tirsdag 30. oktober 2007

Damene i Casablanca

Svarene på spørsmålene i forrige episode er både nei og ja.

Sams bar i Casablanca finnes ikke. Filmen er i sin helhet spilt inn i Hollywood, og ingen vi spurte forsto spørsmålet.

Damene i Casa er faktisk ganske flotte, ihvertfall den generasjonen yngre som ikke er "innpakket". Stor generasjonsforskjell her, men mange av de yngre er slanke, pene og moderne kledd. Men de er ikke tilsnakkenes, der hersker fortsatt tradisjon og æresbegreper og rødmer om vi stiller spørsmål. Noen få snakker litt engelsk, men fransk kan alle her.

Tollklareringen i Mohammedia tok 4 timer. 3 timer og 55 minutters venting og 5 minutters prat, hvor det viste seg at alt tolleren var interessert i var om vi hadde våpen. Jeg viste ham kniven på rattstammen, og da var alt løst. Alkohol var underordnet. Det lar seg forøvrig kjøpe i supermarkedene, så alkoholpolitikken i muhammedanske land er tydeligvis i fer med å sprekke.

Marocco

Som dere ser under, har administrator forandret adressen på nettsiden til Lufelia med stor L. Derfor har mange ikke kommet inn på nettsiden i det siste.

Det har heller ikke vært mye å lese, for skipper og blogger har vært på biltur i indre Marocco og opplevd mye rart, uten PC, og etter dette har siden vært nede.

Bilturen skal refereres i korthet: Vi kjørte tilsammen nesten 200 mil på 5 dager, altså mye kjøring på kryss og tvers. Først gjennom Atlasfjellene hvor vi overnattet i en Berberlandsby i et herberge met utsikt rett opp til Maroccos høyeste fjell på 4.200 meter og med snø på toppen. Gikk bare en liten fottur. Sjarmerende landsby og gjestfrie men fattige fol somlevde av epleproduksjon og husdyrhold. Videre gjennom fjellene og en lang biltur gjennom steinørken til kanten av Sahara-ørkenen hvor vi bodde i telt (biuvak) i sandørken. Kjørte 4-hjulstrekker i sanddynene og kjørte sand-board (joda, det gikk men veldig mye saktere enn på snør, og barbeint var sandeniskald tidlig om morgenen. Vi kjørte med 2 guider i en Toyota Landcruiser og var nær ver å kjøre oss fast i sand etpar ganger. Videre besøkte vi landsbyen og familien til Abdulla, en av guidene. De bodde i en meget fattislig by med gater av støv og en gammel bydel med nomader og negerfamilier som nærmest bodde i huler. Næringsveien var kameler og Abdullas far var en av rikingene med hele 13 kameler. De brukes til turistridning, og avl. De får godt betalt for kamelføll og familien levde tilsynelatende godt av dette. Abdulla hadde kun noen måneders skole og hadde lært seg engelsk av turistene. Av den grunn var gramatikken ganske morsom, han bøyde f.eks. alle verb som svake verb, f.eks. I thinked, I sleeped, osv. I biuvaken vi brukte ved hans landsby var vi alene med kun fillerye som inngangsdør, men vi følte oss likevel trygge. Maten var så som så, Tangine til lunsj og middag, som er nasjonalretten, en slags keramikkgryte med lokk over gass eller bål, med litt kjøtt/fisk, poteter og grønnsaker. Erik fikk litt "turistmage" mot slutten, ellers ble ingen syke. Var etter dette innom teppe-fabrikk, keramikk-fabrikk, osv. som guidene hadde besøksavtaler med, og hvor prisene skulle være billige. Endel ble også kjøpt, men mot slutten av turen oppdaget vi at det hele var humbug, og at vi kunne kjøpe de samme produktene overalt ellers til llavere priser. Men sånn er hele Marocco. Folkene er fattige (40 % analfabetisme og en stor andel under sultegrensen) og alle sliter med å handle, snoke eller tigge fra oss rike, for å tjene til dagens måltid. så vi lar oss lure litt overalt.

