Atlanterhavet Cateringservice

I 4-tiden i natt hører Steinar et rabalder i byssa. Havet er også
generøst og har sendt en flyvefisk rett i byssa, gjennom luka over
komfyren som sto på gløtt ! Får vi flere ombord kan det bli stekt fisk
til lunsj. Idag er været som igår, spredte godværskyer, 24,5 i vannet og
7 - 11 m/sek, samme som i natt. Vinden har nå satt opp endel stor sjø og
styringen er mer krevende og arbeid ombord tar lengre tid. Så
akterlanternen fra en båt foran oss i en periode, ellers intet liv her
ute i havødet.

Torsdagen ble varm og fin, kjørte spinnaker frem til solnedgang. Spiste
minestronesuppe med macaroni og nybakt brød til lunsj, og kyllingrisotto
og hermetisk frukt til middag. Da smaker en kald øl også best.
Posisjonene vi får fra ARC indikerer at flere av konkurrentene kommer
opp, ligger nå antagelig på fjerde eller femte plass i div. 1, litt
vanskelig å tolke av tallene. I natt gikk vi for storseil med preventer
og spridd genoa igjen, noe som autopiloten håndtere veldig bra i lite
sjø, men med endel gearing i mye sjø og da slår storseilet bakk i
surfene og gjør det vanskelig å sove. Rullingen gjør at det er vanskelig
å finne stabil sovestilling, det beste er på rygg med armer og bein ut
til siden, og pakke hodet inn i puter så det ikke ruller. Dette passer
ikke for alle og Hans har sovet lite i natt. Terje og Hans ligger i
enkeltkøyene og må pakke rundt seg med cocpitputene for å ligge
nogenlunde stille.


Seilmagasinet følger Lufelia:
Shorts-seilas over Atlanteren
Norsk seiler falt over bord

Natt til torsdag

Begivenhetsrik onsdag. Været har vært preget av lokale skysystemer, noen ganske svarte med masse regn. Vi har ungått dem ved å seile rundt, men det har blåst mye imellom dem til tider. Retningen er øst +/- 20 grader og opp til 12 - 14 m/s. Hurtige vindskift. Fikk tilslutt en voldsom
broach og allroundspinnakeren sprakk i toppen. Fikk den fort ned og skal prøve å reparere. Går nå kl. 00.30 med stor og spridd gen 1 i 6 - 7 m/s på plattlens, litt roligere vinder her om natta. Overskyet og uten måne er det svart som i en sekk, ser ikke engang horisonten. Vanntempen er
23,5 så det er deilig luft.temp ute. Så i ettermiddag 2 små hvaler som hoppet ut av vannet og landet med store plask, ca 200 meter borte. Satte på motor og propell for å varle vår ankomst. 1 min etterpå kom enda et eksemplar rolig forbi foran båten, passerte med bare 20 meters avstand uten å ense oss. Trolig en knølhval ca 8 - 10 meter lang. Prøver nå å komme oss lengre syd for å treffe mer stabil vind. Feil på våre tall i dagens posisjonsrapportering gjør at vi ikke kjenner om vår plassering er endret siden igår, men seilingen sydover istedenfor rumbline vil gi dårligere resultater en stund fremover.

Onsdag formiddag 28.11

Hadde fin vind i natt og ruslet på plattlens med litt skjæring for stor og spridd fokk. Korrigerte skjærinea slik at storsilet står i ro. Spinnaker ned i går kl. 21 og opp ved soloppgang idag. Kjørte med to spinn.bommer (vi seiler jo ikke lys) inntil mastefestet for den lille brakk. Utrolig belastning på riggen i den lille vinden og mye rullende sjø. Døgndistansene våre er for små, vi får ikke farten opp på båten. Har falt en plass ned på mellompasseringen igår. Merker at det ene
tonnet ekstra last betyr mye for seileregenskapene på denne ellers lette båten. Vi kommer ikke igang i surfene og sliter med å komme over 8 kn som vi ellers pleier i god unnavind. Stor diskusjon ombord nå om hvor mye vann vi tør å tømme ut. Har med 450 lt tankvann og 82 halvannenliters flaskevann (må visst ha min 1,5 lt pr. mann pr. dag har vi lært) men foreløpig har vi ikke drukket mer enn 4 - 5 flasker de tre første dagene. Reduksjonen av tankvann (til bad og kjøkkenservantene) er fortsatt nesten ikke synlig på måleren, så det er mulig vi tynner ut saltgehalten i atlanteren om et par dager. Kunne kaste 4 store poser ris igår som var blitt våte, men går vel ikke løs på maten ennå. Idag svært varmt og lettskyet, 23,5 grader i vannet og øst norøst 6 m/sek.

Dag 3. Onsdag

Posisjon kl 12.00; 25.55 N og 20.37 W.

