søndag 30. desember 2007

Canouan

Ligger idag på Canouan som er naboøya til Tobago Keys, som vi skal ut på idag. Har fartet litt frem og tilbake mellom Bequia,, Mystique og øya her med folk som skal av de siste dagene. De andre norske ligger på Mystique og blir der trolig nyttårsaften. Vi har ikke helt bestemt hva vi gjør i morgen, det er meldt kuling her de neste tre dagene og da er det greit å ligge i ei bukt som er lun. Union Island skal visst være den beste da, den ligger litt syd for oss, og vi skal norvøstover igjen med Elin og gutta 2 januar for å få dem hjemover med ferge og fly fra St. Vincent.

En front her nå setter opp en nordøstlig vind som ikke alle buktene luner for. Det store delta-,ankeret jeg kjøpte gjør imidlertid jobben og holder godt på sandbunn. Når vi dykker ned er hele ankeret nedgravd i sanden. Nå skinner sola igjen og det er tid for å heise anker og dra ned til det som er selve paradiset i Karibia, Tobago keys. So long, mon !

tirsdag 25. desember 2007

Julestemning i 29 grader celcius




Premieutdelingen 21. desember med avslutningsfesten for ARC ble en underlig seanse med mange overraskende premieringer. Vår klasseseier gikk til en båt vi overhodet ikke hadde merket oss ved og som kom i mål et stykke bak oss. Vi vet om flere i klassen som heller ikke hadde oppgitt riktige motortimer. Thea fikk premie for første båt i mål med barn og for tredje i klassen. De gikk forøvrig over målstreken samtidig med tredjeplassvinner i Racingklassen (!) men fikk ikke premie for en imponerende 6.plass overall, inklusive racingbåtene, hvor bl.a. en Volvo 60 og en swan 72 deltok blandt andre store flatbunnede båter med mannskap på opptil 12. Handicapberegningen har gitt noen underlige utslag. Ellers mener vi å huske at Apex og Queen of harts vant sine klasser. Resultatlistene var ikke lagt ut da vi dro, så dere får selv sjekke opp listene på www.worldcruising.com. Vet faktisk enda ikke hvilken plass Lufelia kom på, men antar ca 6. - 8. i klassen og ca 60 overall.

22. desember stakk Lufelia sydover fra Rodney Bay med kurs for Bequia, som er samlingstedet for skandinaver og spesielt de norske, for julefeiringen. (Sjekk karibiakartet på www.........) Vi hadde fin østavind nedover på lesiden av St. Lucia og seilte innom Marigot Bay og landemerkene the Pitons, to høye spisse topper med en idyllisk strand imellom. Vi gikk helt ned til sydpunktet på St. Lucia, Vieux Forte hvor vi fant en lun bukt der vi ankret opp i 4-tiden på ettermiddagen. Litt senere kommer Smiley V, Thea og Apex også, og vi legger oss side-by-side på "Sandspollen vis". Det blir en hyggelig kveld på dekket med noen øl og en fin solnedgang. Dagen etter krysser vi sundet over til St. Vincent i fin, varm passatvind og de som ikke har blitt det før, blir passe solbrent. Inn under den bratte vulkanøya dreier vinden over på vest p.g.a. soloppvarmingen på øyas leside, og vi får en fin rom bidevind helt ut til den andre siden. Vi stikker innom bukta Wallilabou Bay hvor deler av Pirates of the Carrabean er innspilt og finner brygga hvor det fortsatt står kulilsser igjen. Deretter er det over det siste sundet mot Bequia hvor vi møter passaten igjen. På Bequia holder Mariann hus. Etter at båten hennes og mannens havarerte etter atlanterhavskryssing for mange år siden, har hun slått seg til her og arrangerer selskap med gløgg og pepperkaker hver julaften. I år var det nesten hundre norske på besøk hos henne, og om kvelden ble det arrangert grillparty på stranda innenfor her hvor båtene ligger oppankret. Der ble det servert lokal mat og de siste holdt ut til kl. 04 med dans på bordene. Vi var enige om at så lenge har vi ikke vært opp på julaften før....