Marracesh var noe for seg selv. De sleipeste taxisjåførene finner du her. Min satte meg av i hutiheita og sa at hotellet ligger rett fram over det bilfrie torget og til venstre. Fant ut etterhvert at det gjorde han med alle som ankom med buss/tog og skulle til et hotell. Så var det å gå resten til hoellets anvisninger (på fransk, selvsagt). Gutta fra Norge som ankom Marra dagen før om kvelden erfarte at hotellet de bestilte oå Hotell.no var nedlagt og sto nokså rådville og lot to drosjesjåfører finne et nytt hotell til dem. skummelt, men det løste seg til slutt. Alle kom helskinnet og masse interessante erfaringer rikere fra turen, og er i skrivende stund vel hjemme igjen.

Knut Olav Grytli og Bjørn Gundersen hadde et par dagers lengre ferie og seilte med Lufelia fra Mohammedia til Essaouria, som var ca 24 timers seiltur lengre sør. Fin nordøst og fullmåne gav en minneverdig seilas. De to gjestene forlot oss igår og ble erstattet av Knut Halvorsen som blir med videre til Grand Canaria.

Essaouria er en sjarmerende fiskeby med historisk Medina og flott badestrand med surfere, kitere og kameler som bærer tursiter rundt omkring. Veldig skittent og en stinkende fiskerhavn, hvor et hundretalls båter, de fleste i 50-fots klassen, undrer inn om kvelden og ut igjen i 3 - 4-tiden om morgenen. I går kveld hadde havnevakten glemt å slå på lysene i havna. Det resulterte at vi ble pårent av en av de større båtene akter. Vi ligger ytterst på en rekke av tre båter og må ta støyten. Skuta traff oss imidlertid i ankeret som stikker ut fra hekken og denne tok heldigvis det beste av støyten. Resten klarte jeg å ta ved å holde ifra slik at vi seg forover i fortøyningene. Masse "pardon" fra mannskapet og politiet og havnevesen kom på besøk senere. Vi kan ikke se noen skader, så det blir ingen etterforskning. Vi trakk derfor konklusjonen at vi reiser videre i kveld, før båtene kommer inn igjen og tar en nattseiling til Agadir, før vi krysser over til Lansarote.

So Long !

tirsdag 23. oktober 2007

Gibraltar-stredet


Dato: 19 Oktober

Beklager masse for at siden har vært nede en stund. Ukjente grunner, men nå er den oppe igjen ihvertfall.
For dere som kan lese bloggen, men ikke se siden. www.sohltoft.no/Lufelia . Siden må skrives med stor L, hvis ikke virker den, for nå.


Joda, 2 mann-over-bord situasjoner på strekket Portugal-Marocco. Begge ganger kun iført badebukse, og siste gangen alle tre samtidig (Hans badet forresten uten).

Prøvde oss mandag å gå til den neste byen, Albufeira, et par timers seiling, for å få litt avveksling før Marocco-overfarten. Utenfor moloen var det imidlertid liten kuling midt imot med veldig skvalpete sjø, så vi dro isteden tilbake til marinaen og gikk heller en lang tur til gamlebyen oppover langs elva. La oss tidlig (riktignok etter ost og rødvin i båten) til lyden av et kortvarig tordenvær som skylte båten for saltvann, for å stikke til Marocco tidlig dagen etter i et gunstig værvindu. Samme værmelding da, men med vinden rett fra siden og bølgene tvers går luffen raskt og komfortabelt.

Den lille kulingen sto til utpå ettermiddagen hvorpå den løyet nesten helt. Steinar hoppet uti for å la seg dra etter båten i tau på det roligste. Utpå kvelden øker vinden forskriftsmessig til nordøst 6 m/sek, Litt økende utover natta. Nydelig, stødig seilevind gjennom hele natten men litt rullende sjø fra nordatlanteren (lange bølger) og fra østavinden tidligere (korte bølger) som gav endel rulling. (har funnet ut at rullekake bør være lett å lage ombord). En del båttrafikk på tvers av vår kurs men ingen i nærheten av oss. Besøk en av flokk små delifner ved solnedgang. Tar de vanlige 2-timers vaktene i mørket som vi har funnet passer oss best. Månen går ned i 12-tida men stjernene lyser overraskende godt opp sjøen rundt oss. Etter soloppgang dør vinden mer og mer ut og dreier mot nord, bare litt før gribfilen viste.