Resten av tirsdagen hadde vinden dreid mere øst med opp til 10 m/sek og vi gikk for storseil og spridd genoa. Mye sjø gjør styring litt vanskelig med spinnaker i såpass med vind foreløpig. Utover ettermiddagen og kvelden kom det flere skysystemer vi trodde inneholdt mye vind, men de viste seg heller å drepe vinden. Til slutt hadde vi storseil som vrengte seg frem og tilbake i rullingen fra sjøene, og det var bare å begynne å skjære nordover for å få fylte seil. Samme bråket med skiftende lett vind hele natten igjennom, vi prøvde med forskjellige seilkombinasjoner, uten av vi fant noen god løsning. Flott måneskinn så det trengs ikke lys på dekk for seilskift. God nyhet sent på kvelden at vi ligger på 3.plass i vår divisjon, og mange av båtene raporterte inntil 3 motortimer i løpet døgnet. Vi hadde aldri under 4,5 knops
båtfart. Båtene foran oss er en Sun Odysse 49 og en Swan 55 (!) som er h.h.vis 2 og 21 Nm foran og som har omtrent samme handicap som oss. Idag har vi hatt 8 - 10 m/sek og overskyet, og har kjørt den store spinnakeren hele dagen, og seilt forbi etpar båter. Håper vindstilla satte de store båtene tilbake mer enn oss i natt, og venter nå spent på ny status på e-post i kveld. Koser oss fælt i den fine varme, passatvinden, og nå er sjøene langt roligere og regelmessige enn tidligere,så det ble servert varm kyllingsuppe med nudler til lunsj.

Satelittkommunikasjon

De som behøver å kontakte oss underveis kan ringe oss på 00870763660760 ($2,50 pr. min) eller SMS på samme nummer (billigere). Epostadressen er lufelia@skyfile.com. Mail kun korte tekstmeldinger da det er treg og dyr linje.

Erik

Avgang Grand Canaria

Sitter på internettkaffeen Sailors Bar på kaia og sender siste mail før Vestindia. Alle forberedelser er i boks, har igjen bare litt stuing og gjennomgang av sikkerhetsutstyret. Terje Johannesen er på plass og utgjør en stor forsterkning av seilerkompetanse og er et hyggelig bekjentskap. Et "funn" for oss som manglet egentlig to.

Laster ned de sistse gribfilene for værprognoser i morgen tidlig. Underveis vil Jesper laste ned gribfiler hjemme og maile oss daglig. Briefingen i Skippers meeting idag viser gode passatvinder helt fra nord for Canaria og tyder på at rhumbline (direktelinen) antagelig er riktig veivalg i år. Et lite lavtrykk er under oppbygging midtveis som vi må holde øye med og kanskje dukke sydenom. Ellers er det nor - norøst 8 - 10 m/sek de første dagene, dreiende østlig etterhvert som vi kommer sydover.

Ratingen vår er en tragedie, vi er havnet i klasse med store, tunge båter, f.eks. Oyster 55 fot og har nå et "lystall" langt høyere enn f.eks. First 40,7, Grand Soleil 42 og andre båter det er normalt å seile i klasse med. Anket avgjørelsen og kun to av de 20 som anket fikk avvist anken, Lufelia og en annen norsk båt, en ferrosementskøyte som har nesten samme høye handicap som oss ! Fikk som svar at dette er et rally, ikke regatta. Da burde vi heller startet i reacingklassen, om konkurransen var viktig !. Vel, vel, kanskje de store båtene ikke går så fort på lens, vi får se. Det er nå en ny webside for seilasen www.worldcruisingclub.com/ARC hvor våre posisjoner kan sees på et kart daglig, så her kan dere føge med på hvorden vi ligger an.

Da bryter vi startlinja søndag kl. 13.00, spenningen er til å ta og føle på her, stemningen er høy og gleden er stor for å komme videre etter å ha ligget stille her i 3 uker.

Prøver å legge ut noen meldinger underveis via Jesper, med de viktigste nyhetene.

På gjenhør.

Nytt mannskap !

Med velvillig hjelp fra Seilmagasinet publiserte Morten en annonsering på Seilmagasinet Online forrige uke om vårt behov for ekstra mannskap, og av flere interesserte henvendelser uken jeg var i Norge, falt valget på Terje Johannesen som er på passende alder, har rikholdig shorthandederfaring og virker som en jovial og hyggelig kamerat. Nå er flybilletter bestilt, og han ankommer Las Palmas et par dager før seilasen. Da er vi fire erfarne seilere som vi har funnet er ideelt mhp. vaktfordeling, proviantering og plassen i båten. Vi gleder oss !

