Porto og Cascais

Viana Do Castelo er en litt større by langs innløpet til elva Lima. Byen er grunnlagt på 12-hundretallet og har mange gamle flotte kvartaler i den gamle bydelen. Hele dagen til sjøs har vi vindstille og litt disig klar himmel. Fortsatt kaldt i vannet, så det er kjølig på havet men
varmt ved land når det kommer litt fralandsvind. Fin marina med flott sanitæranlegg litt unna havnen men veldig hyggelig havnevakt og 24-timers vakthold. Ny vippebro for promenerende ved innløpet til marinaen og det er litt styr hver gang havnevakten også skal betjene denne. Om kvelden kommer RX2 som må ligge på utsiden på en molo da vi tok den siste plassen i havna. Tydelig flere turseilere nå som vi nærmer oss den mere tempererte delen av den liberiske halvøy. Finner en restaurant i gamlebyen om kvelden som har Michelen-merke. Det finner vi underlig, da maten var ganske merkelig og lite delikat. På vei videre i byen viser det seg at flere har samme merke, kanskje bare noe får kjøpt i fagforeningen sin til å lokke turister. Formiddagen etter er gassflaska vi kjøpte i Scottland tom og vi er usikre på hva vi nå gjør. Ifølge bøkene er flaskene ikke standard fra land til land. På en besninstasjon får vi vite at et stort kjøpesenter i nærheten antagelig har nye gassflasker. Vi tar for sikkerhets skyld med den gamle fra Scottland, som vi måtte kjøpe ny regulator til der også. Går 20 min. til det store kjøpesenteret som bl.a. har usedvanlig godt utvalg i mat og vin med store kampanjerabatter. Attpåtil får vi 2 nye gassflasker av sorten vi kjøpte i Scottland og pant for den gamle. Tydeligvis blitt en europa-standard nå. Kommer fullastede og slitne men fornøyde tilbake til båten. (Fikk ikke praiet noen drosje, som reisebøkene sier ikke er vanlig heller i Portugal). Den gamle gassen varte i neste 5 uker takket være den elektriske vannkokeren som er i flittig bruk og som sparer oss for mye gassforbruk til kaffevann og eggkoking. Den gode ladingen vi har er en stor fordel.

De siste dagene fikk vi ufrivillig inn en flokk husdyr som vi ikke blir kvitt. 8 - 10 små husfluer finner vår rullende bopel tydeligvis godluktende og interessant, for når vi jager dem ut cocpit-døra kommer de inn igjen gjennom et vindu. I neste havn, Lexios, finner jeg fluepapir på supermercadoen som nå henger i taket over salongen. Det er veldig effektivt. Ikke at den fanger mange fluer, kun fire har gått i klisteret hittil, men synet av sine kamerater som lider en klissen sultedød i den søte, gule massen, har gjort at resten av horden har flyktet. De fire likene henger nå oppe til skrekk og advarsel, slik vi har lært var vanlig praksis var på disse kanter i middelalderens inkvisisjon. Der var likene av de religiøse avvikerne riktignok torturert på forhånd, vi er mer humane mot våre fluer enn prestene var mot de vantro på 1500-tallet.

Lørdag 6.10. ankommer vi Lexios, eneste marina til Porto,etter flott seiling i noedvestlig bris og skyfri himmel. Litt shabby marina, første kvelden og påkommende morgen virker ikke kortleseren til toalettene, og det var ikke strøm på brygga. Koselig gammel småby rett ved hvor, etter boka, de beste restaurantene i Porto-området ligger. Finner en meget hyggelig og delikat italiensk restaurant, hvor vi inntar en bedre middag kvelden etter. Mot nordvest er det bygget en ny flott bydel med stor strandpromenade og underjordisk parkering, flotte leilighetskomplekser og lekre forretninger og restauranter. Her er det investert mye penger. Søndagen tar 4 av oss taxi (12 euro) inn til Porto og starter i turist-informasjonen, som vi har erfart er lurt. Her fåes gratis bykart og annen viktig informasjon av engelsktalende betjening. Etterpå trasker vi nedover gjennom de historske kvartalene ned til havnepromenaden som bare er fantastisk. Byen er bratt og har pittoreske hus fra 18-hundretallet som klamrer seg fast til fjellsiden med maleriske smug med klestørk og rikt folkeliv. Tar en kort båttur på elva som viser en gammel og tildels sliten by, hvor mye er forfallent, men som må være regningsvarende å revitalisere med så mange mennesker i byen (200.000 ifølge boka, skal vurdere noen investeringer her med mine partnere i eiendom). På den motsatte elvebredden ligger 7 portvinshus, og vi tar omvisning hos Croft, hvor vi også får smake en 20-åring som er himmelsk i ganen. Kjøper bare med en 3-åring til kveldskosen. Porto gjorde inntrykk som det flotteste bymiljøet hittil på reisen og kan besøkes omigjen, da vi ikke fikk rakk å se noe av de historiske/kunstneriske delene av byen.