Gribfilene fra www.grib.us har jeg kanskje nevnt tidligere er et supert verktøy. De fåes gratis ved å registrere seg på nettsiden og nedlaster du et lite kartprogram derfra og gribfilen for ditt område, kan du se 5-dagers vind-varsel i akkurat det området du ønsker, meget enkelt, og det har vist seg utrolig pålitelig. Regnbyger legges også inn og stemte forbløffende bra da vi gikk gjennom Skotland.

I skrivende stund har alle tre badet pånytt i 23 gradaers vann og vindstille. Fikk sjekket båten under og det er et pent sår et stykke opp på blykjølen foran, etter landkjenningen i Irland. Lett å fikse ved neste landopptak. Alle sinkanodene på propellen er også borte, så jeg må finne et rolig sted å dykke ned på og skru på nye. Her ute svinger propellen frem og tilbake under vannet. Ellers var det forbausende lite groe og slim på skrog og ror. Rett etter vi går opp og starter motoren kommer tre store delfiner på besøk. Lurer på hva de hadde gjort om vi var i vannet ?

Er i den første byen, Mohammedia, om noen timer, og går derfra til Casablanca i morgen hvis marinaen der er åpnet iår, den var under bygging i fjor. Derfra drar Erik 5 - 6 dager på biltur med gourmet-gutta mens Hans og Steinar sjekker ut Casablanca.

Finnes baren til Sam, fortsatt ?

Er damene i Casablanca like hotte som Ingrid Bergmann eller går de med burka ?

Kommer vi gjennom tollklareringen med all akevitten og rødvinen ombord ?

Dette er spørsmål du, kjære leser, FÅR SVAR PÅ I NESTE EPISODE AV "MED LUFELIA PÅ REISEN MOT DET UKENTE "!

mandag 15. oktober 2007

Lagos og Portimao


Etter å ha rundet Cabo de Sao Vicente og kommet ned på Portugals sydkyst, ligger byene på rekke og rad, typiske feriebyer, men sesongen er på hell og mye er stengt. Det er også lavsesong i marinaene med rabatterte priser. Det er en stor fordel for oss, for her er prisene stive, opp til over 50 euro pr. natt i høysesongen. Den første byen vi anløper er Lagos hvor marinaen ligger noen hundre meter opp i en smal elv. Ved lavvann er dybden ved innløpet bare 3 meter, og dønningene inn må ha minst en meters høyde. Vi måler aldri mindre enn 5 meter og ankrer opp foran en vippebro som folk må benytte for å komme fra byen og ut til stranden. Ikke mye å gjøre i Lagos enn å rusle litt rundt i gamlebyen om kveldene. Siste dagen benyttes til å reparere revnet storseilpose, Steinar skifter alle pakninger i do-pumpa så doen igjen er luktfri og jeg bytter et relè som ikke har tålt strømmen til kaffekokeren. Hadde forventet dette og tatt med en reserve som tåler mer. Ut igjen fra havna er det imidlertid lavvann og det er spennende om vi nå går over men har ikke mindre vann enn 2,7 på det grunneste.

Søndagen blåser det 6 m/sek fra øst og vi motrer ca en time i motvind til neste by Portimao. 21 grader i vannet, varm luft og skyfri himmel. Dette er en større by med mange store hoteller og en veldig flott, bred sandstrand hvor det surfes, brettseiles og kites. Veldig turistorientert by og flere av barene om kvelden har levende musikk, video av tyrefektning og fotballkamper på skjermene. Disse skjermene er imidlertid en uting, de henger nå overalt i alle restauranter og barer og tiltrekker seg ufortjent oppmerksomhet. Lyden har de ikke på så utbyttet er ikke stort av det som vises, men de står og blafrer mot det i alle retninger.

