Også jeg som trodde jeg hadde en stor, fin båt...

...... men den blir ganske liten her i sammenligning. Båten til høyre heter Signe, bygd i Maine USA for 10 år siden, har ultramoderne rigg med rullemast og kan seiles av bare to ! Eier er en skotsk grunder, nå bosatt på Jersey, men farter opp og ned USAs østkyst og ned hit til Trinidad mesteparten av året. De er nå 8 ombord, veldig hyggelige folk og ba meg fluksens på party ombord , med "fiffen" her i Chaguarams (marinaeier, restauranteiere og noen fler). Fantastisk god "fingermat" og drikke. Dagen etter kommer kokken over til meg med en stor boks rester fra gårsdagen, om jeg er brydd med å hjelpe ...... .

Har blitt godt kjent med tre amerikanere her i havna, her er også et svensk og et norsk ektepar også, så der blir mye båtbesøk. Forrige lørdag dro til vi til et av parytene forut for karnevalet. Det var et "all inclusive" kostet 600 NOK som inkluderte alt du kunne ønske av eksotisk mat samt allskens drikke fra 6 - 7 barer. To sexy damer gikk rundt og fylte glassene fra en magnum Remy Martin, så det gjaldt å passe seg. Vi tok bussen inn, men hjem var det ingen busser som gikk, og taxi var håpløst å finne. Vi sa ingen annen utvei en å haike, og etter 5 minutter stoppet en politibil og kjørte oss hjem. De anbefalte absolutt ikke å haike her om natta, hittil i januar er det innrapportert 33 mord (!) i en befolkning på 1.3 mill.

Det løper nå oppvarmingspartyene hver dag/kveld med kvalifiseringskonkurranser for band og kostymer, noen har også full gratis bespisning og alt du orker (klarer) fra alle barene. Jack (seiler solo i en HR39) og jeg har meldt oss på en fest for steelband (opptil 100 musikere i ett band) og en annen for kostymer. Det inkluderer transport frem og tilbake fra et reisebyrå her. Selve karnevalet pågår mandag og tirsdag 4. og 5. feb. Da stiller man seg opp i gatene, men må passe på å ikke ha noe i lommene, for det blir raskt borte.....

Bilder Trini

Tilbake til Trinidad

Etter å ha tatt farvel med Steinar går flyet mitt dagen etter, så jeg får meg et par timer på Pirata om kvelden som er stappfull av Brasilianske turister som har jule- og sommerferie på denne tiden. Returen går via Manaus hvor jeg overnatter på et fantastisk hotell, megastort og luksuriøst med eget kjøpesenter, zologisk have (forskjellige kattedyr, aper og papegøyer fra jungelen her). Detaljer finnes på siden http://www.tropicalhotel.com.br/index.page?HO=portal, og gå inn på Manaus.
Dagen etter må jeg via Miami hvor jeg har tre timer til neste fly. Nye regler nå gjør at jeg må gjennom imigrasjon for sikkerhetskontrollen, fikk ikke gå videre på transit. Her var det en times kø, deretter rundt på den svære flyplassen for å finne ny innsjekking som var på en annen terminal. Deretter ny kø for innsjekking og deretter hadde jeg en halvtime igjen før avgang, ny lang kø for sikkerhetssjekk. Dette innebar full gjennomgang av håndbagasje og sjekk av hele meg for kjemikalier og bomber. Her fikk jeg en dame til å lede meg foran køen og rakk flyet såvidt. Husk det de som skal mellomlande i USA om det nå er standarden. På flyplassen i Trini ba de om papirer fra imigrasjonen i havna, noe jeg ikke hadde med og så ble det nye tumulter med papirer, signaturer og stempler.
Tilbake i Chaguaramas Bay var alt bra med båten og dagen etter flytter jeg over til PEAKE marina og opplagsplass hvor prisen er det halve men med lavere standard. Her ser dere Lufelia på brygga. Atter er vi minst i havna.

Først bare så ingen misforstår, damene på bildet over med Steiar og meg på karnevalet, er kona til ass. prosjektleder Ricardo, Daniela, og hennes kusine Maira, (men de var råe til å danse).

Etter en dag i Fortaleza med interessant strandbesøk (vi ble loppa av strandselgere i bytte for skjorter, klokker, kreps, hatter, solbriller, smykker, kokosnøtter og jeg vet ikke hva), men det var billig og selgerne sjarmerende og hyggelige. Dagen etter drosje ut til Taiba (ca 300,- NOK) hvor vi innlosjeres i en av prøveboligene, som nevnt i forrige blogg.

