mandag 24. september 2007

A Coroña

Ja, den heter faktisk A Coroña. Vi drar tidlig fra Vivero fredag morgen og får lett motving og gamle lange dønningerm men ankommer om ettermiddagen til den store marinaen hvor de i strid med havnebøkene ikke selger diesel. Vi må rundt til den andre marinaen. Nå er det imidlertid lavvann og veldig drag i sjøen. vi kan ikke ligge ved steinbrygga og dieselpumpa har ikke lang nok slange til at vi kan ligge ved flytebrygga. Mangler 2 meter. Vi må isteden løpe og fylle 10-literstankene som vi har 8 av frem og tilbake. Får fylt tilsammen 209 liter og regner ut et forbruk på 2,95 liter pr. time. Ikke verst ved 6 knops fart.

A Corona er en storby endel større enn Oslo og marinaen ligger rett inn fra "placa major " og alle gågatene. Disse er fulle av folk om kveldene som fyller flere hundre restauranter. Tar litt sightseeing lørdagen og Erik må deretter hejmover noen dager for møter i Oslo og Vilnius. Kommer derfor med flere leserbrev etter dette.

fredag 21. september 2007

Viviero

Torsdag går vi fra byen Tapia videre en kort etappe mot Viveiro som er siste overnatting før La Coroña.

Hadde en hviledag i Gijon for å handle inn endel ting og sende mail. Endte isteden opp med en lang spasertur mens det var siesta (stengte butikker) så vi måtte dra neste morgen med mye ugjort. Mangler noen småting til båten. Det var et stort serviceanlegg der for båter som ikke kunne hjelpe oss. Lagde lunsj i båten og spiste en lettere middag om kvelden på en fiskerestaurant ved kaia. Handlet inn noen gode viner som Hans fant i en dagl.vare. Disse to kveldene har vi vært på vinbarer, som de har flere steder. De har veldig godt utvalg og vi får servert viner til mellom 10 og 15 euro som overgår det meste under kr. 150,- på polet. Hyggelig og godt men lite folk ute. Dro altså videre Gijon onsdag morgen, måtte vente til 9 for å få ut depositumet for nøkler til porten. Ankom Tapia kl. 17.30. Strålende sol og utpå dagen endelig skikkelig sommervarmt så vi solte oss i shorts på dekk. Fortsatt bare 15 grader i vannet, så da østavinden kom kl. 12 var det ganske kald luft. vinden dro seg opp i 10 m/sek og vi skiftet etterhvert ut gennaker med storseil og spridd genoa. Iskaldt på ryggen og solbrent på magen. Samme været har vi idag torsdag, bare mindre vind.

Tapia er en typisk ferieby med flotte strender mellom klippene hvor det bl.a. arrangeres mesterskap i bølgesurfing om sommeren. Ferieby betyr derfor at det meste er stengt og lukket, og vi er igjen alene som turistbåt i havna. Når folk ser nasjonaliteten hilser de men ikke noe mer, ingen snakker engelsk. Fikk ligge på den beste brygga (m/kran og dieselpumpe) og med lange fortøyningstau gikk det fint trass i tidevannet på 3 meter. Stille natt, men om kvelden var "halve byen" rundt oss på brygga og stangfisket noe som så ut som blank sild. Ganske livlig, men språkbarrieren gjør kommunikasjonen kort. Mine gloser fra spanskkurset i vinter gjør at jeg kan si litt, men forstår lite av alt "babbelet" de svarer. Handlet på supern, middag i båten og en rødvin på havnekneipa, hvor de forøvrig hadde en imponerende samling av gammel skotsk whiskey. Etter å ha blitt litt kjent med denne drikken i Oban, hadde baren noen riktig gamle skatter fra stedene vi passerte 14 dager siden, men de var selvsagt ikke til salgs. Var det ekte vare på flaskene, satt de antagelig på verdier de ikke var klar over. Gikk en flott spasertur langs strendene i morges før vi la fra kai i strålende vær og lett nordavind, men ganske iskaldt.


Litt om dagliglivet om bord.

Formalitetene ved ankomst er annerledes enn jeg forventet. Trodde vi måtte sjekke inn med imigrasjon, toll, osv. i nye land. Havnekontoret i Frazerburg, Scotland ville ha passasjerliste og passnumre. Det var alt. I Irland måtte vi ikke gjøre noe. Ikke i Frankrike heller. Heller ikke i Spania var det nødvendig med imigrasjon/pass eller tollklarering. Europa er blitt som å seile i skandinavia.

Har etterhvert skjønt at vi er sent ute på denne turen. Turistbåtsesongen avsluttes primo september, og siden Cork Yachtclub har marinaene vært ubetjente og vi har ikke betalt havneavgifter annet enn i Gijon, hvor det var 3 - 4 andre båter på vei østover. Det er noen få andre franske/spanske båter i marinaene, og ingen til sjøs. Folk på land er høflige og ordentlige og svarer på henvendelser, men overser oss "turister". Sjeldent at noen snakker litt engelsk, selv ikke på barene. Det er derfor blitt litt ensomt etterhvert, og vi gleder oss til La Coroña, hvor vi håper å finne andre seilere å utvesle erfaringer med og kanskje treffe andre ARC-seilere. Har fått kontakt igjen med RX2 (sjekk Seilmagasinet) som nå er på vei over Biscaya etter motortrøbbel og to uker i Southampton (de hadde ny motor så vi undres på hva som var galt). Håper å treffe dem i La Coroña.