Idag, første juledag svørmmer folk rundt til hverandre og ønsker god jul og de som skal hjemover med fly takker adjø og på gjensyn. Maggy V drar opp til St. Vincent for å sette det unge mannskapet på fly de neste to dagene. Vi er invitert til Mariann til kalkunmiddag i kveld, vi har nemlig tatt med en god del saker og ting for henne som ikke gikk på flyet tilbake fra Norge i høst. Hun jobber som havnevakt i Frognerkilen hver sommer/høst når turistsesongen er på hell i Karaibia.

Idag blåser det kuling i kastene, men det store delta-ankeret med 10 m kjetting og solid daumann holder godt fast i sandbunnen 5 meter under oss. Faktisk ikke sett noen båter her som har "dregget" i den sterke vinden. Byen her, Port Elisabeth, er en skikkelig karibisk slaraffenby med to banker, noen få butikker og markeder, en god del restauranter og noen få biler. Veiene er stupbratte, noen så bratte at fortauet er laget som vanlige trappetrinn ! I morgen går vi videre sydover mot de idylliske småøyene i Grenadinene, bl.a. Tobago Cays, som regnes som indrefileten av karibisk idyll med sanddyner og korallrev vi kan ankre bak.

Men, nå er det tid for et bad igjen, blir ikke avkjølt så lenge om gangen i de 27 varmegradene vannet holder.......

dsc00387 og 388

Godt nyttår allesammen fra oss her nede !!!

søndag 16. desember 2007

Rodney Bau Marina

Ligger nå på 6. dagen i Rodney Bay på St. Lucia. Nesten alle båtene er nå kommet inn. Mange brukne bommer og revnede seil etter turen og den sterke vinden den siste del av seilasen, og alle har opprivende historier om bølger og stormkast. Vi holder fortsatt på med å reparere bøyde rekkestøtter og diverse avrevet utstyr. Lazyjack-posen er bare filler og skal til seilmaker på mandag, sammen med spinnakeren. Annehver dag er det sponsede fester her, dvs. gratis barer og mat. Det blir stor stemning om sm vanlig vinner nordmenne banketten. I går var det kostymeparty og omtrent bare nordmennene som hadde kledd seg ut. Alle utkledte kom opp på scenen og det var nesten pinlig at alle under intervjuet opplyste "Norway" som hjemland. Jeg hadde på rastafletter og kjortel fra marocco og var Rastaman. Ytterligere pinlig når vakta som sjekket ID hadde samme hår og farget lue. Kanskje ikke helt stuerent å gå på karneval utkledt som lokalbefolkningen ? Fikk ihvertfall masse respons på scenen. Flotte beachparties i regi av ARC med steelband og raegge-bands og stor stemning. Forleden tok vi en overnatting i Marigot Bay, en times seiling lenger syd. En idyllisk bukt med palmer og sandstrand. Havnet om kvelden på "street-party" med lokalbefolkningen oppe i et vegkryss. 1000 sorte og 6 hvite som skilte seg godt ut, men ble hyggelig tatt imot. Mye rart å se.

Hyggelig miljø i marinaen hvor vi er blitt ytterligere kjent med de andre norske som nesten alle drar sydover for julefeiring på Bequia hos Mariann, og deretter videre til Grenadinene.

Om et par dager kommer min familie, og Terje og Hans reiser hjem. Steinar blir med noen uker til og så får vi se hva jeg gjør. Tar antagelig en tur med Steinar til Brasil for å sjekke prosjeketet der nede.
Imens blir det seiling og bading her gjennom jula. Været har også vist bedring de siste dagene så det ser riktig lovende ut for de neste ukene.

God jul til alle som har fulgt oss på bloggen og takk for mange hyggelige hilsener som vi leser med stor interesse hver gang vi er på nett. Hilsen Hans, Terje, Steinar og Erik