Blir så invitert av ass.pr.led. Ricardo (bildet med familien) til å besøke hans familie som er hjemme hos bestemor på ferie i en liten by Limoneiro del Norte to timers biltur inn i landet. Der feires nemlig årets Karneval. Vi sier selvsagt ja og sjekkes inn hos storfamilien med foreldre, søsken, kusiner og fettere, og naboer og venner. Om kvelden begynner spetakkelet med dunkende sambarytmer fra høyttalere over hele byen og vi samles på den store "plaza" hvor dagens artist er igang. Han/hun holder til oppå en stor ombygd semitrailer med 15 manns orkester og kordamer oppå taket, mens selve traileren er ombygd til en kjempemessig høyttaler med forsterkere og generator. Lydnivået er enormt og hele plassen danser og synger. Steinar kjøper en wiskey i turens hittil billigste bar, en mann med brett med is og glass på en hånd og
en Jonny Walker i den andre. Drinken koster tilsv. kr. 4,50,-, men da får han også en påfyll gratis. Etterhvert beveger traileren seg sakte gjennom folkemngden til neste torv, og derfra trekkes vi med til en gate hvor det er bygd ca 300 meter med stillaser langs veien så gata er lukket inn nederst med plater. Øverst er det bygget losjer, som på en fotballbane, hvor firmaer/familier leier ca 15 kvm egen losje med tak, omtrent i høyde med orkesteret på traileren. Bord med mat og drikke er medbragt til losjen. Plutselig lyder et brøl og folkemengden strømmer hylende inn gata med traileren etter. Den bruker så 3-4 timer gjennom gata med vill dansing i gata og i losjene. Fullt trøkk uten opphold. Vi danser med familien og med alle i nabolosjene. Når bussen er rett foran oss er lydtrykket formidabelt og med øreplugger som hørselværn unngår vi såvidt varige hørselskader. Mine bomullsdotter fra besøket på en "cottonfield" tidligere på dagen redder resten av familien. Hjemme igjen i 2-tiden sover vi øresusen ut. Dagen etter besøker vi Ricardos "Ranch" ute på prærien og befarer et enormt vanningsanlegg som regjeringen har etablert for å kunne dyrke jorda i dette nedbørsfattige området. Etter en liten middagslur er det atter "forceing" i gata utenfor huset md familien og naboer før festen braker løs igjen, bare med nye artister idag. Samme opplegget som mandagen, bare med enda mere trøkk. Onsdag formiddag tar vi en tur opp til en dam hvor det bades og ligger en stor restaurant. Her også et par biler med høyttalere, og etterhvert som antallet besøkende stiger, øker stemningen, og så er jaggu hele restauranten igang med å danse og synge igjen, med fullt trøkk. Tenk deg Frognerseteren en onsdag formiddag med 400 mennesker på utflugt, 3 - 4 mega høyttaleranlegg med hver sin musikk og alle danser ! Om kvelden begynner vi å bli litt slitne, men kl. 20 er vi igang med nytt orkester og sanger på traileren, og hele
ritualet gjennom byen og dansing i losjen for tredje gang ! Hjemme i 2-tiden denne gang fordi vi skal tilbake til Fortaleza kl. 07.00 dagen etter.

Tilbake på hotellet gjør oss deretter klare for hjemreise, Steinar til Norge og jeg til Trinidad via Manaus m/overnatting og Miami (!) før ned igjen til Port of Spain. Utrolig slitsom helg, men fantastisk å oppleve folkelivet og få bo hos lokal familie og føle dagliglivet på bygda i Brasil. Men helt ufarlig er det ikke, den ene kvelden ble do mennesker drept av en full 16-åreing som kjørte villmann i gata. Etter dette ble vi ganske forsiktige når vi gikk ute om kvelden.

Skal prøve å få lagt ut noe mere bilder fra Karnevalet senere.
Chiao !