Til frokost er det eggogbacon når vi ligger i havn, og brødmat til sjøs. Baconet her er rene indrefileten,og kveldsnacksen er "muggoster" og Serrano-skinke med en bedre rødvin. Til middag er vi blitt noen støvere på gryteretter med kjøttdeig eller kyllingfilet, og i mye sjøgang steker vi noen av de lokale pølsene (som er sterke og knallgode) med pommes frites eller potetstappe. Øl til pølser og hvitvin/rødvin til det meste annet. Finner noen veldig gode viner til bare 3 euro (25 kr) på supermercadoene, som forøvrig har veldig bra utvalg i mat og flotte oste- og kjøttdisker. Har holdt oss unna den lokale fisken foreløpig. Har med brødbakemaskin og masse melblandinger, men sparer dette til de lengre etapppene. Brunt eller "tungt" brød er det imidlertid vanskeligere å finne nå etter Irland. Tar enkelte middager på restaurant, men prøver å holde reisekassa på et lavt nivå da ikke alle har så mye å rutte med nå. Alt teknisk på kjøkken og med vann funker bra. Den norske gassflaska gikk tom i Irland. KJøpte ny flaske m/regulator der, som fortsatt har endel igjen, da vi har vannkoker på konverterstrøm (230V) og ikke baker brød. Regner med den bør holde til Grand Canari. Doen trenger en ny tilbakeslagsventil, og etter at hans renset pumpemembranet som gikk litt tregt, fungerer den fortsatt helt fint. Har brukt slepegeneratoren på neon av seiletappene og den er geial. Helt stille og gir over 10 Ampere i 7 knops fart, som er mer enn vi vanligvis forbruker. Kan ikke måle noen fartsreduksjon. Vindgeneratoren gir litt mindre strøm og støyer litt, men fungerer ellers helt fint den også. Etter å ha satt inn ny programchip og kalibrert autopiloten på nytt ser den ut til å fungere bedre enn før. Spent på om den fikser spinnaker og mye sjø, har ikke fått testet dette enda, men gikk bra med gennaker i 8 m/sek.

Trådløst internett finnes i alle større marinaer men koster litt for bruk. Satlittelefonen fungerer fint med mail og SMS men koster også litt.

Tydelig at den økonomiske veksten her har vært høy de senere årene. Ungdommene kjører rundt i fine biler, går i merkeklær og prater i mobil, omtrent som hjemme. Byene er stort sett frie for søppel, og det bygges og rehabiliteres overalt. Utvendige ting som benker, søppelkasser og rekkverk veldig mye i rustfritt stål og granitt, så byene har et preg av velstand. Bilparken også ganske ny men for det meste små biler.

Seiling er tydeligvis ikke så veldig popuært på denne litt værharde kysten, og det er for det meste store båter vi ser i havnene. Lite jolleseiling. Mange små fiskebåter som drar ut ved soloppgang og rikelig med teiner og garn på grunt vann.

Stemningen stiger med utetemperaturen og vi gleder oss til å få besøk av Elin og Jesper i høstferien. Håper været holder seg til da.


20.09.07 kl. 13.55.


VIVIERO

Fant denne havnen som passende stoppested nr. én mot La Coroña, da den har en stor marina og by med litt størrelse, etter Tapia. Vi seiler inn en liten fjord og gjennom en moderne fiskehavn inn til marinaen som har litt størrelse. Det ligger to engelske båter der som kom inn litt før oss. Vi ser etter en dieselpumpe på veien inn for vi har bare kvart tank og det er ytterligere 62 nm til La Coroña. Tar til slutt en bås ved engelskmennene som virker hyggelige. Havnekontoret er bare ei lita brakke med en pussig vaktmann som ikke hadde på VHF´en heller. Det koster 24 euro natten inkl vann og strøm, men det viser seg at de ikke har noen andre servicetilbud til gjester, ikke engang en dieselpumpe. Han skal imidlertid ringe den lokale bensinstasjonen og få dem ut, ettersom vi og den engelske cabincruiseren skal ha tilsammen over 400 liter. Etter middag i båten finner vi engelskmannen i full gang med å fylle diesel fra store kanner som ble levert uten at han varslet oss. Han fant vel ut at de trengte den mer enn oss seilere. Skipperen i Moody 45 ved siden av oss har med kone og bikkje. De skal til middelhavet og har fulgt hele kysten nedover p.g.a. bikkja. Han var liteimponert over franskekysten, "when you´ve seen one sanddune, you´ve seen them all" var hans konklusjon. På spanskekysten er det ihvertfall noe å se på sier han lakonisk. De får imidlertid besøk senere på kvelden. Vi tar en tur i den gamle byen som er hyggelig og full av familieliv og tar en cappuchino på en gateresturant. Drar innom supern på vei tilbake og legger oss tidlig da vi vil tidlig inn til La Coroña dagen etter.

