøker etpar av pubene som har levende musikk. Byen er på størrelse med Grimstad men har minst 15 puber og det er folk overalt på en søndagskveld, unge som gamle. Ingen tar noe særlig notis av oss. Legger oss tidlig.
En begivenhetsrik dag, hummerteinesanking, grunnstøting og hai !
Våkner kl. 06.30 mandag morgen ved at vindgeneratoren begynner å gå. Hans er oppe og firer ARC-flagget som slår mot et stag. Deretter følger en kraftig blafring, og jeg kommer på at vi ikke tok ned genoaen som vi rullet inn kvelden før. Er oppe som et lyn, samtidig med Steinar og får den raskt ned før den ruller seg ut. Står likegodt opp og går i den friske norvesten og får en fin seilas sydover. Strømmen snur etterhvert med oss i opptil 2,5 kn. Går for autopilot og ser plutselig to bøyer med line rett ved båten. De tar fart og innhenter oss og vi kjønner at vi har hektet oss opp. Båten stopper til slutt og vi går litt fram og tilbake uten motor før de endelig slipper taket med en dunk under båten og vi er fri. Bøyene hadde lang, slakk line som fløyt og var lett å gå inn i.
Kysten har endel rev parallelt med land og vi snor oss mellom røde og grønne bøyer. Blir etterhvert litt sløve med navigeringen og da vi nærmers oss sydøstpynten av Irland ser jeg plutselig en merkelig kraftig strømformasjon rett foran oss. Et blikk på dybdemåleren viser 5 meter selv om vi er en km fra land. Får av autopiloten og kaster båten rundt 180 gr. Strømmen har satt oss kraftig nærmere land enn hva autopiloten har korrigert for. På vei ut av grunna med bakket fokk og slakt storseil gjør vi en "bunnberøring" i bunnen av en bølge. Ikke kraftig og uten noe fart, men likevel en påminnelse om at vi må passe bedre på. Det er såpass få farlige grunner her på kysten at man lett blir uaktsom.
Skyene letter litt utover dagen og temperaturen er 17 gr. Når vi runder pynten Carnsore Point og går vestover, dreier vinden litt mere vest og tiltar til liten kuling. Kan fortsatt holde kursen og det er lite sjø når vi holder oss nære land. Ser plutselig en haifinne 10 meter fra båten med tilhørende halefinne. Den rusler rundt i overflaten og må være 2 - 3 meter lang. Bryr seg ikke om oss. Hans Ola som gjorde seg klar til å hoppe til sjøs for å plukke hummerteina en time siden, er ikke like lysten på det samme nå.
Går i mellom to flotte øyer, Great og Little Saltees for motor og kan seile resten av strekket uten motstrøm over til fyret på Hook Head hvor vi ankommer kl. halv fire. Innenfor her er det en liten havn, Dunmore East, om vi ikke vil gå de 15 milene opp elven til Waterford som er på størrelse med Arendal. Fin seiling i dag i frisk vind og skiftende skydekke med bare en liten regnbyge,
Abonner på:
Innlegg (Atom)