I Marina de Portimao er det få gjestebåter, 50 % engelskmenn, resten amerikanere, canadiere, franskmenn og oss. Så en svensk swan igår på vei ut fra Lagos. I Lagos lå det 3 andre båter med ARC-flagg, men det var ingen ombord under "bryggeslengen". Her i Portimar, ingen. Over 550 plasser i denne marinaen, og "hanse-mannen" fra igår som vi avtalte å treffe her, finner jeg ikke i havna engang. Fylte diesel i Lagos til 1,11 e/liter så nå har vi drivstoff til ihvertfall Las Palmas.

Hyggelig melding underveis i går at Knut Halvorsen vil bli med oss fra Casablanca til Las Palmas. Sliter forøvrig litt med mannskap over Atlanteren hvor det har vært litt "avbestilling", men har noe nyrekruttering på gang. Kommer tilbake til det senere.

Idag, mandag går vi til Albufeira eller Villamora for å få litt avveksling, ettersom byene her er litt kjedelige. Steinar og jeg ser etter en kiteskole som er en av målsettingene vi har for turen. Det må fortsatt være mulig å lære seg "ekstremsporter" selv om vi er blitt over 50 ?

lørdag 13. oktober 2007

Rundt hornet (Cabo)

Turen til Sines gikk som gribfilene viste, norvestlig bris, dreiende sydøst utpå dagen. Det ble fin gennakerslør i 7 - 9 knops fart og shortsvær. Vi ankommer i 18-tiden og spiser middag ombord. Enda et flott nytt marinaanlegg med liten aktivitet. Vi spekulerer i om Portugal og Spania har fått EU-midler til å bygge prangende marinaer uten at de egentlig har vist den store interessen for å utnytte dem. Masse funksjonærer og bare noen få gjester. Liten jolleseiling. Vi prater med en engelskmann i en J44 som skal hjem en ukes tid og legger båten her p.g.a. den lave havneavgiften, vi betaler 17 euro. Til gjengjeld er det kraftig drag i sjøen bak moloen og båten ligger og knirker i fortøyningene. Etter endel vurderinger finner vi ut at slakke fortøyninger gir minst rykking i båten, når det er plass til litt dødgang i tauene. Går en tur i byen som var Vasco da Gamas hjemby. Han er behørig prortrettert for sine bragder. Vi vil ikke gå ham i næringa men tar isteden en rødvin på en av kneipene mens en narkoman bommer oss for småpenger.

Neste dag er en drøy seiltur, 75 nautiske rundt den sydvestre odden av Portugal, Cabo de Sao Vicente, men vi starter i 6-tida om morgenen og snirkler oss i mørket rundt oppankrede supertankere på reden mens sola varsler morgenen i øst. Vinden når opp til 12 m/sek fra norøst som står helt ned til Cabo med en flott soloppgang i 8-tida og shortsvær utpå formiddagen. Vi subber land hele veien og det er deilig med frisk fralandsvind og bare de lange atlanterhavsdønningene fea vest. Nær neset går vanntemperaturen opp i 20,7 grader og vi gleder oss til Algarvekysten som ifølge boka skal være varm. Får følge en stund av 5 lekne delfiner som kaster seg sidelengs opp av vannet og ser på oss. Får utpå dagen også følge med en stor Hansebåt som vi kappmotrer med når vinden gir seg etter neset. Han tar noen bilder av oss under fyret. Viser seg etter ankomst å være skotsk importør av Hansebåter og er imponert over markedsandelen Nelson Marine har opparbeidet seg i Norge. Ber meg hilse til Rune.