Rett før sengetid ringer et rølpete kompislag fra Asker, som i høy stemning minner meg på at vi skal på ryggsekktur i Marokko om 14 dager og vil forsikre seg om at vi da er der nede, og om de kan overnatte i båten. Joda, vi har sovet 9 her en på Hovdan Skagen, så det skal gå bra. Regner med at utenfor Saharaørkenen er det trolig mest behagelig å sove ute på dekk.

Fredagen opprinner med fint vær og lett vind fra sydvest, i strid med grib-filene fra grib.us. Disse har vist seg forbausende pålitelige helt til nå, nesten å stille klokka etter hva gjelder vindstyrke og -retning. Finner ingen dieselpumpe i fiskehavna heller og fyller over 20 liter fra kanner fylt hjemme. Det skal holde om vi må motre hele veien. Det må vi også for sydvesten står med 2 - 3 m/sek hele veien og morgensola går etterhvert over i tåkedis. Vanntemperaturen er nå nede i 13,5 grader (!), noe vi ikke har funnet noen forklaring på, med tanke på de 20,5 som vi hadde midt i Biscaya. Iskald vind langs vannet men varmt og fint i byene langs denne nordkysten. På veien passerer vi to seilere lenger ute med samme kurs, og en på vei til Frankrike. Nå dundrer vi mot La Coroña hvor "alle" langturseilere drar innom, og håper å treffe noen kjente der.

21.09.07 kl. 15.00.

tirsdag 18. september 2007

Dag 2 over Biscaya

Dag to gikk som forventet, fortsatt ikke seilvind og midt på dagen oppdager vi at termometeret viser over 20 graders vann, så vi tar en stopp og bader i herlig knallblått vann. Når vi dykker under båten, ser det nesten ut som lyset kommer underifra. (Der nede er det nesten 5000 meter ned til bunnen.) Herlig avbrekk fra motorduren.

Natten etter er det ingen andre båter å se, vi er nok i den øde delen, og ingen trawler på 5000 meters dyp, eller er det bare disen ? Om morgenen kommer nordvensten som bestilt og vi seiler de siste timene inn. Vi speider etter land, som vi nå burde ha sett men oppdager tåke langs land og på radaren ser vi endel ekko utenfor byen som viser seg å være oppankrede tankbåter. Tåka letter heldigvis før vi entrer marinanen som ved lavvann har innseiling på 2 - 3 meters dybde. Vi er to timer etter lavvann og måler 4 meter. Får testet spanskkurseten på VHF`en når vi kaller opp marinaen. Ifølge havneboka snakker de bare spansk. Når jeg ankommer kontoret etterpå spør damen "shall we speak english, or do you want to practice your spanish ?". Vel vel.

søndag 16. september 2007

Kryssing av det beryktede Biskaya i midten av september.

Vi ble advart av flere om denne overfarten. Nå er vi halveis. Er vi
blitt skremt ? Nei. Vi kan ved selvsyn avsanne det dårlige ryktet. Her
ute er det konstant havblikk, ingen farlige sjøer, lys fra andre båter
rundt oss hele natten, skyfri himmel og varmt. De andre har prøvd å lure
oss !

Stadig delfinflokker rundt båten. Når vi sitter i cocpit er de på siden
av oss, går vi fram i baugen ligger de og krysser under oss. De vet
nok at vi er her. Hører pustingen i mørket. Ser også stadig hvalrygger
som skjærer overflaten, men de holder seg på litt avstand.

Håper på litt vestavind den sistse delen av turen, så vi ihvertfall kan
ha storseilet oppe. Går med "økonomifart", 1400 omdr. motor som gir
akkurat 6 knop. Da kan vi gå 70 timer på en full tank. Men det gjør vi
jo ikke ......

Beregnet ankomst Gijon midt på nordkysten mandag en gang før solnedgang
med denne farten.

lørdag 15. september 2007

Bretange


En rask melding fra etter Engelske kanal

Passerte kanalen i fint vær men mot kvelden kom en front fra nord og kl. 10.00 var det stappmørkt. P.g.a tidevannet gikk vi på utsiden av Isle D`Oussant og fikk krafit strøm og strømsjø som sendte båten i alle retninger. autopiloten skjønte ingenting av dette og vi måtte handstyre. Franskemenne bruker ikke sektorer på fyrene og har attpåtil lik karakteristikk på lykter i nærheten av hverandre. Plundret derfor litt før vi fant veien rundt. Tidevannsforskjellen her er 7 meter. Vinden løyet utpå kvelden og vi motret i 6,5 timer inn til småbyen Camaret la Mer som har en 24H-havn. Ankom 03.30 og køyet. Våknet til stille småregn som nå kl. 15.00 har lettet og sola titter fram.

Dårlig med vind i Biscaya de neste 2 døgn, men vi går likevel i ettermiddag da været forøvrig er sol nesten helt ned til Spania. Hyggeligere om natten med stjerneklart. Vi har drivstoff til eventuelt å motre hele veien. Fra Irland var det 250 Nm hit som gikk på 1 og 3/4 døgn. Samme avstand ned til Gijon, som vi regner å ankomme mandag ettermiddag hvis vi får våre 5 m/sek på låringa, som fra Irland. Noen av værsidene antyder dette.

Au revoir !

