Siste kvelden i Essaouria blir et mareritt med fiskebåtene i havna. Den havner minst 75 rustne tråler-holker, ca 40 - 60 fot med store motorer og 15 - 20 mann ombord. De kommer inn fra fiske i kveldinga og denne kvelden hadde havnefolkene glemt å sette på flomlyset i havna. Vi lå utenpå en 40 ft. kanadier og en 55 fot katamaran, som fylte ut ca 1/3 av havnas bredde nær åpningen. Når fiskebåtene kommer inn er det med full fart og "parkeringen" skjer ved å presse seg inn mellom de andre båtene så det knaser i dollbord og skrangler ig tråleredskapene som henger på utsiden. Alle ligger tilsutt hulter til bulter sammenknyttet. P.g.a. mørket hadde vi og kanadieren akterlanterner tent for å bli sett. En av båtene ser oss åpenbart ikke og styrer rett på oss. Mannskapet ser oss etterhvert og roper til skippern som legger hardt over i siste liten, men hekken svinger mot vår akterende. Jeg får tatt imot noe mot trebåten, rekka hans treffer får redningsbøye og heldigvis er det utsikkende ankeret vårt så langt ute og så solid montert at det tar av resten av støyten og fliser seg inn i trebåten. Vi hoier og banner og fiskerne roper "pardon". Stort oppbud av politi og havnevesen og sjøforklaring av skipperen etterpå, men vi kan ikke se noen skader hos oss og avblåser politiaksjonen. Kl. halv tre om natta går de ut igjen, og vi ligger og hører de bakker og manøvrerer med de store motorene og føler propellvibrasjonene nærmest helt inntill skutesiden. Hele greia er ganske nærvepirrende, og kl. 5 står vi opp og gir oss ivei mot Agadir som er 120 nautiske sydvestover og hvor badevannet skal være bra. RX2 som lå i Essaouria da vi kom, dro dagen etter videre til Kapp Verde, "hvis båten nå er tett". Hvis ikke går de til Kanari og kjøper mer Sikaflex.
Nordavinden som har stått i liten og stiv kuling de siste dagene, gir oss en frisk start og står godt til utpå ettermiddagen da vi ankommer Agadirs flotte nye marina kl. 17.00. Ifølge bøkene var den heller ikke i fjor ferdig. Her er myndighetene ekspeditte, de kommer ombord 5 mann, marinadriver, havnesjef, tollvesen, imigrasjonsmyndighet og politisjefen. Alle ulasteilg antrukket i flotte dresser og uniformer, blandt våre shorts og slitne T-skjorter. Èn og èn spør de og skriver ned de samme opplysningene alle mann (inkludert hva fedrene våre heter !?) og fyller inn det samme på forskjellige skjema, istedenfor å ta alt samtidig. De som er gift må oppgi antall barn, de som ikke er gift får ikke dette spørsmålet(!).
Gamle Agadir ble lagt i grus i et jordskjelv i 1960, og en helt ny moderne turistby er anlagt ved siden av det gamle, som er delvis rehabilitert. Naturen rundt er buskkledt ørken som ellers i Marokko, men marinaen og tiliggende hoteller og leiligheter er under full utvikling. Havna har også stor fiskeflåte og bl.a. skipsbyggeri. Cruisebåter legger også til, og dyre merkebutikker og en bred og lekker sandstrand rammer det hele inn som en moderne turistmaskin. Tydelig utenom turistsesongen for vi ser nesten ingen europeere i byen. Om ettermiddagen tar vi fottur opp på det høye fjellet i bakgrunnen som rager 300 meter opp med en gammel festning på toppen. Etter nedstigningen smaker badet på stranda og en halvliter himmelsk i varmen.
Om kvelden spier vi på en tilfeldig fortausrestaurant. Innerst i lokalet er en anonym dør hvor pent pynta Maroccanere går opp en trapp. Vi spør hva det er og sitter plutselig i et merkeilg lokale hvor folk røyker vannpipe og hygger seg. En mann synger tradisjonell musikk til et enmannsorkester og damene (ingen menn) danser en form for marokkansk magedans, noen med bare mager. Ingen tar notis av oss og etter en times tid er vi ganske fornøyd med marokkansk folkemusikk og ditto dans.
Et par av oss sliter med litt turistmave og vi køyer tidlig. Dagen etter går med til klargjøring, utsjekking og fueling så vi kommer tidlig igang fredag med overfarten til Lanzarote. Motrer de første 8 timene, resten er fin nordlig vind, 4 - 6 m/sek og gennaker som står også hele natten igjennom. Om ettermiddagen lager Erik risotto basert på noe lokal "corned beef" og noen marinerte oliven som kanskje har ligget for lenge, for Erik og Hans er dårlige natten og dagen etter. Steinar sliter også med en dårlig burger fra Mac`ern dagen før, men vi nyter livet på dekk med deilig varmt vær og skyfri himmel hele veien over. Utrolig stjernehimmel natten igjennom og kun et annet skip i sikte på hele turen. Finner vår første flyvefisk på dekket om morgenen. Mot Lanzarote løyer vinden og vi slår på motoren som plutselig hyler at den ikke får kjølevann. Kjørte på en lang 2" x 4" i vannet i morgentimene, som gikk under båten og mistenker denne for å ha gjort noe med S-drevet. Etter nærmere undersøkelser med bl.a. Knut m/dykkermaske under båten, er inntaket fra S-drevet tett innvendig. Får tilsutt tredd på en slange og blåst motsatt vei fra innsiden, og proppen løsner. Alt iorden igjen, men vi har muligens en blindpassasjer under båten vi må følge litt med på.
Akkurat nå stevner vi inn i solnedgangen med Kanariyøyenes høye tinder i horisonten og undrer oss hva havnen Montaña Roja kan by på. Ganske herlig igrunnen, ikke sant ? Følelsen er omtrent som å komme fram til Skagen etter en lang seilas, bortsett fra vanntemperaturen og billig øl, som ikke akkurat legger noen demping på stemningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar