Dramatisk innspurt med kineser

Mandag ble en praktfull dag med gnistrende sol og perfekt spinnakerføre.
Vi har en konkurrent en nautisk ved siden av oss , Into the Blue,
Oyster 55 som vi konkurrerer med om fjerdeplassen. Båtene fra 3. til
5.plass ligger så likt av det blir antallet motortimer hos den enkelte
som avgjør
plasseringene, og de har vi ikke oversikt over i meldingene vi får på
posisjoner.

Natten før var snill med bare maks 10 m/sek i bygene og vi bestemte oss
for å kjøre spinnaker natten igjennom, også i håp om å ta igjen Thea som
ligger 20 - 30 Nm foran oss. Vi hadde fin kurs mot mål for babords
halser, helt til kl. 02.00, da en byge plutselig kom med 15 - 16 m/sek.
Etter 3 - 4 kraftige gearinger med spinnakeren skriker jeg til Terje at
dette går ikke, og vi skjærer til slutt opp til le, båten legger seg
flat og vinden kommer inn i
storseilet fra styrbord, men bommen holdes i posisjon rett opp i lufta
av jibbpreventeren, som går frem til baugen og tilbake til kryssholtet
bak på styrbord. Her stabiliserer båten seg med minst 45 - 50 graders
krenging til babord av bommen låst oppe i lo og spinnakeren som pisker
foran. Akkurat som å legge bi, og vi sklir sidelengs med sjøen
klaskende mot lo side. Innvendig prøver Hans å holde orden på ting
som faller rundt omkring og oppdager takluka over byssa som tar
inn masse vann. Den har stått i luftestilling og er slått opp av sjøen.
Rattet har ingen virkning (antagelig var det meste i lufta). Vi starter
motoren for å komme rundt, men den har heller ingen virkning (ifølge
Steinar som er inne, ruste den bare med propellen i lufta). Halve cocpit
er under vann og vi kommer ikke til et sjekkstag som må fjernes før
jibben. Vurderer å kutte jibbpreventeren men da ville bommen komme i
hundre og sannsynligvis brekke når den treffer vannflaten. Får tilslutt
sluppet storseilfallet og får på den måten trykket ut av seilet og båten
roterer opp mot lo og vi har styring igjen. Da er det bare spinnakeren
igjen og de andre tre krabber frem på fordekket. I den sterke vinden er
det bare å droppe den i sjøen. Etter mye kaving og skriking er den
omsider ombord sammen med strømpa, og vi kan ta en oversikt over
eventuelle skader. Elvstrøm-spinnakeren er mirakuløst nok hel, jeg
husker
ikke hva slags duk Espen har brukt, men den har tålt det utroligste.
Riggen
er uten skader, det samme storseilet. Lazyjack-posen har delt seg i to,
en spile i storseilet er brukket og noen tau er røket, ellers ingen
synlige skader. Endel mat er blitt våt inne men det tørker. Det eneste
tapet er Eriks Musto Offshore-jakke som lå på dørken i cocpit og ble
skylt overbord. Resten av natten går med spridd fokk og et rev og nå kl.
1200 UTC har vi 90 mil igjen og himmelen rundt oss er spekket med svarte
skyer og vi ser ingen blå himmel noe sted. Ikke særlig likt det vi ble
fortalt om seiling i passaten. Det går imidlertid unna, i en av bygene
hadde vi 21 m/sek og piskende regn. Virker som om noen har flyttet
Biscaya ned hit i passaten. Nå er vi våte, varme og slitne og gleder oss
til ankerdrammen en gang i natt.