Algarvekysten består av høye, bratte klipper med lekre gule strender imellom. Flere steder står klippeøyer ute i sjøen og det er lange grotter mange steder hvor vannet spruter ut dønningene som utrettelig pumper atlanterhavet ut og inn. Fin seiling idag også, men vi slår ikke rekorden med over 100 nautiske på 12 timer natten nedover fra Lisboa. Runder inn til den populære feriebyen Lagos som har landets største og flotteste marina med 435 plasser og hvor sikkert 75 % av seilbåtene er over 40 fot. Vi er 5 båter som må ligge og vente på ledig plass i elva utenfor, men siden vi har så liten båt med bredde på 3,7 meter får vi som den eneste av dem, plass i anlegget. Noen fordeler må oss med "liten" båt ha. Til gjengjeld er havneavgiften 45 euro (!). I ARC-permen finner jeg at havna er sponsor av regattaen, og vi har krav på medlemsrabatt. Etter litt forhandlinger får vi første natten gratis og 20% rabatt på de etterfølgende nettene. Havneområdet har en rekke lekre forretninger og restauranter i 1.etg. og ferieleililgheter i de 3 øvre. Vi får tilgang til svømmebasseng, men internetttilgangen er utløpt på kontrakt så den er ikke oppe. Jeg får finne en bar igjen. Vi steker noen lekre hamburgere til middag og handler mere kjøtt på en fin supermakercado rett ved havna. I det hele tatt er de store supermarkedene en fornæyelse å handle i. Veldig bra utvalg og delikate kjøtt- fisk- og ostedisker. Kjøper en kilo ferske kokte tiger-reker vi tar til middag, 65 kr/kilo. De smaker som hummer. Kjøttdeigen smaker rent kjøtt og skinker, bacon og pålegg er utrolig billig og bra, for ikke å nevne vinhyllene og fruktkurvene. De lokale kjøttpølsene er også fin båtmat sammen med potetstappe og salat. Det eneste vi strever etter å finne er skikkelig brød. Erefaringen er at jo tyngre brød, jo bedre. Alt annet er stort sett bare inpakket luft. Forøvrig er utvalget vel så bra som hva vi har hjemme, men virker 20 - 50 % lavere på pris på det meste. Vi har funnet gode viner til 3 - 4 euro,f.eks. Periquita som vi kjenner hjemmefra. Fant idag også en 10 års portvin til 7 euro.

Vi har nå bestemt oss for å gå direkte fra Algarvekysten til Casablanca i Marocco den 17. oktober, og tar en eller to byer til bortover kysten her før vi stikker sydover forbi Gibraltarstredet. Høytrykket over Asorene ser ut til å stå en stund til og gir fin østavind de kommende dagene. Håper på bedre internetttilgang i de neste byene også da kommer neste brev.

onsdag 10. oktober 2007

Porto og Cascais

Viana Do Castelo er en litt større by langs innløpet til elva Lima. Byen er grunnlagt på 12-hundretallet og har mange gamle flotte kvartaler i den gamle bydelen. Hele dagen til sjøs har vi vindstille og litt disig klar himmel. Fortsatt kaldt i vannet, så det er kjølig på havet men
varmt ved land når det kommer litt fralandsvind. Fin marina med flott sanitæranlegg litt unna havnen men veldig hyggelig havnevakt og 24-timers vakthold. Ny vippebro for promenerende ved innløpet til marinaen og det er litt styr hver gang havnevakten også skal betjene denne. Om kvelden kommer RX2 som må ligge på utsiden på en molo da vi tok den siste plassen i havna. Tydelig flere turseilere nå som vi nærmer oss den mere tempererte delen av den liberiske halvøy. Finner en restaurant i gamlebyen om kvelden som har Michelen-merke. Det finner vi underlig, da maten var ganske merkelig og lite delikat. På vei videre i byen viser det seg at flere har samme merke, kanskje bare noe får kjøpt i fagforeningen sin til å lokke turister. Formiddagen etter er gassflaska vi kjøpte i Scottland tom og vi er usikre på hva vi nå gjør. Ifølge bøkene er flaskene ikke standard fra land til land. På en besninstasjon får vi vite at et stort kjøpesenter i nærheten antagelig har nye gassflasker. Vi tar for sikkerhets skyld med den gamle fra Scottland, som vi måtte kjøpe ny regulator til der også. Går 20 min. til det store kjøpesenteret som bl.a. har usedvanlig godt utvalg i mat og vin med store kampanjerabatter. Attpåtil får vi 2 nye gassflasker av sorten vi kjøpte i Scottland og pant for den gamle. Tydeligvis blitt en europa-standard nå. Kommer fullastede og slitne men fornøyde tilbake til båten. (Fikk ikke praiet noen drosje, som reisebøkene sier ikke er vanlig heller i Portugal). Den gamle gassen varte i neste 5 uker takket være den elektriske vannkokeren som er i flittig bruk og som sparer oss for mye gassforbruk til kaffevann og eggkoking. Den gode ladingen vi har er en stor fordel.