onsdag 12. desember 2007

Målgang

Siste dagen forløp som den forrige, hyppige squalls med 15 m/sek i og reundt bygene, tungt, grått vær og plattlens inn mot St. Lucia. Beregnet ankomst i 8 - 9 tiden om kvelden 11.12. men p.g.a. været så vi ikke øya før lyset fra bebyggelsen titter gjennom disen i 19-tiden. Nære land ble sjøen krapp og vi måtte presse båten opp i lo hele tiden for å slippe å jibbe for å komme rundt nordodden. Terje er en stødig rormann og vi kom oss forbi odden og ned mot Rondney Bay hvor sjøen løyet mens flere lyn lyser opp øya og gir oss en liten oversikt. Vi hadde Thea på radioen som gikk i mål rett før oss og hørte de trengte hjelp med tau i propellen. De ble etterpå tauet inn til marinaen. Dramatikken var ikke helt over for vår del heller. Vi kom oss greit i mål mot en dårlig merket målbåt og mållinje, ingen hjelpebåt annet enn fotografene. Vi gikk inn med en rom bidevind og etter målplassering ca kl. 20.15 sjekker vi et tau fra broachen forrige natten som vi mener ligger rundt roret. Dette ligger selvføgelig også rundt propellen. og i motlyset fra byen slipper vi anker i et område med mange andre båter for å dykke ned og få ut tauet. Får da ikke dreggfeste umiddelbart og en kuligbyge trekker oss nedover mot en stor katamaran mens vi prøver å få ut ei fokk for å kunne styre unna. Det rekker vi ikke før vi går baklengs inn mellom skrogene
på den tyske cat`en og tar imot støtet så godt vi kan. Vi hører endel tyske gloser innenfra som vi ikke lærte av fru Bryhni på AG, mens vi etterhvert vikler roret inn i tyskerns ankertau. Det blir endel kaving med å holde fra og vikle dreggtau før vi omsider kommer fri og driver videre nedover fjorden mens vi leter etter dreggfeste. Omsider får vi ro og Hans går ned med dykkerlykta og får ut tauet. Deretter tøffer vi inn i marinaen hvor velkomstkommiteen tar jublende imot oss med rompunsj og fruktkurv og en flaske fra det lokale destilleriet. Omsider kan vi sette oss ned med ankerdrammen og gratulere hverandre. Som vi har opplevd før ved gode plasseringer, ligger vi sammen med de store båtene de fleste på rundt 50 fot og får komplementer av naboene som selv synes de har seilt bra. Norske Apex, First 44,7 som kom inn noen timer før oss ligger rett ved og gutta fra Nora Simrad har tilsvarende kineserbroach å fortelle, men med en mann hengende fast i en arm utenbords i spinnakerkampen.
Thea har seilt imponerende bra med 2 barn og en svigerfar, og med autopilot bare delvis fungerende, var de slitne. Får trolig en 2.plass. Apex tror de kan ha vunnet sin klasse og vi kom vel ned på en 6 - 7 med våre 30,5 motortimer. Ikke alle her er helt ærlige med motortimene meldes det om, og det er synd når det står om marginer. Vi er uansett fornøyde med seilingen på 16 dager og 12 timer og skal nå nyte noen
rolige dager mens vi tørker opp og koser oss iden herlige karibiske atmosfæren. Take it easy, man !

tirsdag 11. desember 2007

Dramatisk innspurt med kineser

Mandag ble en praktfull dag med gnistrende sol og perfekt spinnakerføre.
Vi har en konkurrent en nautisk ved siden av oss , Into the Blue,
Oyster 55 som vi konkurrerer med om fjerdeplassen. Båtene fra 3. til
5.plass ligger så likt av det blir antallet motortimer hos den enkelte
som avgjør
plasseringene, og de har vi ikke oversikt over i meldingene vi får på
posisjoner.

