Enda en strabasios natt

Gårsdagen avsluttet ganske lekker, og vi vurderte å kjøre spinnaker
videre gjennom nattten, men lot det være. Ikke før klokka var ett kom en
kraftig vindøkning og vi ser et regnvær komme bakfra. Lengere øst i
feltet var det rapportert om stormbyger og squells, men de skulle ikke
rekke så langt vest som vår posisjon. Vi tok imidlertid et rev og rulla
fokka inn en meter. Vinden bar nordover og vi måtte lense unna i 20
minutters tid opp til 45 grader nord for kursen til St. Lucia. Fant
etterhvert ut at siden disse squellene har retning nord-østover, blir
det feil å seile samme retning. Jibbing da i 13 m/sek i mørket var
imidlertid ikke først på ønskelista. Etter en stund kom østavinden
tilbake og Hans overtar roret. Vi ser et nytt regskyll på radaren komme
bakfra og jeg briefer Hans i navigasjonen. Plutselig ligger vi
imidlertid flate med bakk storseil (kjører med stram jibbpreventer) og
blafrende fokk. Ny sydlig vindretning i 18 m/sek og piskende regn, og
selv med full motor og rorutslag får vi ikke jibbet tilbake. Får
tilslutt kuvendt og satt kursen vestover igjen. Senere på natta kommer
tre slike squells til, men nå var vi bedre forberedt og fikk tatt inn
fokka i forkant. Nå på fredag formiddag er vi 17.07 N og 48.46 vest,
og sola er tilbake, mens vi prøver å navigere mellom regnskyllene. Det
blåser 10 - 12 m/sek og vi venter med spinnaker til vinden har løyet.
Squellene fra sydvest har satt opp endel sjø på tvers av sjøen fra igår,
som kan kaste båten rundt på no time, og det er vanskelig å styre. Men
humøret er på topp, og klærene fra i natt henger ute til tørk. Får nå
inn meldinger fra ARC om kveldens eskapader, bombrekk, en ødelagt
dekksluke, flere båter uten strøm, motor, lading og watermaker, og en
kineser med flere brukne ribben. Vi er imidlertid nesten skadefrie og
seiler fortrødent videre.