De siste dagene fikk vi ufrivillig inn en flokk husdyr som vi ikke blir kvitt. 8 - 10 små husfluer finner vår rullende bopel tydeligvis godluktende og interessant, for når vi jager dem ut cocpit-døra kommer de inn igjen gjennom et vindu. I neste havn, Lexios, finner jeg fluepapir på supermercadoen som nå henger i taket over salongen. Det er veldig effektivt. Ikke at den fanger mange fluer, kun fire har gått i klisteret hittil, men synet av sine kamerater som lider en klissen sultedød i den søte, gule massen, har gjort at resten av horden har flyktet. De fire likene henger nå oppe til skrekk og advarsel, slik vi har lært var vanlig praksis var på disse kanter i middelalderens inkvisisjon. Der var likene av de religiøse avvikerne riktignok torturert på forhånd, vi er mer humane mot våre fluer enn prestene var mot de vantro på 1500-tallet.

Lørdag 6.10. ankommer vi Lexios, eneste marina til Porto,etter flott seiling i noedvestlig bris og skyfri himmel. Litt shabby marina, første kvelden og påkommende morgen virker ikke kortleseren til toalettene, og det var ikke strøm på brygga. Koselig gammel småby rett ved hvor, etter boka, de beste restaurantene i Porto-området ligger. Finner en meget hyggelig og delikat italiensk restaurant, hvor vi inntar en bedre middag kvelden etter. Mot nordvest er det bygget en ny flott bydel med stor strandpromenade og underjordisk parkering, flotte leilighetskomplekser og lekre forretninger og restauranter. Her er det investert mye penger. Søndagen tar 4 av oss taxi (12 euro) inn til Porto og starter i turist-informasjonen, som vi har erfart er lurt. Her fåes gratis bykart og annen viktig informasjon av engelsktalende betjening. Etterpå trasker vi nedover gjennom de historske kvartalene ned til havnepromenaden som bare er fantastisk. Byen er bratt og har pittoreske hus fra 18-hundretallet som klamrer seg fast til fjellsiden med maleriske smug med klestørk og rikt folkeliv. Tar en kort båttur på elva som viser en gammel og tildels sliten by, hvor mye er forfallent, men som må være regningsvarende å revitalisere med så mange mennesker i byen (200.000 ifølge boka, skal vurdere noen investeringer her med mine partnere i eiendom). På den motsatte elvebredden ligger 7 portvinshus, og vi tar omvisning hos Croft, hvor vi også får smake en 20-åring som er himmelsk i ganen. Kjøper bare med en 3-åring til kveldskosen. Porto gjorde inntrykk som det flotteste bymiljøet hittil på reisen og kan besøkes omigjen, da vi ikke fikk rakk å se noe av de historiske/kunstneriske delene av byen.

