Fra Fort Williams

Fort Williams

Dagen etter Ben Nevis går vi ned de siste to slusene og ut i Loch Linnhe som er fjorden som går sydvestover. Beina er rimelig støle etter fjellturen. Været er som skottene sier "rain between the showers" og vinden 4 - 6 m/sek imot. Vi motrer nedover fjorden i "dekksalongen" alle mann. Naturen er omtrent som kysten Trøndelag, men veldig frodig p.g.a. alt regnet, mye mose og grønne enger. Lidevannet her kun to meter. Ankommer neste by Oban i 3-tiden hvor vi må ligge i marinaen på øya vis à vis hvor det går gratis fjordtaxi hver time når man bor i marinaen. Marinaen er bra med fine våtrom, restaurant og bredbånd og koster £14. Fortsatt ingen andre langturseilere å se, det blir stadig tydeligere at vi er avgårde i seneste laget, marinaene er tomme og har god plass.


Etter den obligatoriske puben (blitt glad i de lokale ølsortene som er mørke, flate, med med rund smak og 3 - 4 % alk.) tar vi omvisning på det lokale Oban Destillery og studerer prosessen fra Barley (rug) blir fuktet og spirer litt før det tørkes av varme laget av lokal torv. Torven gir de spesielle smakene hvor noen inneholder mere tang og tjære enn andre.Deretter males kornet og legges i store trekar med vann og gjær. ETter 6 dagers gjæring starter destillasjonen, hvor første omgang gir ca 25 % alk, og neste 64%. Deretter lagres det på amerikanske eiketønner i opptil 14 år mens det vannes ut til 43 %.
Smaksprøvene vi får servert tilslutt er 14 års "singel malt" (kun på èn kornsort) og nærmer seg konjak i smaken. Prisen på en flaske er fra kr. 300 og oppover. Ikke lov å fotografere i fabrikken. Vi klarer oss med en rimeligere "Grouse" fra Tesco som vi lager Irish Coffe av i båten. Etter en ny runde på puben mens vi venter på ferja lager vi middag i båten og legger oss tidlig, for å starte tidlig neste dag.

Står opp kl. 06.00 for å rekke ned til Port Ellen som ligger helt vest på de ytterste øyene. Ny motring i lett motvind, men idag sprekker skydekket opp og blir til skiftende skydekke og tilslutt helt skyfritt mot kvelden. Litt varmere nå også. Ved avgang Oban Marina går vi nedover sundet hvor papirkartet har fjordnavnet skrevet mitt i fjorden. Kartene vi har er mere oversiktskart på 1:180 000 med detaljer over alle viktige byer og sund i leden. Nedover fjorden har vi imidlertid ikke detalj, og kartet på PC`ligger for tiden i krasj. Det elektroniske jeg kjøpte starter ikke før litt lenger syd, så vi går litt sakte og følger dybdemåleren. Plutselig er den på 7 meter og vi roter litt frem og tilbake før vi finner et merke som vi mener ligger feil i fjorden. subber langs alle flytende merker en stund på grunt vann, men kommer etterhvert ut i åpnere farvann. Når PC-kartet etterhvert funker ser jeg at vi har misforstått merkene (røde og grønne kardinalmerker) og tatt alle på feil side. Tidevannet gjør imidlertid at det som oftest er gode marginer.

Litt lenger syd blir det lett tåke og her kommer GPS`en til sin rett da det er mange grunner og vi går på waypoints i sikksakk i mellom dem. Skottene setter heller ikke staker på grunner men markerer bare innseilinger med flytebøyer. Forståeling nok da vi kun ser en liten fiskerbåt nå og da på veien, og noen få skotske seilbåter på vei hjem. Landet forøvrig er velfig øde, med bare noen store herregårder i noen viker her og der. Tidevannet gjør også fortøyningen sikkert besverlig. Ankommer omsider Port Ellen som har en fin marina men en skummel innseiling med bare ett merke og et fyr. Bitteliten by men med 8 destillerier i den nære omegnen, Lagavoullin, Laphroig, Ardbegg som de mest kjente. Her er smaken sterkt tjærepreget. Havneavgift på £14 med toaletter i et privathus. Den lokale sightseeingbåtens skipper ringer etter diesel til oss og den ankommer pr. traktor og tilhenger. En lokal sel ihavnen er byens kjæledegge. Etter en runde på puben og på Tesco`n, lager Erik Chili con Carne, og etter en Irish og en sjokoladebit, snorker alle kl. 21.30.

Dagen idag, 7.sept., opprinner med fin nordvest 6 m/sek men ganske fuktig luft. Går ut i 8-tiden og etterhvert kommer sola frem og det blir først gennaker og deretter spinnaker i 7 - 9 knops båtfart, men med opptil 2,5 kn. strøm midt imot. Får endelig tørket cocpitputene som har vært våte siden nordsjøen og Michael er dristig med shorts og T-skjorte en liten stund (ja, de svenskene). Han er imidlertid en støver på PC og hans reisebrev, for de som ønsker hans versjon av turen, finnes den på www.sailblog.se. Utover ettermiddagen løyer vinden og vi motrer i ca 12 timer, med en mann på vakt i 2-timers skift, før vi ankommer Howth Marina, litt nord for byen kl. 05.30. Fortsatt mørkt da men lett å seile inn på fyrlyktene. Inne mellom pirene står det røde og grønne staker, og vi er usikre på om det er dybde nok, selv om kartet sier min. 2 meter. Dybdemåleren ligger på mellom 1,5 og 2 meter gjennom hele havnen. Når vi senere treffer havnevakta sier han vi nok har "dredged a lot of mud" på vei inn. De fikk ikke mudret i år heller men det går greit å seile i gjørma. Finner en ledig bås blandt mange andre store båter som er ledig frem til søndag. Flott marina og seilforening med alle fasiliteter. Treffer flere seilere som har seil ARC og to som skal. Den ene skal mønstre på i Las Plmas, Frank Newton med "Bootlegger of Mann" er fra Isle of Mann og har nettopp kjøpt en 55 foter og står som nr. 20 på ventilasta til ARC. Han planlegger å krysse Biscaya som oss, og vi avtaler å holde kontakten fremover for å prøve å ga over samtidig.

