Over til Grenada

Etter en dag i hovedstaden Scarborough på Tobago hvor vi sjekker ut og spiser en pizza på den eneste europeiske restauranten i byen, stikker vi til sjøs tirsdag morgen kl 05.30 med kurs for Grenada. Fant en buss som gikk begge veier til byen for noen små vekslepenger, en velsignet ordning som finnes på alle de store øyene her borte. Været er grått når dagslyset kommer etterhvert, vinden tiltar til 8 -9 m/sek rett øst, og vi får en skarp slør med fullt storseil og Genoa 1, som etterhvert blir revet, og fokka rulles inn. Christian har ikke vært under seil siden i sommer og står til rors hele tiden for å holde sjøsyken i sjakk. Får underveis besøk av en stor flokk store delfiner som gjør høye, luftige hopp over vannet når de er opp og trekker pusten, noe vi ikke har sett tidligere. Gråværet går etterhvert over i noen lette regnbyger, hvorpå vinden løyer til 4 m/sek og vi heiser gennakeren som sårt trengte en tørk etter sin fuktige tilværelse de siste ukene i seilbrønnen foran, som fortsatt lekker litt. Etterhvert stiger Grenadas 900 meters høye fjellmassiv opp av horisonten og vi går inn den godt merkede leden i Secret Bay hvor det skal være marina og mulig å sjekke inn. Innsjekkingen viser seg imidlertid å være i nabobukta, Prickley Bay, men vi får lov å sjekke inn neste morgen . Fin marina med hyggelige nabobåter og trivelig bar. Dagen etter sjekker vi inn (etter å ha ventet i halvannen time på offiseren, GMT her lærer vi betyr ”Grenada Maybe-Time”) tar vi en drosje inn til hovedstaden St. George. Rusler rundt i byen som skal være den peneste av byene her i karibia, noe vi faktisk kan være enige i. Orkanen Ivan herjet imidlertid stygt her i 2004 og mange offentlige bygninger står fortsatt uten tak, i mangel på ”foundings” , dvs. veldedige bidrag, landet kan ikke finansiere selv.

Dagen etter har vi bestilt ”øya-rundt” med ”Birdeye”, den lokale drosjeleverandøren, og vi kjører en hel dag og besøker 2-3 andre byer, og ser på et vannfall (beskjedne saker i norsk målestokk), indianerhistorisk museum, rum-destilleri, svovelkilder og et par flotte strender. På toppen av øya er det duskregn og bare 24 grader, iskalt ! Utrolig frodig øy med stor befolkning, nesten 100.000, alle afrikanere men svært hygelige mot oss turister. Den lokale båtutstyrsbutikken har sågar reservedelen jeg trenger til dopumpa. Om ettermiddagen er det pånytt middag i båten og vi kuler`n med et par GT`er og får kontakt med Jack på mail som ligger på Bequia og nok ikke ser oss igjen før i april. Ser også av de andre båtenes nettsider at vi fortsatt er den sydligste båten av alle ARC`erne. Planene nå er å komme til Martinique til påske, og deretter til Tortola 10. Mai hvor båten skal skipes til Southampton.

I morgen stikker vi ut til en bukt med fine bademuligheter og deretter skal vi ligge i marinaen i St.Georges et par dager før vi går til Grenadinene. Idag har faktisk vært første dagen med gråvær og regn nesten hele tiden, førswte gang vi har opplevd her borte, hvor regnbygene pleier å være korte og soltimene mange i løpet av dagen. Men det er faktisk litt deilig med en kjølig dag innimellom (dvs 25 grader), tro det eller ei !