Dagen etter tar Elin og Jesper flyet hjem og idet vi setter nesen sydover atter en gang, møter vi RX2-igjen som er på vei inn (sjekk www.prosjektrx2.no) og som skal bli et par dager. Vi skal nå ned til Cascais, som er en ferieby utenfor Lisboa. Kalkulerer min 24 timers seiling, men en frisk norøst sender oss 100 nautiske de første 12 timene. Gennakeren står akkurat og sjøen bygger seg ikke opp før utpå natten, hvorpå vi skifter til spridd genoa for å ha enklere seilføring. Den blåser opp til 11 m/sek om natta og det blir endel rullende sjø. Dette bli litt likt overfarten over atlanteren og vi merker nå at alt løst utstyr i båten må festes/sikres. Gryteskapene skrangler, kopper og glass seiler og klirrer i kjøkkenskapene, og det lille vi har av vann i båten skvalper rundt. Her må en jobb gjøres i neste havn. Vi tar de vanlige 2-timers vaktene i mørket og bøyene til all fiskeredskapen som det er flust av her ute og som vi behendig styrer utenom på dagtid, hører vi dunker i båten om natta. Blir likevel ikke hengende i noen av dem. Ved 8-tiden hører vi noen desperate nødstedte rope "3 x mayday" på VHF`en.

De oppgir ingen posisjon men vi forstår selv på portugisisk at noe alvorlig skjer. Hyling og gråting i bakgrunnen. Masse kommunikasjon med redningssentral og helikopter. Når det værste av radiotrafikk gir seg, prøver vi å anrope Lisboa radio, og senere redningssentralen i Cascais, uten at vi blir hørt eller besvart. Det blir heller ikke sendt ut melding til andre båter, så vi synes kanskje de har et litt dårlig hjelpeapparat hvor mange fiskebåter og turseilere kunne ha bistått med eventuell berging. Når vi om morgenen ankommer marinaen i Cascais har de der ikke hørt noe om redningsaksjonen.

Cascais er en staselig by og har et praktfullt havneanlegg med flere båtutstyrsbutikker, egen Volvo Penta butikk og service, elegante restauranter og butikker i 2 plan i marinaen, vis à vis en gammel maurisk festning. Ligger her med 20 - 30 andre langturseilere, flere skandinavaiske som vi kommer i prat med. Fin strand som Steinar lar seg steke på og hvor han (påstår han) bader. Båt-termometeret viser nå 18 - 19 grader. Vurderer å løfte opp båten for en spyling og sjekk av anoder men det koster nesten 2000 kr (!). Utsetter det til vi kommer i en
rimeligere havn. Tar en kort tur med toget inn til Lisboa og besøker Baixa og Bairro Alto (alle er vel godt kjent i Lissabånn ?). Suser forbi Alcantara hvor vi lå med Christian Radich forrige sommer. Spiser lunsj i den hyggelige Vitamina vegetar-restsauranten under det store
kjøpesenteret mellom bydelene. Om ettermiddagen er det tilbake for å sove ut nattevaktene før vi inntar en sen middag i den hyggelige gågaten i Cascais. Vinden har nå snudd på øst, og vi har 29 grader tørr varm luft om dagen og tilsvarende 20 om natta. Endelig tropevarmen vi har gledet oss til. Dagen etter fikser vi småting på båten, får ordnet endel andre praktiske ting og planlegger å starte tidlig torsdag ned til Sines, en historisk by 60 nautiske lenger syd.

fredag 5. oktober 2007

Fra A Coroña til Portugal

Elin, Erik og Jesper ankommer A Coroña søndag og vi tar en kort prat med "ungdommene" i RX2 som ligger i nabomarinaen. De har stadig ting under reparasjon og mistenker at det er lekkasjer hele veien rundt mellom dekk og skrog som gjør at det står vann i mange skott sår det går vann over dekk. De tar det imidlertid med humor og fatning.