Mot Biscaia

Tror forrige reisebrev gikk omtrent til Crosshaven utenfor Cork,før dette Dunbar East utenfor Watford, hvor jeg fikk swendt en blogg. Vi ankom Crosshaven om ettermiddagen og spiste stekt selvfisket makrell med agurksalat og poteter, men innkjøpt sjokoladekake til dessert. Crosshaven er småbåthavna til Cork (som er på størrelse litt under Oslo), med 4 marinaer, diverse verksteder og serviceanlegg for båter. Vi får plass i Royal Cork Yacht Club, som innledningsvis ser formell og dyr ut, men som viser seg å være middels i pris (32 Euro pr. natt), ha fin restaurant og bar, bra dusj/garderobeanlegg og hyggelig betjening. Eneste minus er at de har byens eneste trådløse internett, som viste seg ikke å fungere før rett før vi dro igjen. Derfor litt dålige meldinger fra oss.

Selve byen er svært liten med 2 dagl.varer et renseri og noen puber og restauranter, foruten marinaene. La oss tidlig tirsdag uten den sedvanlige pub-runden. Onsdagen går med til rydding, reparasjoner og klargøring for Irskesjøen og Biscaia. Om ettermiddagen tar vi bussen inn til Cork og finner en fin båtutstyrsforretning hvor diverse isenkram samt Pilotbok for Nord-Spania kjøpes inn. Hyggelig og travel by med gågater og butikker med utvalg og priser omtrent som hjemme. Deilig varmt vær, men igjen overskyet. Tilbake om kvelden hvor Hans og Erik tar en sen middag på den lokale Kinarestauranten som var den eneste som holdt åpent etter kl. 21.00. Brukte resten av kvelden på å prøve å komme på nett, uten resultat. Må ha gode værmeldinger for den neste etappen.

Får nettverk neste morgen og etter litt verkstedbesøk, kjøp av dag.varer og fueling, er vi avgårde kl. 11.00 i omsider strålende solskinn. Etter en time for motor i vindstilla og gjentatte delfinbesøk (springere) kommer norvesten med 5 - 6 m/sek som bestilt. Værmeldingene er nå gode helt ned til Spania for de neste 5 dagene og vi setter autopiloten på 150 grader, mot Scilly Isles, en liten øygruppe vest for sydvestuppen av England. Vinden holder seg stabilt gjennom hele natten. Skifter gennakern med genoa 1 kl. 00.00, da er det stappmørkt med hele himmelhvelvningen full av stjerner (ingen måne inatt) og pilende stjerneskudd på kryss og tvers. Varm fin vind gjør det flott å sitte ute og se på delfinene med morildstriper etter seg der de krysser under og rundt oss. Kan høre de puster langs cocpitsidene, som om de vet at vi sitter der. Om kvelden skiftet vi ut vindgeneratoren på duoGen`en med slepegenerator (kun annen propell) og med normalt strømforbruk i 7 - 8 knops fart gir det et lite overskudd til batteribanken, ikke dårlig. Kan ikke merke vesentlig endring på båtfarten. Den stopper 3 ganger i løpet av natten med h.h.v plaspose, tangklyse og (vårt) tau i propellen riktignok men er nesten lydløs. God investering! Det betyr at vi trolig kan droppe motorlading underveis.

Irskesjøen er merkelig lite traffikert, ser bare 3 - 4 andre båter på veien og et par oljeplattformer. 2 ggr kommer 2 båter bortom, trolig kystvakskip som vil se hvem vi er. Da jeg lyser med den kraftige lykta i seilet, blinker de med noen lys og stikker. Greit at noen passer på oss der ute i "ødemarka". vi deler natta inn i 2-timers vakter som passer bra, finner ut at en tredje time blir trøttende. Før soloppgang ser vi lysene fra Bishops-fyret lengst vest av England og vi kommer omsider inn i øygruppen Scilly Isles. Brodern kan opplyse på telefon at Vår Erik Blodøks en gang regjerte (les herjet) her på 900-tallet. Han har firmerke med den norske vikingen på (Terje altså). Spisse, taggete skjær rundt innseilingen og en liten by med noen hundre hus, et hotell og noen puber. Kan ikke gå til kai med båten p.g.a. dypgang så vi går bare en runde i havna for å fotografere før vi koster videre. Endel seilere for anker her, og endel aktivitet i havna.

Dagen opprinner med samme fantastiske seilerværet og norvesten står helt til kvelden. Med gennaker gjør vi 7 - 8 knop og det er lite strøm. Den engelske kanal vi har hørt mye stygg omtale av, kjenner vi ikke igjen. I skrivende stund er vi halveis over til Frankrike og har sett en ferge gå parallelt med oss og to andre skip på lang avstand. Hva separasjonssonene er til for, forstår vi ikke. Heller ingen tåke, stygg strømsjø eller motvind, så vi har vel som fortjent.

Går mot Isles D`Oussant som er en stor øy utenfor Brest. Etter"McMillans" skal vi få 2 - 3 knops motstrøm i sundet innenfor. Har tenkt oss til den lille byen ved innløpet til Brest, Camaret - de la Sur, som har 24-timers havn (uavhengig av tidevann) og en bra marina ifølge boka. Tidevannet her er 7 meter, vi har ikke tenkt å lefle med det. Har stort sett ikke behøvd å vurdere tidevann i noen av havnene vi hittil har besøkt heller. Har lagt noen waypunkter på plottern vest og syd for øya og skal få greit anløp inn. planlagt ankomst 01.30 i natt, og så en deilig køye. Så er det bare å finne frem passene igjen og ta en tur på byen.

