Inverness

Turen fra Frazerburg blir en ny kamp mot vinden, denne gang får vi den midt i mot hele veien og med 2 kn. motstrøm får motoren kjørt seg. Imidlertid er det hyggelig nå å gå langs kysten, vi legger oss ca en km. fra land og følger 20-meters dybdekoten. Det lukter bondeland når vinden står fra land og skiftende solglimt lyser opp grønne enger og gyldengule kornåkre (så ingen kornsikrler). Mot kvelden går vi på fyrene bortover og på hele turen på 70 nautiske ser vi ikke en enenste båt på veien. Inn mot Inverness timer vi tidevannet for om mulig å komme opp i slusen med en gang. Klokka er 02.00, og vi er to timer etter høyvann. Det merkes på strømmen som tiltar innover i fjorden. Under bilbroa i Inverness får vi den 4,5 knop imot, og jeg er glad vi har stor motor, som kan gå 8,5 knop på maks. Innløpet til slusene ligger et lite stykke innenfor byen, og farvannet er fullt av grunner og rev som det fosser tidevannstrøm over, og det blir tilløp til dramatikk for å treffe sluseinnløpet i mørket, som attpåtil viser seg å være stengt. Vi er nå utenfor turistsesongen, og den åpner tydeligvis ikke før i morgen tidlig. Vi bakker ut for full motor og klarer akkurat å komme oss forbi grunnene for så å gå finne elvemunningen til byen og en marina der som riktignok bare tar imot båter under 11 meter (vi er 13). Det går med et nødskrik på skrå inn elvemunningen i sidestrømmen, mens kraftig strømsjø kaster båten på kryss og tvers. Vi er tydeligvis i seneste laget over terskelen og får tilslutt bare 1,6 meter på dybdemåleren og vi holder pusten. Glir imidlertid akkurat over. Litt senere ute der, og det ville de ha smelt. I marinaen legger vi oss på en HR43 med sveisisk bestening.
Våkner kl. 11. morgenen etter. Hans får tak i en passende fenderplanke (den jeg var igang med hjemme ble ikke ferdig) på et verksted og vi varsler Glachenharry Lochs på kanal 47 at vi er klare til å gå inn, det er pånytt stigende vann. For oss er prisen kr. 2.300,- da er alle havneavgifter i inntil 8 dager hele veien over inkludert. Fenderplanken legges mellom fendere og steinveggene i slusene når vannet stiger/synker så ikke fenderne blir slitt i stykker.
Vi er alene i slusene og det er god plass langs bryggene oppover mellom slusene og innover kanalen. Vi har et tau foran og bak som kastes i land til slusevaktene (som regel unge, søte damer) og fortøyes, og når vannet stiger tar vi inn slakken fra båten. Det tar bare noen miniutter pr. sluse og strømmen er mye minidre enn i Gøta Kanal, informerer Michael. Slusene har hydrauliske porter med spjeld i bunnen og det hele går rolig og lydløst for seg.

4 sluser oppe er vi ved Inverness og vi går som anbefalt opp til en liten marina noen hundre meter forbi en svingebro hvor Caley Marina tilbyr fine toaletter/dusj, strøm, bredbånd med varierende stabilitet, og en velassortert båtutsyrsforretning (jippi!) hvor vi får supplert med småting. En liten lekkasje i tettepakningen i seilrommet foran forpiggen medførte at seilrommet ble halvfyllt av vann over Nordsjøen, og det rant vann inn gjennom et trekkerør for el og inn i overskapet i forpiggen hvor mye av Michaels tøy ble vått, samt madrassen o.a. Straffen for å ha oversett denne reparasjonen i Mandal var at vi har nå hatt hans underbukser hengende til tørk rundt omkring i salongen etter dette. Alt ble veldig fuktig etter overfarten og først idag fikk vi igang varmeapparatet. Nå har vi imidlertid god tørk.

Vi tar en hviledag i Inverness med reparasjon og shopping. I marinaen ligger det bare slitne småbåter som det er mange av overalt her. Om kvelden finner vi en pub med folkemusikk, et 4-manns band (North Sea Gas, av alle navn) spiller og synger fantastisk, og etter konserten prater jeg med gutta som har vært på folkemusikkfestivaler i Norge mange ganger. Hans kjøper deres CD som nå går for fullt på stereo`n i båten. De andre pubene spiller stort sett pop og stenger kl. 12.00, så vi går fornøyde tidlig hjem og smaker heller på Whiskeyen fra Tesco (Rimi).

Været disse dagene er vekslende skydekke med en sjelden regnbyge, relativt varmt. Dagen etter når vi skal videre er det imidlertid pånytt iskaldt når vi tar den siste slusen innerst i kanalen og entrer Loch Ness i frisk motvind (igjen).

Det blir ikke noe av planene om å bruke Michael som agn på fiskesnøret vi kjøpte i Mandal for å dorge tunfisk, han sier han må ha 25 gr. før han bader, så vi dropper forsøket på å fange Nessie. Ankrer isteden ved en flott gammel festningsruin fra 1300-tallet som er et museum. Privat brygge for turistbåter men de sier ikke noe om at vi legger der en times tid hvor går på festningen og tar et par øl på restauranten. Merkelig følelse, som å være på Valdres Folkemuseum, for så å gå ut i seilbåten og reise videre. For de japanske turistene er båten like stor attraksjon som festningen (selvsagt!). Været blir varmt og fint, og nå dundrer vi videre mot Fort Augustus som har nye sluser opp til det neste vannet. Er det nettverk der får jeg lagt brevet inn der.

Stemningen er høy ombord,, Hans har smurt opp pakningene på doen som begynte å gå litt tregt, alt det tekniske fungerer, vindgeneratoren er et funn, likeledes 1600 watts inverteren som gir oss 230 volt til PC`er, vannkoker og annet hele tiden. Radaren kom også godt med for å finne åpningene inn til byene i mørket, og autopiloten er uerstattelig. Når jeg til slutt fjernet timeren til varmeapparatet, virker nå dette også bra, så komforten ombord nå er på topp. Har laget 3 - 4 middager nå,Michael er en støver på kjøkkenet og Hans er en mester på pastaretter i høy sjøgang. Senere skal vi også teste brødbakermaskinen, men hittil har kjøpebrødet vært godt. Ølet er det heller ingen som klager på, i det hele tatt er det ingen som klager på noe, bortsett fra vinretningen som bestandig kommer fra det stedet vi skal til. I Irland er vi imdlertid lovet nordavind til uka. I morgen fortsetter vi gjennom resten av kanalen til Fort williams på vestsiden av Scotland.

ET