Natten før var snill med bare maks 10 m/sek i bygene og vi bestemte oss
for å kjøre spinnaker natten igjennom, også i håp om å ta igjen Thea som
ligger 20 - 30 Nm foran oss. Vi hadde fin kurs mot mål for babords
halser, helt til kl. 02.00, da en byge plutselig kom med 15 - 16 m/sek.
Etter 3 - 4 kraftige gearinger med spinnakeren skriker jeg til Terje at
dette går ikke, og vi skjærer til slutt opp til le, båten legger seg
flat og vinden kommer inn i
storseilet fra styrbord, men bommen holdes i posisjon rett opp i lufta
av jibbpreventeren, som går frem til baugen og tilbake til kryssholtet
bak på styrbord. Her stabiliserer båten seg med minst 45 - 50 graders
krenging til babord av bommen låst oppe i lo og spinnakeren som pisker
foran. Akkurat som å legge bi, og vi sklir sidelengs med sjøen
klaskende mot lo side. Innvendig prøver Hans å holde orden på ting
som faller rundt omkring og oppdager takluka over byssa som tar
inn masse vann. Den har stått i luftestilling og er slått opp av sjøen.
Rattet har ingen virkning (antagelig var det meste i lufta). Vi starter
motoren for å komme rundt, men den har heller ingen virkning (ifølge
Steinar som er inne, ruste den bare med propellen i lufta). Halve cocpit
er under vann og vi kommer ikke til et sjekkstag som må fjernes før
jibben. Vurderer å kutte jibbpreventeren men da ville bommen komme i
hundre og sannsynligvis brekke når den treffer vannflaten. Får tilslutt
sluppet storseilfallet og får på den måten trykket ut av seilet og båten
roterer opp mot lo og vi har styring igjen. Da er det bare spinnakeren
igjen og de andre tre krabber frem på fordekket. I den sterke vinden er
det bare å droppe den i sjøen. Etter mye kaving og skriking er den
omsider ombord sammen med strømpa, og vi kan ta en oversikt over
eventuelle skader. Elvstrøm-spinnakeren er mirakuløst nok hel, jeg
husker
ikke hva slags duk Espen har brukt, men den har tålt det utroligste.
Riggen
er uten skader, det samme storseilet. Lazyjack-posen har delt seg i to,
en spile i storseilet er brukket og noen tau er røket, ellers ingen
synlige skader. Endel mat er blitt våt inne men det tørker. Det eneste
tapet er Eriks Musto Offshore-jakke som lå på dørken i cocpit og ble
skylt overbord. Resten av natten går med spridd fokk og et rev og nå kl.
1200 UTC har vi 90 mil igjen og himmelen rundt oss er spekket med svarte
skyer og vi ser ingen blå himmel noe sted. Ikke særlig likt det vi ble
fortalt om seiling i passaten. Det går imidlertid unna, i en av bygene
hadde vi 21 m/sek og piskende regn. Virker som om noen har flyttet
Biscaya ned hit i passaten. Nå er vi våte, varme og slitne og gleder oss
til ankerdrammen en gang i natt.

Mandag morgen

Har nå kun330 Nm igjen, ca 1 dag og 8 timer igjen. Søndagen ble
feiret med god middag med dessert og firkløverkake i strålende
vær. Lenser med spinnaker i 8 - 10 m/sek og har to andre båter i vår
klasse innen synsvidde på begge sider som vi konkurrerer med. Veldig
tett fremst i feltet her nå, sannsynligvis vil antallet motortimer bety
mer enn handicap-faktoren. Får stadig squalls med vindkast hvor vi må
ned med seil om natta, men ser nå enden på seilasen. Får stadig inn
rapporter fra regattakontoret om båter med rorhavari og andre problemer
som må ha assistanse med diesel, vann osv. så været dette året harnolk
vært eksepsjonelt krevende. Alt gått bra for oss siste døgnet selv om vi
hadde endel stygge broacher i mørket i natt, men utstyret holder. De
siste to nettene har vi seilt om natta i bare badebukse og redningsvest.
Herlig ! 27,5 gr i vannet her nå og 33 gr inne, kommer ut ganske svette
til vaktene selv med alle luker på vid gap. Nå siger vi litt ifra de
store båtene og fryder oss i solskinnet.

Erik

søndag 9. desember 2007

Søndag formiddag

Utpå dagen lørdag kom vi omsider sydvest for nedbørsområdet og skydekket
lettet. Ifølge værmeldingene denne morgenen brer nedbørsområdet seg
videre vestover og rammer de øvrige båtene etterhvert. Før solnedgang
lørdag løyet vinden helt og vi måtte på med motor. Har nå en båt en halv
nautisk på siden av oss som vi sammenligner farten med. Tre andre båter
så vi akterlanterner på i natt. Alle gikk for motor, stort sett med
samme fart. Imorges blåste det 3 - 4 m/se sydøst og vi satte storseil og
genoa kl. 10 som gir fin fart på Lufelia, 5 - 7 knop og vi håper å at
inn endel på det i løpet av dagen, i forhold til de store båtene vi
konkurrerer med. Nå kl. 14.00 er posisjonen 15.47N og 53.44V og
vi har ca 450 nautiske igjen. Nabobåten går fortsatt for motor, og litt
saktere. Været idag ser lovende ut, pent, men endel regnskurer. Hadde et
par i natt men det blåste ikke mer enn 10 meter i disse. ETA for oss er
tirsdag utpå formiddagen, som passer bra, det første welcomeparty for de
tidligste båtene er tirsdag kveld, og det er stas for oss "småbåtene" å
stille opp der. Thea ligger i nærheten her, og Maggy kommer kanskje også
inn på tirsdag, så da blir det party !

lørdag 8. desember 2007

Hilsen fra et håplost hav.