Til Brasil

Det ble en underlig reise nedover mot Fortaleza. Flyet gikk kl 11.45, vi ble rådet å dra med taxi til flyplassen kl. 07.30 p.g.a. morgenrushet. Først måtte vi sjekkes ut av båten med imigrasjon og toll i havna for at båten skulle kunne ligge igjen uten oss ombord. Damen på imigrasjonskontoret hadde imidlertid migrene og kom ikke kl. 7 som avalt. Jeg ringte 3 ganger til hovedkontoret som sa "om 5 minutter" noe vi etterhvert har erfart betyr alt fra en halvtime til 2 dager. Etter halvannen time kom dama og brukte minst ett minutt bare å komme seg opp trappa. Det tok endeløst tid med papirene, fram og tilbake mellom marina, tollkontor og imigrasjon, før alt var klart. Så med ekspressfart til flyplassen (da har de plutseilg bråhast, når de kommer bak et ratt !) med uforklarlig taxibytte underveis midt på motorveien. Rakk flyet som først gikk til Caracas, Venezuela hvor vi måtte overnatte. Hadde ikke fått bestilt hotell på forhånd og blir overfalt av taxisjåfører utenfor ankomstdøra. Må i minibank for å få ut lokal valuta (Bolivar) men dengang ei, utenlandske kredittkort går simpelt hen ikke i venezuelanske minibanker. De krever en ekstra personlig kode som vi ikke har i Norge. Forvirringen blir større når de lokale vil til å veksle inn det de tror vi har av US dollars, noe vi ikke har med. Vekslingskursene varierer fra 125 bilivar til 400.000 bolivar pr. 100 dollar. Taxisjåføren sier han vil gi oss 4 ganger kursen som banken gir for dollar. Får imidlertid ikke ut dollar av banken, men en av bankene trekker oss tilsutt for 200 bolivar på kortet (til gudvet hvilken kurs), som tilsvarer 240 kroner iflg. bankkursen. Og det skal holde til taxi, hotell og mat et døgn. Da har vi holdt på i halvannen time på flyplassen og vært innom 4 bankautomater og 3 bankfilialer. Den hyggeligste taxisjåføren og med eget ID-kort gir vi oss tilsutt over til og han vil kjøre oss til et billig hotell for 140 Bol. Vi slår til og sitter en halvtime etterpå og med hjertet i halsen av kjøringen, på et billig men OK hotell, som attpåtil kan ta Visa-kort (!) og dagen er reddet. Grunnen til kursforvirringen er at de har devaluert med 1000 prosent og operer med nye og game Bolivar, på de samme sedlene, så her er det riktig å holde hodet kaldt. Hotellet har en billig men meget god restaurant med Castillo del Diablo til 50 NOK. Over gaten mot sjøen i tillegg en hyggelig bar hvor vi tilbringer et par timer før vi køyer. Venezuela er et hyggelig land med gjestfrie folk hvor mange kan stoles på. De lager god mat, har billige hoteller, og tar du med US $ får du alt med 75% rabatt ! En flott ferieøy, Margarita, bør altså være et scoop for solhungrige norske vinterturister. Vel, tipset er oversendt.

Neste morgen ny forvirring da våre tre klokker alle plutselig går 25 minutter for fort i forhold til lokal tid. Hva er skjedd ? Ble vi bortført av "aliens" i 25 minutter igår. Rekker likevel flyet og når det mellomlander i Manaus, Brasil en time senere er plutselig klokkene tilbake i riktig tid igjen ! Meget mystisk.
Har en time ledig i Manaus hvor vi sjekker inn til innenlands og benytter tiden til et kort besøk i Punto Negro (den sorte bukta, eller noe sånt) som er et feristed i Amazonasfloden, men hvor vannet er nesten sort av humus. Men de lokale bader like fullt. Flyet videre stopper i Santarem, Belem, Sao Luis før Fortaleza kl. halv åtte på kvelden, men vi slipper ikke ut av flyet før Fortaleza. Mange hyggelige brasilianere på flyet som ønsker oss god tur videre. Øyvind (Lunde) og Mona (som også er boligspekulanter i Taiba) er snille og møter oss på flyplassen og hjelper å finne hotell. Etter en hummermiddag og hyggelig prat går vi tidlig til køys. Dagen etter tar vi en runde i byen, får ordnet med flybillett til Steinar (og senere også returbillett for meg til Trinidad, via Miami !) og tar drosje til Taiba hvor vi sjekker inn på hus 1.12, som er identisk med vårt (herunder flere blad Hauge samt Karina og meg). Eiendommen erfarer vi er meget bra ført opp, kun med mindre detaljer vi har som anmerkninger. Jeg har nødvendige befaringer og møter med prosjektledelsen og skal sende en rapport etterhvert til prosjektets eiere i Oslo. Bilder fra huset kommer i en senere blogg, hadde ikke med kabel for innlasting av bilder. Gode og billige restauranter er det blitt i Taiba og fredag låner vi en beachbuggy og cruiser rundt i omegnen og på strendene før vi blir hentet av prosjektleder Ricardo, som har invitert oss med seg hjem i helgen til hans Ranch et sted i bushen. Det er nemlig karneval i hjembyen hans og det vil han ha oss med på. Kommer tilbake med rapport om dette i neste nummer ! Chao !