Herlig liv vi har, ikke sant ?


14.09.07 kl. 15.20.

mandag 10. september 2007

Fra Fort Williams

Fort Williams

Dagen etter Ben Nevis går vi ned de siste to slusene og ut i Loch Linnhe som er fjorden som går sydvestover. Beina er rimelig støle etter fjellturen. Været er som skottene sier "rain between the showers" og vinden 4 - 6 m/sek imot. Vi motrer nedover fjorden i "dekksalongen" alle mann. Naturen er omtrent som kysten Trøndelag, men veldig frodig p.g.a. alt regnet, mye mose og grønne enger. Lidevannet her kun to meter. Ankommer neste by Oban i 3-tiden hvor vi må ligge i marinaen på øya vis à vis hvor det går gratis fjordtaxi hver time når man bor i marinaen. Marinaen er bra med fine våtrom, restaurant og bredbånd og koster £14. Fortsatt ingen andre langturseilere å se, det blir stadig tydeligere at vi er avgårde i seneste laget, marinaene er tomme og har god plass.


Etter den obligatoriske puben (blitt glad i de lokale ølsortene som er mørke, flate, med med rund smak og 3 - 4 % alk.) tar vi omvisning på det lokale Oban Destillery og studerer prosessen fra Barley (rug) blir fuktet og spirer litt før det tørkes av varme laget av lokal torv. Torven gir de spesielle smakene hvor noen inneholder mere tang og tjære enn andre.Deretter males kornet og legges i store trekar med vann og gjær. ETter 6 dagers gjæring starter destillasjonen, hvor første omgang gir ca 25 % alk, og neste 64%. Deretter lagres det på amerikanske eiketønner i opptil 14 år mens det vannes ut til 43 %.
Smaksprøvene vi får servert tilslutt er 14 års "singel malt" (kun på èn kornsort) og nærmer seg konjak i smaken. Prisen på en flaske er fra kr. 300 og oppover. Ikke lov å fotografere i fabrikken. Vi klarer oss med en rimeligere "Grouse" fra Tesco som vi lager Irish Coffe av i båten. Etter en ny runde på puben mens vi venter på ferja lager vi middag i båten og legger oss tidlig, for å starte tidlig neste dag.

Står opp kl. 06.00 for å rekke ned til Port Ellen som ligger helt vest på de ytterste øyene. Ny motring i lett motvind, men idag sprekker skydekket opp og blir til skiftende skydekke og tilslutt helt skyfritt mot kvelden. Litt varmere nå også. Ved avgang Oban Marina går vi nedover sundet hvor papirkartet har fjordnavnet skrevet mitt i fjorden. Kartene vi har er mere oversiktskart på 1:180 000 med detaljer over alle viktige byer og sund i leden. Nedover fjorden har vi imidlertid ikke detalj, og kartet på PC`ligger for tiden i krasj. Det elektroniske jeg kjøpte starter ikke før litt lenger syd, så vi går litt sakte og følger dybdemåleren. Plutselig er den på 7 meter og vi roter litt frem og tilbake før vi finner et merke som vi mener ligger feil i fjorden. subber langs alle flytende merker en stund på grunt vann, men kommer etterhvert ut i åpnere farvann. Når PC-kartet etterhvert funker ser jeg at vi har misforstått merkene (røde og grønne kardinalmerker) og tatt alle på feil side. Tidevannet gjør imidlertid at det som oftest er gode marginer.

Litt lenger syd blir det lett tåke og her kommer GPS`en til sin rett da det er mange grunner og vi går på waypoints i sikksakk i mellom dem. Skottene setter heller ikke staker på grunner men markerer bare innseilinger med flytebøyer. Forståeling nok da vi kun ser en liten fiskerbåt nå og da på veien, og noen få skotske seilbåter på vei hjem. Landet forøvrig er velfig øde, med bare noen store herregårder i noen viker her og der. Tidevannet gjør også fortøyningen sikkert besverlig. Ankommer omsider Port Ellen som har en fin marina men en skummel innseiling med bare ett merke og et fyr. Bitteliten by men med 8 destillerier i den nære omegnen, Lagavoullin, Laphroig, Ardbegg som de mest kjente. Her er smaken sterkt tjærepreget. Havneavgift på £14 med toaletter i et privathus. Den lokale sightseeingbåtens skipper ringer etter diesel til oss og den ankommer pr. traktor og tilhenger. En lokal sel ihavnen er byens kjæledegge. Etter en runde på puben og på Tesco`n, lager Erik Chili con Carne, og etter en Irish og en sjokoladebit, snorker alle kl. 21.30.