Las Palmas

Den store marina Muelle Dportivo er full av ARC-båter og vi blir plassert på en utsikker ikke lange fra den norske skøyta som også skal seile ARC. ARC-kontoret åpner ikke før 12.11. og skipperen tar en kort tur hjem til gamlelandet for å ordne sendel praktiske nødvendigheter. Returnerer med Elin 14.11. og ARC-forberedelsene er i full gang. Får flyttet båten over til utstikker 15, de fleste andre norske båtene ligger her og på de nærmeste tilliggende bryggene. Dagene nå før avgang går med til sikkerhetsjekk, diverse praktiske kurs i alt fra nødrigg til gjenkjenning av hval-kurs m.m. vi gjør også noen mindre tekniske småreparasjoner og det er sosiale arrangementer hver kveld, med happy-hour i den lokale baren, welkomeparty, ovners party, grillfest, jollepadlekonkurranse, parade med alle nasjonene samlet, osv. Vi nyter varme solrike dager og besøker hyppig stranda på den andre siden av byen og utforsker restaurantlivet i byen. Vi ligger nå side om side med Maggy V/Petter Movichel og Kirsti og blir etterhvert kjent med de øvrige andre norske besetningene.

Kanariøyene

Ankom Montaña Roja kl. 00.30 og ble anvist plass på Waiting-pontoon, hvor vi lå til morgenen etter. Flott ny marina med lekkert restaurant- og butikkpromenade innenfor med alle fasiliteter for gjestebåter. Bak dette ligger endel trustleiligheter og vi erfarer at det er et typisk familiested hvor de fleste ferierende er fra Spania, men også europa. Treffer igjen våre norske venner fra Essouria og et hyggelig norsk par som har en Waquiez 43DS fast stajonert her. De ligger på land for roreparasjon men skal også over atlanteren senere i vinter, så vi håper å treffe dem igjen i karibien senere i vinter. Har en lang hyggelig prat i båten deres. Dagen etter setter vi ny kurs sydvestover i stille, varmt vær for å følge vestkysten av Fuerteventura til en havn der på sydsiden.

Ankommer sydsiden av Fuerteventura ved solnedgang etter atter en varm og flott gennakerslør ned langs vestsiden av Fuerteventura og legger oss for anker rett innenfor fyret, i le for nordavinden. Det er 6 meter dypt men med endel swell fra sjøen som runder odden. Første gang vi ligger for anker på denne turen og vi dropper et ekstra anker samt legger inn ankeralarm på dybdemåleren. Det er et stygt rev syd for fyret som vi ikke ønsker å besøke i løpet av natten. Dagen gryr til en ny varm sol og vi tar morgenbad 22 graders grønt, klart vann, med dykking og kontroll av undervannskrog, propell og diverse. Bunnberøringen i Irland har satt et godt merke 30 cm opp på kjølen, ellers ser alt normalt ut. Litt brunt "gress" sitter på bunnstoffet, men vi tror ikke det bremser noe særlig og det merkes knapt på båtfarten. Setter kursen mot Las Palmas og får etterhvert gennakervind med en nordavind på 6 m/sek. Ankommer Marinaen ca kl. 17 og blir lagt på en utstikker ikke langt fra en norsk skøyte som også skall være med. Det ligger et hundretalls andre ARC-båter i havna, men de andre norske båtene får vi vite er syd på Grand Canaria og vil ankomme i løpet av helgen.

De første to dagene orienterer vi oss i marinaen og i byen. Deretter reiser skippern noen dager hjem til gamlelandet for å ordne med bissnissen og et hytteprosjekt som han har gående. Han vil returnere 14.des. og publiserer et nytt reisebrev noen dager før avgang St. Lucia som er 15.11.

Essaouria, Agadir og over "den lille atlanteren".

Siste kvelden i Essaouria blir et mareritt med fiskebåtene i havna. Den havner minst 75 rustne tråler-holker, ca 40 - 60 fot med store motorer og 15 - 20 mann ombord. De kommer inn fra fiske i kveldinga og denne kvelden hadde havnefolkene glemt å sette på flomlyset i havna. Vi lå utenpå en 40 ft. kanadier og en 55 fot katamaran, som fylte ut ca 1/3 av havnas bredde nær åpningen. Når fiskebåtene kommer inn er det med full fart og "parkeringen" skjer ved å presse seg inn mellom de andre båtene så det knaser i dollbord og skrangler ig tråleredskapene som henger på utsiden. Alle ligger tilsutt hulter til bulter sammenknyttet. P.g.a. mørket hadde vi og kanadieren akterlanterner tent for å bli sett. En av båtene ser oss åpenbart ikke og styrer rett på oss. Mannskapet ser oss etterhvert og roper til skippern som legger hardt over i siste liten, men hekken svinger mot vår akterende. Jeg får tatt imot noe mot trebåten, rekka hans treffer får redningsbøye og heldigvis er det utsikkende ankeret vårt så langt ute og så solid montert at det tar av resten av støyten og fliser seg inn i trebåten. Vi hoier og banner og fiskerne roper "pardon". Stort oppbud av politi og havnevesen og sjøforklaring av skipperen etterpå, men vi kan ikke se noen skader hos oss og avblåser politiaksjonen. Kl. halv tre om natta går de ut igjen, og vi ligger og hører de bakker og manøvrerer med de store motorene og føler propellvibrasjonene nærmest helt inntill skutesiden. Hele greia er ganske nærvepirrende, og kl. 5 står vi opp og gir oss ivei mot Agadir som er 120 nautiske sydvestover og hvor badevannet skal være bra. RX2 som lå i Essaouria da vi kom, dro dagen etter videre til Kapp Verde, "hvis båten nå er tett". Hvis ikke går de til Kanari og kjøper mer Sikaflex.