Prøver nå å seile mellom squallene og komme oss sydover hvor været skal
være lettere. Lite vind og en sjø vi ikke har sett maken til her nå,
svære bølger fra alle kanter (squallene sydøstfra kan blåse over 2 timer
og setter opp svær og grov sjø) gjør at seil og rigg rister uavlatelig.
Vi forventer at noe viktig snart ryker eller går i stykker. Vinden
forandrer også stadig retning. Vurdere å motre noen timer sydover.
Derfor viktig om noen av oss kan fortelle oss plasseringen, og om vi har
noen sjans til pallplass, hvis ikke går vi bare sydover.

Erik

Lørdag morgen

Vi ligger lørdag morgen på 16.33N og 51.22W. Med samme fart som de siste
døgnene (og uten uhell) er vi inne tirsdag morgen. Siste døgnet har vært
preget av gjentatte squalls (solide regnbyger) og det er rapportert om
opp till 25 m/sek i flere av dem. Værmeldingen her angir et bygeområde
som strekker seg helt ned til 15 gr. syd, så planen vår nå i morges er å
prøve å komme lengre sydover på disse bygene. De fleste setter opp en
sydvestlig vind, slik at vi må lense unna nordover og vi er derfor ikke
kommet særlig lengre sydover det siste døgnet. Vi går med et rev og
spridd genoa 1, delvis innrullet, i den sterkeste vinden. Om natta har
en av oss bakvakt i salongen, men alle blir purret for å gibbe. Gibben
har følgende prosedyre: Flytte frem lensetakkel i lo, løsne
gibb-preventer, tre denne om foran for ny hals, hale inn storseilfall
til minimum og jibbe storn (med et solid brak), legge seg på ny kurs og
feste ny jib-preventer, rulle in fokka, flytte spinn.bom over på motsatt
side (uten å falle i sjøen), brase in fokka i lo og deretter justere inn
autopiloten (om natta). Båten går forbausende fint på lens for
autopilot, pendler 10 - 15 grader ut til hver side, men tar seg fort
inn. Men det blir solid pendling i båten av det. Håndstyringen gir
mindre giring og mer stabil kurs. Står vi for høyt eller for lavt
blafrer forkka med noen kjempesmell og rapper til i forstaget så vi
lurer hver gang på hvor lenge det holder. Hører på radio og mail at
andre sliter med forskjellige problemer. I en båt ligger en mann
bevistløs etter ublidt møte med bommen og venter på et passasjerskip som
skal plukke ham opp. En annen har slått løs rorinnfeswtingen og ber om
polyester og diesel. Men vi nærmer oss ihvertfall St. Lucia med
"stormskritt"