Videre fra A Coroña tar Hans og Steinar båten videre mot Camarinas, som skal være en idyllisk liten by som flere har som alternativ til A Coroña, etter overfarten fra Biscaya. Vi syntes den var ganske kjedelig med det meste av fasiliteter stengt. Fin marina dog, med hyggelig bar.
Elin, Jesper og Erik tar bussen fra A Coroña et par timer for å besøke Santiago De Compostilla, som er en historisk og religiøs by som i middelalderen var pilgrimsby nr. tre etter Jerusalem og Roma. Hit går vandringsveier fra mange kanter, den mest kjente går fra Bilbao ved franskegrensen. Vi ser flere sårbente katolikker med vandrestav hangle inn på nærmeste bar. De kjøper avlat i flytende form og ser salige ut. Byen har imidlertid en fantastisk katedral fra 1100-tallet og en rekke historiske bygninger omkring. Det øvrige av byen er imidlertid en moderne middelstor by.
Inntrykket fra bussen, som tar "melkeruta", er at velstanden i landsdelen er stor og levestandarden ikke står særlig tilbake fra den skandinaviske. Søppelet langs veiene er nesten borte, og folk steller hus og haver. Vi tar bussen videre til Camarinas, gjennom store parker med vindmøller, for å møte mannskapet med båten og de ankommer litt slitne etter å ha hatt liten kuling imot nesten hele veien. Bølgene er imidlertid lange og det "banker" ikke å gå i motsjø som hjemme.

Dagen etter opprinner med lettere vind og vi motorseiler 6 timer til byen Portosin som får skryt i havneboka. Det er også en fin by med en imponerende marina med alle fasiliteter, og vi er som vanlig eneste gjest. Flotte strender omkranser byen, men det er vanskelig å finne middagsrestauranter. Vi har etterhvert funnet ut at vår norske døgnrytme passer dårlig inn med den lokale siestaen. Når vi anløper havn i 5 - 6-tiden, skrubbsultne, er alt stengt, og middagsrestaurantene åpner ikke før i 8-tiden, om de i det hele tatt holder åpent så sent i sesongen. Vi har derfor lagt om måltidene slik at vi spier en varm lunsj i båten i 2-4 tiden og heller tar en enklere byrunde på kvelden og spiser noe enkelt (og drikker godt, selvsagt). Ettermiddagen blir behagelig varm og dagen etter blåser det fralandsvind nesten hele veien til neste by Sanxenxon, som er en ferieby slik de fleste vil ønske å se, stor flott strand og strandpromenade, masse barer og flotte butikker og en marina som setter selveste Aker Brygge i skyggen. Til alt overmål får vi halv havneavgift etter 1. oktober og betaler her laveste hittil med 12 Euro, og det for lekkert våtromsanlegg og gratis internett. Riktignok ingen andre gjester der. Citroén har nettopp hat utstilling her og vi inspiserer en ny SUV de kaller "Crosser" som ser flott ut.

Dagen etter skal vi bare 3 timer til neste havn og Steinar tar en time på stranda og påstår han badet to ganger i det 16 graders men ellers fine vannet. P.g.a siestaen som vi stadig glemmer får vi ikke igjen depositumet for nøkler før kl. 16.00 men da er det til gjengjeld 25 graders luft og vi motrer i steikende sol sydover. Passerer en lekker "sydhavsøy" på veien, Islas Cies, som kunne vært tatt rett ut av Pirates of Carrabian med en lekker strand i disig sol. Tar oss ikke tid til å stoppe, men går til Bayona som også er en anbefalt by mot grensen til Portugal. Ankommer her i 18-tiden om kvelden etter å ha fortært Elins kjøttkaker på veien. Byen var første anløp for Colombus etter hans oppdagelse av Amerika, og de er tydeligvis svært stolte av det. En flott festning med turvei rundt på halvøya utenfor byen og flere digre marinaer. Her vil de ha 41 Euro i havneavgift, men lar seg prutte ned til 33 etter litt argumentering om hva vi har betalt nordenfor. På stolpene er det 3-fas-kontakter så vi får ikke landstrøm heller.

Drar videre neste morgen under samme varme, skyfrie himmel og vindstille. Butikken i marinaen hadde pakningsettet vi har sett etter for doen, men etter 15 minutters leting klarer de ikke å finne prisen så vi må tilslutt dra uten. Den er imidlertid standard og regner med å finne den langre syd. (Vi trenger ny tilbakslagsventil, som lekker septikvannet tilbake i potta). Dunker nedover mot Portugal i den disige luften og ser småbyer passerer langs land hele veien. Har omsider følge med 3 andre båter som skal samme veien. Målet idag er Viana Do Castelo som er en anbefalt havn i en litt større by.