Dagen etter tar Elin og Jesper flyet hjem og idet vi setter nesen sydover atter en gang, møter vi RX2-igjen som er på vei inn (sjekk www.prosjektrx2.no) og som skal bli et par dager. Vi skal nå ned til Cascais, som er en ferieby utenfor Lisboa. Kalkulerer min 24 timers seiling, men en frisk norøst sender oss 100 nautiske de første 12 timene. Gennakeren står akkurat og sjøen bygger seg ikke opp før utpå natten, hvorpå vi skifter til spridd genoa for å ha enklere seilføring. Den blåser opp til 11 m/sek om natta og det blir endel rullende sjø. Dette bli litt likt overfarten over atlanteren og vi merker nå at alt løst utstyr i båten må festes/sikres. Gryteskapene skrangler, kopper og glass seiler og klirrer i kjøkkenskapene, og det lille vi har av vann i båten skvalper rundt. Her må en jobb gjøres i neste havn. Vi tar de vanlige 2-timers vaktene i mørket og bøyene til all fiskeredskapen som det er flust av her ute og som vi behendig styrer utenom på dagtid, hører vi dunker i båten om natta. Blir likevel ikke hengende i noen av dem. Ved 8-tiden hører vi noen desperate nødstedte rope "3 x mayday" på VHF`en.

De oppgir ingen posisjon men vi forstår selv på portugisisk at noe alvorlig skjer. Hyling og gråting i bakgrunnen. Masse kommunikasjon med redningssentral og helikopter. Når det værste av radiotrafikk gir seg, prøver vi å anrope Lisboa radio, og senere redningssentralen i Cascais, uten at vi blir hørt eller besvart. Det blir heller ikke sendt ut melding til andre båter, så vi synes kanskje de har et litt dårlig hjelpeapparat hvor mange fiskebåter og turseilere kunne ha bistått med eventuell berging. Når vi om morgenen ankommer marinaen i Cascais har de der ikke hørt noe om redningsaksjonen.

Cascais er en staselig by og har et praktfullt havneanlegg med flere båtutstyrsbutikker, egen Volvo Penta butikk og service, elegante restauranter og butikker i 2 plan i marinaen, vis à vis en gammel maurisk festning. Ligger her med 20 - 30 andre langturseilere, flere skandinavaiske som vi kommer i prat med. Fin strand som Steinar lar seg steke på og hvor han (påstår han) bader. Båt-termometeret viser nå 18 - 19 grader. Vurderer å løfte opp båten for en spyling og sjekk av anoder men det koster nesten 2000 kr (!). Utsetter det til vi kommer i en
rimeligere havn. Tar en kort tur med toget inn til Lisboa og besøker Baixa og Bairro Alto (alle er vel godt kjent i Lissabånn ?). Suser forbi Alcantara hvor vi lå med Christian Radich forrige sommer. Spiser lunsj i den hyggelige Vitamina vegetar-restsauranten under det store
kjøpesenteret mellom bydelene. Om ettermiddagen er det tilbake for å sove ut nattevaktene før vi inntar en sen middag i den hyggelige gågaten i Cascais. Vinden har nå snudd på øst, og vi har 29 grader tørr varm luft om dagen og tilsvarende 20 om natta. Endelig tropevarmen vi har gledet oss til. Dagen etter fikser vi småting på båten, får ordnet endel andre praktiske ting og planlegger å starte tidlig torsdag ned til Sines, en historisk by 60 nautiske lenger syd.