Nordavinden som har stått i liten og stiv kuling de siste dagene, gir oss en frisk start og står godt til utpå ettermiddagen da vi ankommer Agadirs flotte nye marina kl. 17.00. Ifølge bøkene var den heller ikke i fjor ferdig. Her er myndighetene ekspeditte, de kommer ombord 5 mann, marinadriver, havnesjef, tollvesen, imigrasjonsmyndighet og politisjefen. Alle ulasteilg antrukket i flotte dresser og uniformer, blandt våre shorts og slitne T-skjorter. Èn og èn spør de og skriver ned de samme opplysningene alle mann (inkludert hva fedrene våre heter !?) og fyller inn det samme på forskjellige skjema, istedenfor å ta alt samtidig. De som er gift må oppgi antall barn, de som ikke er gift får ikke dette spørsmålet(!).

Gamle Agadir ble lagt i grus i et jordskjelv i 1960, og en helt ny moderne turistby er anlagt ved siden av det gamle, som er delvis rehabilitert. Naturen rundt er buskkledt ørken som ellers i Marokko, men marinaen og tiliggende hoteller og leiligheter er under full utvikling. Havna har også stor fiskeflåte og bl.a. skipsbyggeri. Cruisebåter legger også til, og dyre merkebutikker og en bred og lekker sandstrand rammer det hele inn som en moderne turistmaskin. Tydelig utenom turistsesongen for vi ser nesten ingen europeere i byen. Om ettermiddagen tar vi fottur opp på det høye fjellet i bakgrunnen som rager 300 meter opp med en gammel festning på toppen. Etter nedstigningen smaker badet på stranda og en halvliter himmelsk i varmen.



Om kvelden spier vi på en tilfeldig fortausrestaurant. Innerst i lokalet er en anonym dør hvor pent pynta Maroccanere går opp en trapp. Vi spør hva det er og sitter plutselig i et merkeilg lokale hvor folk røyker vannpipe og hygger seg. En mann synger tradisjonell musikk til et enmannsorkester og damene (ingen menn) danser en form for marokkansk magedans, noen med bare mager. Ingen tar notis av oss og etter en times tid er vi ganske fornøyd med marokkansk folkemusikk og ditto dans.

Et par av oss sliter med litt turistmave og vi køyer tidlig. Dagen etter går med til klargjøring, utsjekking og fueling så vi kommer tidlig igang fredag med overfarten til Lanzarote. Motrer de første 8 timene, resten er fin nordlig vind, 4 - 6 m/sek og gennaker som står også hele natten igjennom. Om ettermiddagen lager Erik risotto basert på noe lokal "corned beef" og noen marinerte oliven som kanskje har ligget for lenge, for Erik og Hans er dårlige natten og dagen etter. Steinar sliter også med en dårlig burger fra Mac`ern dagen før, men vi nyter livet på dekk med deilig varmt vær og skyfri himmel hele veien over. Utrolig stjernehimmel natten igjennom og kun et annet skip i sikte på hele turen. Finner vår første flyvefisk på dekket om morgenen. Mot Lanzarote løyer vinden og vi slår på motoren som plutselig hyler at den ikke får kjølevann. Kjørte på en lang 2" x 4" i vannet i morgentimene, som gikk under båten og mistenker denne for å ha gjort noe med S-drevet. Etter nærmere undersøkelser med bl.a. Knut m/dykkermaske under båten, er inntaket fra S-drevet tett innvendig. Får tilsutt tredd på en slange og blåst motsatt vei fra innsiden, og proppen løsner. Alt iorden igjen, men vi har muligens en blindpassasjer under båten vi må følge litt med på.

Akkurat nå stevner vi inn i solnedgangen med Kanariyøyenes høye tinder i horisonten og undrer oss hva havnen Montaña Roja kan by på. Ganske herlig igrunnen, ikke sant ? Følelsen er omtrent som å komme fram til Skagen etter en lang seilas, bortsett fra vanntemperaturen og billig øl, som ikke akkurat legger noen demping på stemningen.