Til Brasil

Det ble en underlig reise nedover mot Fortaleza. Flyet gikk kl 11.45, vi ble rådet å dra med taxi til flyplassen kl. 07.30 p.g.a. morgenrushet. Først måtte vi sjekkes ut av båten med imigrasjon og toll i havna for at båten skulle kunne ligge igjen uten oss ombord. Damen på imigrasjonskontoret hadde imidlertid migrene og kom ikke kl. 7 som avalt. Jeg ringte 3 ganger til hovedkontoret som sa "om 5 minutter" noe vi etterhvert har erfart betyr alt fra en halvtime til 2 dager. Etter halvannen time kom dama og brukte minst ett minutt bare å komme seg opp trappa. Det tok endeløst tid med papirene, fram og tilbake mellom marina, tollkontor og imigrasjon, før alt var klart. Så med ekspressfart til flyplassen (da har de plutseilg bråhast, når de kommer bak et ratt !) med uforklarlig taxibytte underveis midt på motorveien. Rakk flyet som først gikk til Caracas, Venezuela hvor vi måtte overnatte. Hadde ikke fått bestilt hotell på forhånd og blir overfalt av taxisjåfører utenfor ankomstdøra. Må i minibank for å få ut lokal valuta (Bolivar) men dengang ei, utenlandske kredittkort går simpelt hen ikke i venezuelanske minibanker. De krever en ekstra personlig kode som vi ikke har i Norge. Forvirringen blir større når de lokale vil til å veksle inn det de tror vi har av US dollars, noe vi ikke har med. Vekslingskursene varierer fra 125 bilivar til 400.000 bolivar pr. 100 dollar. Taxisjåføren sier han vil gi oss 4 ganger kursen som banken gir for dollar. Får imidlertid ikke ut dollar av banken, men en av bankene trekker oss tilsutt for 200 bolivar på kortet (til gudvet hvilken kurs), som tilsvarer 240 kroner iflg. bankkursen. Og det skal holde til taxi, hotell og mat et døgn. Da har vi holdt på i halvannen time på flyplassen og vært innom 4 bankautomater og 3 bankfilialer. Den hyggeligste taxisjåføren og med eget ID-kort gir vi oss tilsutt over til og han vil kjøre oss til et billig hotell for 140 Bol. Vi slår til og sitter en halvtime etterpå og med hjertet i halsen av kjøringen, på et billig men OK hotell, som attpåtil kan ta Visa-kort (!) og dagen er reddet. Grunnen til kursforvirringen er at de har devaluert med 1000 prosent og operer med nye og game Bolivar, på de samme sedlene, så her er det riktig å holde hodet kaldt. Hotellet har en billig men meget god restaurant med Castillo del Diablo til 50 NOK. Over gaten mot sjøen i tillegg en hyggelig bar hvor vi tilbringer et par timer før vi køyer. Venezuela er et hyggelig land med gjestfrie folk hvor mange kan stoles på. De lager god mat, har billige hoteller, og tar du med US $ får du alt med 75% rabatt ! En flott ferieøy, Margarita, bør altså være et scoop for solhungrige norske vinterturister. Vel, tipset er oversendt.

Neste morgen ny forvirring da våre tre klokker alle plutselig går 25 minutter for fort i forhold til lokal tid. Hva er skjedd ? Ble vi bortført av "aliens" i 25 minutter igår. Rekker likevel flyet og når det mellomlander i Manaus, Brasil en time senere er plutselig klokkene tilbake i riktig tid igjen ! Meget mystisk.
Har en time ledig i Manaus hvor vi sjekker inn til innenlands og benytter tiden til et kort besøk i Punto Negro (den sorte bukta, eller noe sånt) som er et feristed i Amazonasfloden, men hvor vannet er nesten sort av humus. Men de lokale bader like fullt. Flyet videre stopper i Santarem, Belem, Sao Luis før Fortaleza kl. halv åtte på kvelden, men vi slipper ikke ut av flyet før Fortaleza. Mange hyggelige brasilianere på flyet som ønsker oss god tur videre. Øyvind (Lunde) og Mona (som også er boligspekulanter i Taiba) er snille og møter oss på flyplassen og hjelper å finne hotell. Etter en hummermiddag og hyggelig prat går vi tidlig til køys. Dagen etter tar vi en runde i byen, får ordnet med flybillett til Steinar (og senere også returbillett for meg til Trinidad, via Miami !) og tar drosje til Taiba hvor vi sjekker inn på hus 1.12, som er identisk med vårt (herunder flere blad Hauge samt Karina og meg). Eiendommen erfarer vi er meget bra ført opp, kun med mindre detaljer vi har som anmerkninger. Jeg har nødvendige befaringer og møter med prosjektledelsen og skal sende en rapport etterhvert til prosjektets eiere i Oslo. Bilder fra huset kommer i en senere blogg, hadde ikke med kabel for innlasting av bilder. Gode og billige restauranter er det blitt i Taiba og fredag låner vi en beachbuggy og cruiser rundt i omegnen og på strendene før vi blir hentet av prosjektleder Ricardo, som har invitert oss med seg hjem i helgen til hans Ranch et sted i bushen. Det er nemlig karneval i hjembyen hans og det vil han ha oss med på. Kommer tilbake med rapport om dette i neste nummer ! Chao !