Veien til Trinidad og så på sykehus

Veien sydover fra Bequia til Trinidad var drøy, vi dro forbi alle de fine øyene Union Island, Palm Island, Petite St. Vincent og Pet. Martinique, Carriacou, Rhonde Island og til sist passerte vi hele Grenadas vestside. Den er Palmekledt og bratt med mye bebyggelse på sydsiden. Før Grenada, passerer vi rett over en undersjøisk vulkan som hadde utbrudd senest i 97 ...., men den forholdt seg rolig. Dro kl. 07.00 fra Bequia og ankret opp i Prickly Bay rett syd for flyplassen rett før solnedgang, som transitthavn. Området her har mye hyttebebyggelse, og vi følte en stund at vi lå på sydsiden av Middagsbukta. Hadde fin øst nordøst 7 - 12 m/sek hele veien og stort sett genoa 1 og ett rev. Neste morgen sto vi opp halv fire og gikk sydover igjen. Tok på sandaler som lå i cocpit om natta og merket et par stikk av et eller annet i mørket, men det var ikke plagsomt. Samme fine vinden fredag men fikk et par squalls underveis og en skikkelig kraftig regnbyge rett før innløpet nord på Trinidag (Monos Island). Oppdaget ved daggry et par insektbitt på foten etter noe som må ha sittet i sandalen da jeg tok den på. Det var litt ømt og hovent. Høy skvalpesjø p.g.a 2 kn. motstrøm i første sundet ved innløpet, men flott natur rundt odden og inn mot Chaguaramas hvor vi hadde bestilt plass i Crews Inn Marina og Hotell. Det ble litt gåing på land i forbindelse med imigration og customs, og jeg merker at beinet med stikkene begynner å bli stivt, og føler meg etterhvert litt uvel. Konferer med Elin og med security på hotellet, som mener det er scorpion, veps eller et annet stikkeinnsekt, da de tar ut en liten brodd. En telefon til lege gjør at jeg litt senere befinner meg på 7.dagers adventisters polikliniske sykehus til undersøkelse med EKG og mye annet. Standarden var som på reklamefilmene for Europeiske Reiseforsikring, og vi var ikke engang i adventstiden. Fikk imidlertid reise tilbake etter en stivkrampesprøyte og resept for penicillin og noe annet den indiske legen skrev ut. Idag lørdag er alt meget bedre.
Chaguaramas er et enormt marinaområde for lystbåter med et utall anlegg for reparasjoner og vedlikehold. Flere har hoteller for folk som er nede og sjekker båtene sine. Det er store opplagsplasser på land ettersom dette er en orkansikker sone i orkanperioden. Vi ligger fint i en bås med svømmebasseng og turens fineste dusj- og toalettanlegg, og med gourmed-restaurant rett over båten.
Men nå er det middag ! Og mandag tar vi flyet til Caracas med et døgns opphold der før det går mot Fortaleza en uke. Hei !

Nyttårsaften lå vi på Tobago Keys, nord for Grenada, som er et hesteskoformet rev som demper sjøene fra øst, og 3 - 4 små sandkledte palmeøyer i mellom. vi ankret på 3 meters sandbunn hvor store havskilpadder gresser. Ute på revet er vannet også glassklart og det er som å snorkle i et akvarium. Imorgen drar familien hjem og Steinar og jeg seiler videre til Trinidad og derfra til Fortaleza og Taiba en uke hvor jeg skal ha noen møter med prosjektet.

Sitter nå på internettkaffeen på stranda på Bequia og ser ut over seilbåtene på reden og livet på stranda. Tenker på dere som skal innover i morgenrushet i mørket i morgen tidlig og kan ikke si jeg misunner dere ! So long, mon !