Dagen idag, 7.sept., opprinner med fin nordvest 6 m/sek men ganske fuktig luft. Går ut i 8-tiden og etterhvert kommer sola frem og det blir først gennaker og deretter spinnaker i 7 - 9 knops båtfart, men med opptil 2,5 kn. strøm midt imot. Får endelig tørket cocpitputene som har vært våte siden nordsjøen og Michael er dristig med shorts og T-skjorte en liten stund (ja, de svenskene). Han er imidlertid en støver på PC og hans reisebrev, for de som ønsker hans versjon av turen, finnes den på www.sailblog.se. Utover ettermiddagen løyer vinden og vi motrer i ca 12 timer, med en mann på vakt i 2-timers skift, før vi ankommer Howth Marina, litt nord for byen kl. 05.30. Fortsatt mørkt da men lett å seile inn på fyrlyktene. Inne mellom pirene står det røde og grønne staker, og vi er usikre på om det er dybde nok, selv om kartet sier min. 2 meter. Dybdemåleren ligger på mellom 1,5 og 2 meter gjennom hele havnen. Når vi senere treffer havnevakta sier han vi nok har "dredged a lot of mud" på vei inn. De fikk ikke mudret i år heller men det går greit å seile i gjørma. Finner en ledig bås blandt mange andre store båter som er ledig frem til søndag. Flott marina og seilforening med alle fasiliteter. Treffer flere seilere som har seil ARC og to som skal. Den ene skal mønstre på i Las Plmas, Frank Newton med "Bootlegger of Mann" er fra Isle of Mann og har nettopp kjøpt en 55 foter og står som nr. 20 på ventilasta til ARC. Han planlegger å krysse Biscaya som oss, og vi avtaler å holde kontakten fremover for å prøve å ga over samtidig.

Lørdagen "gjør vi" Dublin, hvor gaten og kvartalet rundt Temple Bar er stedet alle drar til. Veldig konsentrert turistområde og om kvelden er det fullt trøkk på alle utestedene her med levende musikkallerede på ettermiddagen. Skjermer med landskamp Irland-Slovenia (VM-kvalik) som endte 2-2, og en masse damer utkledt og på utdrikningslag for venniner. Stor universitetsby, Dublin, og utestedene preges mye av studenterlivet. Vi toger inn og ut fra Howth på 20 min men tar som vanlig en tidlig kveld (blir nok ganske trøtte av disse nattseilingene). Sjekket også ut en marina midt i byen som var et alternativ, nesten samme pris som i Howth (3,25 euro/båtmeter/natt) og den hadde konstant vakthold og virket ganske trygg. Likte imidlertid bedre roen i Howth, samt at vi fikk endel nyttig kontakt med seilerne der.

Søndag reiser Michael hjem etter 14 dagers medseiling. Han er en svært hyggelig fyr med god erfaring og har bidratt stort til at alt hittil har vært vellykket, både sosialt og med seiling og navigering. Vi treffes nok igjen. Søndag har vi, tross senter i et stort høytrykk rett over oss, det samme tunge gråværet og 17 graders luft. (Høytrykk på disse kanter betyr bare fravær av regn, kun yr av og til.) Vinden er imdilertid fra norvest igjen, og vi bestemmer oss for å gå sydover, denne gang til Arklow, en småby bare 4-5 timers seiling sydover. Går ut kl. 11.30 og etter et par timer dør norvesten som var fin med gennaker. Motrer inn i Arklow som har Irlands minste tidevannsforskjell, under en meter. Går inn til marinaen og legger til på moloen langs elva hvor det ligger noen andre gjestebåter. Området er et nytt boligområde med en poll med båtplasser for beboerne og en gjestebrygge. Ringer til havnevakta som sier de kanskje kommer i morgen tidlig og innkasserer 15 euro, alternativt må vi love å betale neste gang vi kommer på besøk, hvilket vi selvsagt lover. Tar en tur på byen og spiser Fish & Ships og besøker etpar av pubene som har levende musikk. Byen er på størrelse med Grimstad men har minst 15 puber og det er folk overalt på en søndagskveld, unge som gamle. Ingen tar noe særlig notis av oss. Legger oss tidlig.



En begivenhetsrik dag, hummerteinesanking, grunnstøting og hai !


Våkner kl. 06.30 mandag morgen ved at vindgeneratoren begynner å gå. Hans er oppe og firer ARC-flagget som slår mot et stag. Deretter følger en kraftig blafring, og jeg kommer på at vi ikke tok ned genoaen som vi rullet inn kvelden før. Er oppe som et lyn, samtidig med Steinar og får den raskt ned før den ruller seg ut. Står likegodt opp og går i den friske norvesten og får en fin seilas sydover. Strømmen snur etterhvert med oss i opptil 2,5 kn. Går for autopilot og ser plutselig to bøyer med line rett ved båten. De tar fart og innhenter oss og vi kjønner at vi har hektet oss opp. Båten stopper til slutt og vi går litt fram og tilbake uten motor før de endelig slipper taket med en dunk under båten og vi er fri. Bøyene hadde lang, slakk line som fløyt og var lett å gå inn i.

Kysten har endel rev parallelt med land og vi snor oss mellom røde og grønne bøyer. Blir etterhvert litt sløve med navigeringen og da vi nærmers oss sydøstpynten av Irland ser jeg plutselig en merkelig kraftig strømformasjon rett foran oss. Et blikk på dybdemåleren viser 5 meter selv om vi er en km fra land. Får av autopiloten og kaster båten rundt 180 gr. Strømmen har satt oss kraftig nærmere land enn hva autopiloten har korrigert for. På vei ut av grunna med bakket fokk og slakt storseil gjør vi en "bunnberøring" i bunnen av en bølge. Ikke kraftig og uten noe fart, men likevel en påminnelse om at vi må passe bedre på. Det er såpass få farlige grunner her på kysten at man lett blir uaktsom.

