Viviero

Torsdag går vi fra byen Tapia videre en kort etappe mot Viveiro som er siste overnatting før La Coroña.

Hadde en hviledag i Gijon for å handle inn endel ting og sende mail. Endte isteden opp med en lang spasertur mens det var siesta (stengte butikker) så vi måtte dra neste morgen med mye ugjort. Mangler noen småting til båten. Det var et stort serviceanlegg der for båter som ikke kunne hjelpe oss. Lagde lunsj i båten og spiste en lettere middag om kvelden på en fiskerestaurant ved kaia. Handlet inn noen gode viner som Hans fant i en dagl.vare. Disse to kveldene har vi vært på vinbarer, som de har flere steder. De har veldig godt utvalg og vi får servert viner til mellom 10 og 15 euro som overgår det meste under kr. 150,- på polet. Hyggelig og godt men lite folk ute. Dro altså videre Gijon onsdag morgen, måtte vente til 9 for å få ut depositumet for nøkler til porten. Ankom Tapia kl. 17.30. Strålende sol og utpå dagen endelig skikkelig sommervarmt så vi solte oss i shorts på dekk. Fortsatt bare 15 grader i vannet, så da østavinden kom kl. 12 var det ganske kald luft. vinden dro seg opp i 10 m/sek og vi skiftet etterhvert ut gennaker med storseil og spridd genoa. Iskaldt på ryggen og solbrent på magen. Samme været har vi idag torsdag, bare mindre vind.

Tapia er en typisk ferieby med flotte strender mellom klippene hvor det bl.a. arrangeres mesterskap i bølgesurfing om sommeren. Ferieby betyr derfor at det meste er stengt og lukket, og vi er igjen alene som turistbåt i havna. Når folk ser nasjonaliteten hilser de men ikke noe mer, ingen snakker engelsk. Fikk ligge på den beste brygga (m/kran og dieselpumpe) og med lange fortøyningstau gikk det fint trass i tidevannet på 3 meter. Stille natt, men om kvelden var "halve byen" rundt oss på brygga og stangfisket noe som så ut som blank sild. Ganske livlig, men språkbarrieren gjør kommunikasjonen kort. Mine gloser fra spanskkurset i vinter gjør at jeg kan si litt, men forstår lite av alt "babbelet" de svarer. Handlet på supern, middag i båten og en rødvin på havnekneipa, hvor de forøvrig hadde en imponerende samling av gammel skotsk whiskey. Etter å ha blitt litt kjent med denne drikken i Oban, hadde baren noen riktig gamle skatter fra stedene vi passerte 14 dager siden, men de var selvsagt ikke til salgs. Var det ekte vare på flaskene, satt de antagelig på verdier de ikke var klar over. Gikk en flott spasertur langs strendene i morges før vi la fra kai i strålende vær og lett nordavind, men ganske iskaldt.


Litt om dagliglivet om bord.

Formalitetene ved ankomst er annerledes enn jeg forventet. Trodde vi måtte sjekke inn med imigrasjon, toll, osv. i nye land. Havnekontoret i Frazerburg, Scotland ville ha passasjerliste og passnumre. Det var alt. I Irland måtte vi ikke gjøre noe. Ikke i Frankrike heller. Heller ikke i Spania var det nødvendig med imigrasjon/pass eller tollklarering. Europa er blitt som å seile i skandinavia.

Har etterhvert skjønt at vi er sent ute på denne turen. Turistbåtsesongen avsluttes primo september, og siden Cork Yachtclub har marinaene vært ubetjente og vi har ikke betalt havneavgifter annet enn i Gijon, hvor det var 3 - 4 andre båter på vei østover. Det er noen få andre franske/spanske båter i marinaene, og ingen til sjøs. Folk på land er høflige og ordentlige og svarer på henvendelser, men overser oss "turister". Sjeldent at noen snakker litt engelsk, selv ikke på barene. Det er derfor blitt litt ensomt etterhvert, og vi gleder oss til La Coroña, hvor vi håper å finne andre seilere å utvesle erfaringer med og kanskje treffe andre ARC-seilere. Har fått kontakt igjen med RX2 (sjekk Seilmagasinet) som nå er på vei over Biscaya etter motortrøbbel og to uker i Southampton (de hadde ny motor så vi undres på hva som var galt). Håper å treffe dem i La Coroña.