fredag 7. desember 2007

Enda en strabasios natt

Gårsdagen avsluttet ganske lekker, og vi vurderte å kjøre spinnaker
videre gjennom nattten, men lot det være. Ikke før klokka var ett kom en
kraftig vindøkning og vi ser et regnvær komme bakfra. Lengere øst i
feltet var det rapportert om stormbyger og squells, men de skulle ikke
rekke så langt vest som vår posisjon. Vi tok imidlertid et rev og rulla
fokka inn en meter. Vinden bar nordover og vi måtte lense unna i 20
minutters tid opp til 45 grader nord for kursen til St. Lucia. Fant
etterhvert ut at siden disse squellene har retning nord-østover, blir
det feil å seile samme retning. Jibbing da i 13 m/sek i mørket var
imidlertid ikke først på ønskelista. Etter en stund kom østavinden
tilbake og Hans overtar roret. Vi ser et nytt regskyll på radaren komme
bakfra og jeg briefer Hans i navigasjonen. Plutselig ligger vi
imidlertid flate med bakk storseil (kjører med stram jibbpreventer) og
blafrende fokk. Ny sydlig vindretning i 18 m/sek og piskende regn, og
selv med full motor og rorutslag får vi ikke jibbet tilbake. Får
tilslutt kuvendt og satt kursen vestover igjen. Senere på natta kommer
tre slike squells til, men nå var vi bedre forberedt og fikk tatt inn
fokka i forkant. Nå på fredag formiddag er vi 17.07 N og 48.46 vest,
og sola er tilbake, mens vi prøver å navigere mellom regnskyllene. Det
blåser 10 - 12 m/sek og vi venter med spinnaker til vinden har løyet.
Squellene fra sydvest har satt opp endel sjø på tvers av sjøen fra igår,
som kan kaste båten rundt på no time, og det er vanskelig å styre. Men
humøret er på topp, og klærene fra i natt henger ute til tørk. Får nå
inn meldinger fra ARC om kveldens eskapader, bombrekk, en ødelagt
dekksluke, flere båter uten strøm, motor, lading og watermaker, og en
kineser med flere brukne ribben. Vi er imidlertid nesten skadefrie og
seiler fortrødent videre.

torsdag 6. desember 2007

Siste døgnet



I går kveld kom en kaldfront fra vest med en masse regnbyger med
kulingkast, med vindstille imellom og forøvring småvind fra alle kanter.
To ganger var vi ute i styrtregn i mørket og tok ned gennaker. Gav til
slutt opp seglingen og motrert tilsammen 16 timer. Idag er været
strålende med bare noen regnbyger byger som kommer bakfra hvis vi ikke
passer på. Motor er tillatt i cruising-klassen. Det må loggføres og
oppgis daglig ved innrapportering av posisjon. Motortiden blir tilslutt
tillagt seilingstiden, så det lønner seg for å komme ut av vanskelige
vær. Går nå med spinnaker og storseil i 6 - 12 m/sek. Vanskelig å styre
i sjø som gir gearing, men hardvindspinnakeren bør tåle det.

tirsdag 4. desember 2007

Tirsdag 4.12

Siste natten var den behageligste på lenge, i sydvestlig 4 - 6 m/s kunne vi gå med gennaker hele natta og gjorde god distanse i forhold til de store, tunge båtene i vår klasse (tror vi). Resultatene får vi ved tilbakemeldingen med posisjoner som kommer sent i kveld. Idag varte vinden til litt utpå formiddagen, da gikk vi inn i et solid regnvær med styrtregn i en time. Så det i forkant på radar, men det var for stort til å seile rundt. Fortsatte med gennaker i regnet inntil det kom noen kulingkast fra en vindretning vi ikke kjenner og det ble noen klissvåte basketak med 120 kvm duk på fordekket. Fordekket skrek "fall av", og hver gang rormannen dreide, dreide vinden etter og det ble utvekslet noen uartikulerte gloser mellom fordekk og cocpit. Alt kom til slutt ned i et stykke og vi benyttet anledningen til kroppsvask av både kropp og shorts. Etter regnværet kom den sedvanlige stilla, og nå før middag går vi på andre timen med motor, inn i en ny byge. Hermetiske spanske pølser til middag, med stappe og (de siste restene av )salat. løyværet skal vare gjnnom natta, håper det blir vind nok til å holde storseilet i ro.

SEILmagasinet følger Lufelia:
Halveis til Karibia!
Dagene går sin gang i LUFELIA

mandag 3. desember 2007

Mandag formiddag

Ohoy ! Vi er halveis !

Passerte nettopp midtpunktet på overfarten (1331 Nm igjen). Det feires
med 1 glass rum og moccakake, fersk fra ovnen. Idag er været strålende
og varmt, (27 grader innenbords)og vi skyller oss på dekk med bøtter
sjøvann (bare 25,7 grader). Vinden er 6 m/sek sydvest men skal øke på
til ren øst i morgen. Seilføringen er storseil og genneaker som gir
rundt 8 kn. over grunnen. Vi har litt knasing fra roret som vi følger
nøye med på, har snakket med verftet som mener det er et lager som
trenger smøring. Kommer ikke til så godt men håper spraysmøringen
trekker inn etterhvert. Ellers er livet bekymringsløst, etter siste
rapportering ligger vi fortsatt på 3.plass i klassen, så vi presser på
det vi kan.

Erik