Skyene letter litt utover dagen og temperaturen er 17 gr. Når vi runder pynten Carnsore Point og går vestover, dreier vinden litt mere vest og tiltar til liten kuling. Kan fortsatt holde kursen og det er lite sjø når vi holder oss nære land. Ser plutselig en haifinne 10 meter fra båten med tilhørende halefinne. Den rusler rundt i overflaten og må være 2 - 3 meter lang. Bryr seg ikke om oss. Hans Ola som gjorde seg klar til å hoppe til sjøs for å plukke hummerteina en time siden, er ikke like lysten på det samme nå.

Går i mellom to flotte øyer, Great og Little Saltees for motor og kan seile resten av strekket uten motstrøm over til fyret på Hook Head hvor vi ankommer kl. halv fire. Innenfor her er det en liten havn, Dunmore East, om vi ikke vil gå de 15 milene opp elven til Waterford som er på størrelse med Arendal. Fin seiling i dag i frisk vind og skiftende skydekke med bare en liten regnbyge,

onsdag 5. september 2007

Fort Williams - Ben Nevis

Ferden videre over Loch Ness gikk mot Fort Augustus, en liten by med sluser opp til en natuskjønn kanal til den neste innsjøen Loch Ioch. Overnattet ovenfor slusene og hadde en bedre middag i Fort Augustus før vi dro videre tidlig neste morgen. Siste innsjø er Loch Lochny før vi starter på slusene nedover. Ender tilsutt opp i de 7 slusene mot Fort Williams på sjøsiden som heter Neptuns Staircase. Her slipper vi ikke ut før dagen etter, og planlegger steden en fottur opp på Storbritannias høyeste fjenn, Ben Nevis på 1341 mm.o.h. som ligger rett ved byen. Været mandag er strålende, tirsdag morgen noe mere utrygt. Vi tar taxi inn til foten av fjellet tirsdag morgen og legger ivei på de de 1300 høydemetrene. Som å gå på en topp i Jotunheimen. Siste tredelen går vi imidlertid i tåke og vind, og erfaringen med klær fra norske fjellturer kommer godt med. Kaldt og blåsende på toppen. 5 timer etter start sitter vi på puben Ben Nevis Inn hvor en øl (egentlig fire) sjeldent har smakt bedre. Middagen til £6 smaker også fortreffelig før vi tilbake i båten tørner inn kl. 21.30 med ganske møre bein etter halvannen uke stillesittende i båten.

Onsdagen opprinner med det været vi etterhvert har blitt kjent med, og som skottene karakteriserer som "rain between the showers". Etter å ha mast oss til enda enda en soloseilas gjennom de siste slusene, går vi atter en gang for motor sydvestover mot Oban. Dette er en hyggelig småby på størrelse med Arendal hvor vi legger oss i marainaen på øya vis a vis. Gratis skyss hver time over til byen. Høydepunktet er en guided tour i det lokale whiskey-destilleriet med påfølgende smaksprøver. Vi er blitt rådet til å ikke drikke whiskey på tom mage, og legger derfor inn to "pints" på puben først. Tilbake i båten disker Michael opp en bedre middag med påfølgende hjemmelaget irsih, som her i skotland heter gaelish coffee mens vi kaster oss over bredbåndet som funker bra her på marinaen på øya Kerrera.

Bestemmer oss for å gå gå tidlig i morgen ned til Port Ellen som er siste stopp før Irland. Værutsiktene de neste dagene er fortreffelige, bortsett fra bortfallet av vind. Michael skal fly fra Dublin senest 9. sept, så nå må vi koste litt på nå.

Michael har lagt inn endel bilder på sin hejemmeside på www.sailblog.se, jeg har foreløpig ikke fått til å legge inn bilder her, men det kommer nok etterhvert.