Til frokost er det eggogbacon når vi ligger i havn, og brødmat til sjøs. Baconet her er rene indrefileten,og kveldsnacksen er "muggoster" og Serrano-skinke med en bedre rødvin. Til middag er vi blitt noen støvere på gryteretter med kjøttdeig eller kyllingfilet, og i mye sjøgang steker vi noen av de lokale pølsene (som er sterke og knallgode) med pommes frites eller potetstappe. Øl til pølser og hvitvin/rødvin til det meste annet. Finner noen veldig gode viner til bare 3 euro (25 kr) på supermercadoene, som forøvrig har veldig bra utvalg i mat og flotte oste- og kjøttdisker. Har holdt oss unna den lokale fisken foreløpig. Har med brødbakemaskin og masse melblandinger, men sparer dette til de lengre etapppene. Brunt eller "tungt" brød er det imidlertid vanskeligere å finne nå etter Irland. Tar enkelte middager på restaurant, men prøver å holde reisekassa på et lavt nivå da ikke alle har så mye å rutte med nå. Alt teknisk på kjøkken og med vann funker bra. Den norske gassflaska gikk tom i Irland. KJøpte ny flaske m/regulator der, som fortsatt har endel igjen, da vi har vannkoker på konverterstrøm (230V) og ikke baker brød. Regner med den bør holde til Grand Canari. Doen trenger en ny tilbakeslagsventil, og etter at hans renset pumpemembranet som gikk litt tregt, fungerer den fortsatt helt fint. Har brukt slepegeneratoren på neon av seiletappene og den er geial. Helt stille og gir over 10 Ampere i 7 knops fart, som er mer enn vi vanligvis forbruker. Kan ikke måle noen fartsreduksjon. Vindgeneratoren gir litt mindre strøm og støyer litt, men fungerer ellers helt fint den også. Etter å ha satt inn ny programchip og kalibrert autopiloten på nytt ser den ut til å fungere bedre enn før. Spent på om den fikser spinnaker og mye sjø, har ikke fått testet dette enda, men gikk bra med gennaker i 8 m/sek.

Trådløst internett finnes i alle større marinaer men koster litt for bruk. Satlittelefonen fungerer fint med mail og SMS men koster også litt.

Tydelig at den økonomiske veksten her har vært høy de senere årene. Ungdommene kjører rundt i fine biler, går i merkeklær og prater i mobil, omtrent som hjemme. Byene er stort sett frie for søppel, og det bygges og rehabiliteres overalt. Utvendige ting som benker, søppelkasser og rekkverk veldig mye i rustfritt stål og granitt, så byene har et preg av velstand. Bilparken også ganske ny men for det meste små biler.

Seiling er tydeligvis ikke så veldig popuært på denne litt værharde kysten, og det er for det meste store båter vi ser i havnene. Lite jolleseiling. Mange små fiskebåter som drar ut ved soloppgang og rikelig med teiner og garn på grunt vann.

Stemningen stiger med utetemperaturen og vi gleder oss til å få besøk av Elin og Jesper i høstferien. Håper været holder seg til da.


20.09.07 kl. 13.55.


VIVIERO

Fant denne havnen som passende stoppested nr. én mot La Coroña, da den har en stor marina og by med litt størrelse, etter Tapia. Vi seiler inn en liten fjord og gjennom en moderne fiskehavn inn til marinaen som har litt størrelse. Det ligger to engelske båter der som kom inn litt før oss. Vi ser etter en dieselpumpe på veien inn for vi har bare kvart tank og det er ytterligere 62 nm til La Coroña. Tar til slutt en bås ved engelskmennene som virker hyggelige. Havnekontoret er bare ei lita brakke med en pussig vaktmann som ikke hadde på VHF´en heller. Det koster 24 euro natten inkl vann og strøm, men det viser seg at de ikke har noen andre servicetilbud til gjester, ikke engang en dieselpumpe. Han skal imidlertid ringe den lokale bensinstasjonen og få dem ut, ettersom vi og den engelske cabincruiseren skal ha tilsammen over 400 liter. Etter middag i båten finner vi engelskmannen i full gang med å fylle diesel fra store kanner som ble levert uten at han varslet oss. Han fant vel ut at de trengte den mer enn oss seilere. Skipperen i Moody 45 ved siden av oss har med kone og bikkje. De skal til middelhavet og har fulgt hele kysten nedover p.g.a. bikkja. Han var liteimponert over franskekysten, "when you´ve seen one sanddune, you´ve seen them all" var hans konklusjon. På spanskekysten er det ihvertfall noe å se på sier han lakonisk. De får imidlertid besøk senere på kvelden. Vi tar en tur i den gamle byen som er hyggelig og full av familieliv og tar en cappuchino på en gateresturant. Drar innom supern på vei tilbake og legger oss tidlig da vi vil tidlig inn til La Coroña dagen etter.

Rett før sengetid ringer et rølpete kompislag fra Asker, som i høy stemning minner meg på at vi skal på ryggsekktur i Marokko om 14 dager og vil forsikre seg om at vi da er der nede, og om de kan overnatte i båten. Joda, vi har sovet 9 her en på Hovdan Skagen, så det skal gå bra. Regner med at utenfor Saharaørkenen er det trolig mest behagelig å sove ute på dekk.

Fredagen opprinner med fint vær og lett vind fra sydvest, i strid med grib-filene fra grib.us. Disse har vist seg forbausende pålitelige helt til nå, nesten å stille klokka etter hva gjelder vindstyrke og -retning. Finner ingen dieselpumpe i fiskehavna heller og fyller over 20 liter fra kanner fylt hjemme. Det skal holde om vi må motre hele veien. Det må vi også for sydvesten står med 2 - 3 m/sek hele veien og morgensola går etterhvert over i tåkedis. Vanntemperaturen er nå nede i 13,5 grader (!), noe vi ikke har funnet noen forklaring på, med tanke på de 20,5 som vi hadde midt i Biscaya. Iskald vind langs vannet men varmt og fint i byene langs denne nordkysten. På veien passerer vi to seilere lenger ute med samme kurs, og en på vei til Frankrike. Nå dundrer vi mot La Coroña hvor "alle" langturseilere drar innom, og håper å treffe noen kjente der.

21.09.07 kl. 15.00.