Siste kapittel fra Karibia

De siste dagene tilbringer jeg med Jack i Dionysos på Norman Island, rett utenfor Tortola, i Pirates Bight, en godt skjermet bukt med grønt, klart vann, et par idylliske strender, et par restauranter og partybåten Willy T som ligger oppankret midt i bukta. Hit søker et 20 - 30-talls cruising- og charterbåter, de fleste med amerikanere ombord, samt mange lokale fra Road Town for bading og festing. Restauranten på stranda har live reggae-orkester hver kveld og på Willy T er det restaurant foran og disco på akterdekket. Damer som hopper nakne fra akterdekket får gratis T-skjorte. Dette trekker trolig også endel folk (les gutter). Vi kommer hver ettermiddag/kveld i prat med folk fra de andre båtene og har det hyggelig. Munningen til bukta har glimrende snorkleforhold med den flotteste korallvegetasjonen jeg har sett hittil. På østsiden er det også huler man kan svømme inn i. Vi ser barracuda, nurse-hai, skate, havskillpadder og groupers. En stor Barracuda snoker rundt båten min en ettermiddag og når den passerer under gummi-jolla ser jeg halen og hodet på hver sin side samtidig. Fristet ikke så veldig å bade akkurat da. Senere får jeg skrubbet roret og skutesidene for litt grønske som har samlet seg opp, og får skiftet offeranoder på propellen. Greit å ta det mens vannet fortsatt er varmt. Et par dager har vi besøk av Petter og Kirsti i Maggy V som blir med på snorkletur.

Diverse telefoner med fraktselskapet viser at de ikke enda her ferdigforhandlet avtaler med de forskjellige lastebåtene, avgangstidspunktet skyves ut i tid, og for å komme hjem i nogenlunde tid, bestiller jeg hjemreise 14. mai. Avtaler med et firma lokalt om at de passer båten og kjører den ut til lasting, når den tiden kommer. Det betyr at jeg nok ikke får seilt båten hjem fra Southamptom før i begynnelsen av juni.

Den 13. sier jeg adjø til Jack og seiler tidlig tilbake til Road Town hvor jeg har reservert plass i H.R.Penns Marina, drevet av en hyggelig engelsk dame. Resten av dagen går med til å pakke ned og klargjøre båten for frakten. Seilene må av og siden akterstaget må demonteres ved lasting og lossing, må radarmasta også ned, noe som ikke er enkelt. Jeg må stå og balansere med ett ben på rattet og det andre på pidestallbøylen, men det går til slutt.

Morgenen etter går flyet kl. 07.00 til Antigua hvor Virgin Atlantic flyr videre om ettermiddagen til London.

Vemodig å si adjø til Jack og til de flotte Virgin Islands. De siste dagene har det vært usedvanlig pent og varmt vær og mindre båter i havnene ettersom chartersesongen er på hell. Deilig imidlertid å vite at det er vår hjemme og en ny sommer som står for døren. Gleder meg også til å komme hjem til Elin og ungene og Pippi også.

Dette eventyret måtte ta slutt en gang og jeg er utrolig glad for alle opplevelsene jeg har hatt, hyggelige mennesker jeg har møtt og nye seilevenner jeg har fått, som vil gi hyggelig selskap i fremtiden.

Det blir nå en pause i loggen til hjemseilingen starter fra Southampton, anslagsvis første uka i juni.

So long !