See ya. Erik

Inverness

Turen fra Frazerburg blir en ny kamp mot vinden, denne gang får vi den midt i mot hele veien og med 2 kn. motstrøm får motoren kjørt seg. Imidlertid er det hyggelig nå å gå langs kysten, vi legger oss ca en km. fra land og følger 20-meters dybdekoten. Det lukter bondeland når vinden står fra land og skiftende solglimt lyser opp grønne enger og gyldengule kornåkre (så ingen kornsikrler). Mot kvelden går vi på fyrene bortover og på hele turen på 70 nautiske ser vi ikke en enenste båt på veien. Inn mot Inverness timer vi tidevannet for om mulig å komme opp i slusen med en gang. Klokka er 02.00, og vi er to timer etter høyvann. Det merkes på strømmen som tiltar innover i fjorden. Under bilbroa i Inverness får vi den 4,5 knop imot, og jeg er glad vi har stor motor, som kan gå 8,5 knop på maks. Innløpet til slusene ligger et lite stykke innenfor byen, og farvannet er fullt av grunner og rev som det fosser tidevannstrøm over, og det blir tilløp til dramatikk for å treffe sluseinnløpet i mørket, som attpåtil viser seg å være stengt. Vi er nå utenfor turistsesongen, og den åpner tydeligvis ikke før i morgen tidlig. Vi bakker ut for full motor og klarer akkurat å komme oss forbi grunnene for så å gå finne elvemunningen til byen og en marina der som riktignok bare tar imot båter under 11 meter (vi er 13). Det går med et nødskrik på skrå inn elvemunningen i sidestrømmen, mens kraftig strømsjø kaster båten på kryss og tvers. Vi er tydeligvis i seneste laget over terskelen og får tilslutt bare 1,6 meter på dybdemåleren og vi holder pusten. Glir imidlertid akkurat over. Litt senere ute der, og det ville de ha smelt. I marinaen legger vi oss på en HR43 med sveisisk bestening.
Våkner kl. 11. morgenen etter. Hans får tak i en passende fenderplanke (den jeg var igang med hjemme ble ikke ferdig) på et verksted og vi varsler Glachenharry Lochs på kanal 47 at vi er klare til å gå inn, det er pånytt stigende vann. For oss er prisen kr. 2.300,- da er alle havneavgifter i inntil 8 dager hele veien over inkludert. Fenderplanken legges mellom fendere og steinveggene i slusene når vannet stiger/synker så ikke fenderne blir slitt i stykker.
Vi er alene i slusene og det er god plass langs bryggene oppover mellom slusene og innover kanalen. Vi har et tau foran og bak som kastes i land til slusevaktene (som regel unge, søte damer) og fortøyes, og når vannet stiger tar vi inn slakken fra båten. Det tar bare noen miniutter pr. sluse og strømmen er mye minidre enn i Gøta Kanal, informerer Michael. Slusene har hydrauliske porter med spjeld i bunnen og det hele går rolig og lydløst for seg.

4 sluser oppe er vi ved Inverness og vi går som anbefalt opp til en liten marina noen hundre meter forbi en svingebro hvor Caley Marina tilbyr fine toaletter/dusj, strøm, bredbånd med varierende stabilitet, og en velassortert båtutsyrsforretning (jippi!) hvor vi får supplert med småting. En liten lekkasje i tettepakningen i seilrommet foran forpiggen medførte at seilrommet ble halvfyllt av vann over Nordsjøen, og det rant vann inn gjennom et trekkerør for el og inn i overskapet i forpiggen hvor mye av Michaels tøy ble vått, samt madrassen o.a. Straffen for å ha oversett denne reparasjonen i Mandal var at vi har nå hatt hans underbukser hengende til tørk rundt omkring i salongen etter dette. Alt ble veldig fuktig etter overfarten og først idag fikk vi igang varmeapparatet. Nå har vi imidlertid god tørk.

Vi tar en hviledag i Inverness med reparasjon og shopping. I marinaen ligger det bare slitne småbåter som det er mange av overalt her. Om kvelden finner vi en pub med folkemusikk, et 4-manns band (North Sea Gas, av alle navn) spiller og synger fantastisk, og etter konserten prater jeg med gutta som har vært på folkemusikkfestivaler i Norge mange ganger. Hans kjøper deres CD som nå går for fullt på stereo`n i båten. De andre pubene spiller stort sett pop og stenger kl. 12.00, så vi går fornøyde tidlig hjem og smaker heller på Whiskeyen fra Tesco (Rimi).

Været disse dagene er vekslende skydekke med en sjelden regnbyge, relativt varmt. Dagen etter når vi skal videre er det imidlertid pånytt iskaldt når vi tar den siste slusen innerst i kanalen og entrer Loch Ness i frisk motvind (igjen).

Det blir ikke noe av planene om å bruke Michael som agn på fiskesnøret vi kjøpte i Mandal for å dorge tunfisk, han sier han må ha 25 gr. før han bader, så vi dropper forsøket på å fange Nessie. Ankrer isteden ved en flott gammel festningsruin fra 1300-tallet som er et museum. Privat brygge for turistbåter men de sier ikke noe om at vi legger der en times tid hvor går på festningen og tar et par øl på restauranten. Merkelig følelse, som å være på Valdres Folkemuseum, for så å gå ut i seilbåten og reise videre. For de japanske turistene er båten like stor attraksjon som festningen (selvsagt!). Været blir varmt og fint, og nå dundrer vi videre mot Fort Augustus som har nye sluser opp til det neste vannet. Er det nettverk der får jeg lagt brevet inn der.

Stemningen er høy ombord,, Hans har smurt opp pakningene på doen som begynte å gå litt tregt, alt det tekniske fungerer, vindgeneratoren er et funn, likeledes 1600 watts inverteren som gir oss 230 volt til PC`er, vannkoker og annet hele tiden. Radaren kom også godt med for å finne åpningene inn til byene i mørket, og autopiloten er uerstattelig. Når jeg til slutt fjernet timeren til varmeapparatet, virker nå dette også bra, så komforten ombord nå er på topp. Har laget 3 - 4 middager nå,Michael er en støver på kjøkkenet og Hans er en mester på pastaretter i høy sjøgang. Senere skal vi også teste brødbakermaskinen, men hittil har kjøpebrødet vært godt. Ølet er det heller ingen som klager på, i det hele tatt er det ingen som klager på noe, bortsett fra vinretningen som bestandig kommer fra det stedet vi skal til. I Irland er vi imdlertid lovet nordavind til uka. I morgen fortsetter vi gjennom resten av kanalen til Fort williams på vestsiden av Scotland.

ET