Lørdagen "gjør vi" Dublin, hvor gaten og kvartalet rundt Temple Bar er stedet alle drar til. Veldig konsentrert turistområde og om kvelden er det fullt trøkk på alle utestedene her med levende musikkallerede på ettermiddagen. Skjermer med landskamp Irland-Slovenia (VM-kvalik) som endte 2-2, og en masse damer utkledt og på utdrikningslag for venniner. Stor universitetsby, Dublin, og utestedene preges mye av studenterlivet. Vi toger inn og ut fra Howth på 20 min men tar som vanlig en tidlig kveld (blir nok ganske trøtte av disse nattseilingene). Sjekket også ut en marina midt i byen som var et alternativ, nesten samme pris som i Howth (3,25 euro/båtmeter/natt) og den hadde konstant vakthold og virket ganske trygg. Likte imidlertid bedre roen i Howth, samt at vi fikk endel nyttig kontakt med seilerne der.

Søndag reiser Michael hjem etter 14 dagers medseiling. Han er en svært hyggelig fyr med god erfaring og har bidratt stort til at alt hittil har vært vellykket, både sosialt og med seiling og navigering. Vi treffes nok igjen. Søndag har vi, tross senter i et stort høytrykk rett over oss, det samme tunge gråværet og 17 graders luft. (Høytrykk på disse kanter betyr bare fravær av regn, kun yr av og til.) Vinden er imdilertid fra norvest igjen, og vi bestemmer oss for å gå sydover, denne gang til Arklow, en småby bare 4-5 timers seiling sydover. Går ut kl. 11.30 og etter et par timer dør norvesten som var fin med gennaker. Motrer inn i Arklow som har Irlands minste tidevannsforskjell, under en meter. Går inn til marinaen og legger til på moloen langs elva hvor det ligger noen andre gjestebåter. Området er et nytt boligområde med en poll med båtplasser for beboerne og en gjestebrygge. Ringer til havnevakta som sier de kanskje kommer i morgen tidlig og innkasserer 15 euro, alternativt må vi love å betale neste gang vi kommer på besøk, hvilket vi selvsagt lover. Tar en tur på byen og spiser Fish & Ships og besøker etpar av pubene som har levende musikk. Byen er på størrelse med Grimstad men har minst 15 puber og det er folk overalt på en søndagskveld, unge som gamle. Ingen tar noe særlig notis av oss. Legger oss tidlig.



En begivenhetsrik dag, hummerteinesanking, grunnstøting og hai !


Våkner kl. 06.30 mandag morgen ved at vindgeneratoren begynner å gå. Hans er oppe og firer ARC-flagget som slår mot et stag. Deretter følger en kraftig blafring, og jeg kommer på at vi ikke tok ned genoaen som vi rullet inn kvelden før. Er oppe som et lyn, samtidig med Steinar og får den raskt ned før den ruller seg ut. Står likegodt opp og går i den friske norvesten og får en fin seilas sydover. Strømmen snur etterhvert med oss i opptil 2,5 kn. Går for autopilot og ser plutselig to bøyer med line rett ved båten. De tar fart og innhenter oss og vi kjønner at vi har hektet oss opp. Båten stopper til slutt og vi går litt fram og tilbake uten motor før de endelig slipper taket med en dunk under båten og vi er fri. Bøyene hadde lang, slakk line som fløyt og var lett å gå inn i.

Kysten har endel rev parallelt med land og vi snor oss mellom røde og grønne bøyer. Blir etterhvert litt sløve med navigeringen og da vi nærmers oss sydøstpynten av Irland ser jeg plutselig en merkelig kraftig strømformasjon rett foran oss. Et blikk på dybdemåleren viser 5 meter selv om vi er en km fra land. Får av autopiloten og kaster båten rundt 180 gr. Strømmen har satt oss kraftig nærmere land enn hva autopiloten har korrigert for. På vei ut av grunna med bakket fokk og slakt storseil gjør vi en "bunnberøring" i bunnen av en bølge. Ikke kraftig og uten noe fart, men likevel en påminnelse om at vi må passe bedre på. Det er såpass få farlige grunner her på kysten at man lett blir uaktsom.

Skyene letter litt utover dagen og temperaturen er 17 gr. Når vi runder pynten Carnsore Point og går vestover, dreier vinden litt mere vest og tiltar til liten kuling. Kan fortsatt holde kursen og det er lite sjø når vi holder oss nære land. Ser plutselig en haifinne 10 meter fra båten med tilhørende halefinne. Den rusler rundt i overflaten og må være 2 - 3 meter lang. Bryr seg ikke om oss. Hans Ola som gjorde seg klar til å hoppe til sjøs for å plukke hummerteina en time siden, er ikke like lysten på det samme nå.

Går i mellom to flotte øyer, Great og Little Saltees for motor og kan seile resten av strekket uten motstrøm over til fyret på Hook Head hvor vi ankommer kl. halv fire. Innenfor her er det en liten havn, Dunmore East, om vi ikke vil gå de 15 milene opp elven til Waterford som er på størrelse med Arendal. Fin seiling i dag i frisk vind og skiftende skydekke med bare en liten regnbyge,