Marocco

Som dere ser under, har administrator forandret adressen på nettsiden til Lufelia med stor L. Derfor har mange ikke kommet inn på nettsiden i det siste.

Det har heller ikke vært mye å lese, for skipper og blogger har vært på biltur i indre Marocco og opplevd mye rart, uten PC, og etter dette har siden vært nede.

Bilturen skal refereres i korthet: Vi kjørte tilsammen nesten 200 mil på 5 dager, altså mye kjøring på kryss og tvers. Først gjennom Atlasfjellene hvor vi overnattet i en Berberlandsby i et herberge met utsikt rett opp til Maroccos høyeste fjell på 4.200 meter og med snø på toppen. Gikk bare en liten fottur. Sjarmerende landsby og gjestfrie men fattige fol somlevde av epleproduksjon og husdyrhold. Videre gjennom fjellene og en lang biltur gjennom steinørken til kanten av Sahara-ørkenen hvor vi bodde i telt (biuvak) i sandørken. Kjørte 4-hjulstrekker i sanddynene og kjørte sand-board (joda, det gikk men veldig mye saktere enn på snør, og barbeint var sandeniskald tidlig om morgenen. Vi kjørte med 2 guider i en Toyota Landcruiser og var nær ver å kjøre oss fast i sand etpar ganger. Videre besøkte vi landsbyen og familien til Abdulla, en av guidene. De bodde i en meget fattislig by med gater av støv og en gammel bydel med nomader og negerfamilier som nærmest bodde i huler. Næringsveien var kameler og Abdullas far var en av rikingene med hele 13 kameler. De brukes til turistridning, og avl. De får godt betalt for kamelføll og familien levde tilsynelatende godt av dette. Abdulla hadde kun noen måneders skole og hadde lært seg engelsk av turistene. Av den grunn var gramatikken ganske morsom, han bøyde f.eks. alle verb som svake verb, f.eks. I thinked, I sleeped, osv. I biuvaken vi brukte ved hans landsby var vi alene med kun fillerye som inngangsdør, men vi følte oss likevel trygge. Maten var så som så, Tangine til lunsj og middag, som er nasjonalretten, en slags keramikkgryte med lokk over gass eller bål, med litt kjøtt/fisk, poteter og grønnsaker. Erik fikk litt "turistmage" mot slutten, ellers ble ingen syke. Var etter dette innom teppe-fabrikk, keramikk-fabrikk, osv. som guidene hadde besøksavtaler med, og hvor prisene skulle være billige. Endel ble også kjøpt, men mot slutten av turen oppdaget vi at det hele var humbug, og at vi kunne kjøpe de samme produktene overalt ellers til llavere priser. Men sånn er hele Marocco. Folkene er fattige (40 % analfabetisme og en stor andel under sultegrensen) og alle sliter med å handle, snoke eller tigge fra oss rike, for å tjene til dagens måltid. så vi lar oss lure litt overalt.

Marracesh var noe for seg selv. De sleipeste taxisjåførene finner du her. Min satte meg av i hutiheita og sa at hotellet ligger rett fram over det bilfrie torget og til venstre. Fant ut etterhvert at det gjorde han med alle som ankom med buss/tog og skulle til et hotell. Så var det å gå resten til hoellets anvisninger (på fransk, selvsagt). Gutta fra Norge som ankom Marra dagen før om kvelden erfarte at hotellet de bestilte oå Hotell.no var nedlagt og sto nokså rådville og lot to drosjesjåfører finne et nytt hotell til dem. skummelt, men det løste seg til slutt. Alle kom helskinnet og masse interessante erfaringer rikere fra turen, og er i skrivende stund vel hjemme igjen.

Knut Olav Grytli og Bjørn Gundersen hadde et par dagers lengre ferie og seilte med Lufelia fra Mohammedia til Essaouria, som var ca 24 timers seiltur lengre sør. Fin nordøst og fullmåne gav en minneverdig seilas. De to gjestene forlot oss igår og ble erstattet av Knut Halvorsen som blir med videre til Grand Canaria.

Essaouria er en sjarmerende fiskeby med historisk Medina og flott badestrand med surfere, kitere og kameler som bærer tursiter rundt omkring. Veldig skittent og en stinkende fiskerhavn, hvor et hundretalls båter, de fleste i 50-fots klassen, undrer inn om kvelden og ut igjen i 3 - 4-tiden om morgenen. I går kveld hadde havnevakten glemt å slå på lysene i havna. Det resulterte at vi ble pårent av en av de større båtene akter. Vi ligger ytterst på en rekke av tre båter og må ta støyten. Skuta traff oss imidlertid i ankeret som stikker ut fra hekken og denne tok heldigvis det beste av støyten. Resten klarte jeg å ta ved å holde ifra slik at vi seg forover i fortøyningene. Masse "pardon" fra mannskapet og politiet og havnevesen kom på besøk senere. Vi kan ikke se noen skader, så det blir ingen etterforskning. Vi trakk derfor konklusjonen at vi reiser videre i kveld, før båtene kommer inn igjen og tar en nattseiling til Agadir, før vi krysser over til Lansarote.

So Long !