torsdag 17. april 2008

Antigua og Barbuda

Antigua er en veldig engelsk øy, spesielt fattet engelskmennene interessen her på midten av 1900-tallet da de ble oppmerksomme på den historiske viktigheten av English Harbour og bl.a. Lord Nelsons tilstedeværelse her på slutten av 1700-tallet. Han var stasjonert her i 4 år, de siste to som kommandant og gjorde seg upoulær ved å ilegge handelsboykott av alle andre enn engelske skip, noe som provoserte den daværende handelstand sterkt. De hadde bl.a. gjort gode penger på handel med amerikanere under den amerikanske borgerkrigen. På denne tiden hadde engelskmennene små festninger rundt hele øya med øyekontakt seg i mellom og kunne varsle fiendtlige skip. Bortsett fra 6 måneder med fransk besittelse på norsdsiden, har den alltid vært på engelske hender. English Harbour er en lun, skjult havn, med god dybde, høye fjell omkring og relativt orkansikker. Det ble bygget brygger og verksteder for vedlikehold av engelske såvel handels- som krigsskip. Betydningen av stedet ble liten i løpet av 1800-tallet og området med bygninger og festninger gikk stort sett til grunne. Midler fra England på 1960-tallet og senere har gjort det mulig å gjenoppbygge stort sett det som var av bygg og innstallasjoner, og stedet har idag foruten stor gjestehavn, tre hoteller, flere restauranter, et seilmakeri og museum hvor 2.etg. omhandler Lord Nelsons liv og eskapader.

Men Antigua er mer enn det, i nabobukta Falmouth Bay er det tre store marinaer for ”megayachts”. Antigua Race Week starter i år 17. April, først med de klassiske båtene, og det strømmet på med de lekreste”antikvitetene”i havnene, som for det meste er juks. Skrog og dekksoppbygg er klassiske. Under vann har de finnekjøl, og riggene er med karbonmast og rulleseil. Det eneste kravet i regattaen er at de skal ”se” gamle ut. Helgen etter er det de moderne båtene som konkurrerer i forskjellige klasser. Våre videre planer umuliggjør deltagelse (skulle gjerne vært med i klassen ”liveaboards”). Vi blir imidlertid liggende en uke og besøker hovedstaden en ettermiddag/kveld samt at vi sykler ut til Half Moon Bay, som er en ganske øde flott halvmåneformet strand ut mot Atlanterhavet i øst. I helgen er det full fart på de lokale barene, og vi får noen runder hver kveld mot engelskmennene i biljardrommet. Mange her nå for å seile regatta på superyachtene. Siste dagen tar får jeg en guidet omvisning på området før vi sjekker ut, fyller diesel og går mot Barbuda som ligger 30 Nm lengre nord. Turen rundt Antigua avdekker mange fine lune strender på østsiden også, men det er langgrunt, og det meste av turen rundt ligger vi på omkring 5 meter vann. Turen nordover mot Barbuda er været fint og vi er på ”grønt vann” hele tiden, for det er stort sett mellom 15 og 25 meter hele turenover, og noen stygge skjær vi må gå klar av underveis. Inn mot sydvestodden av Barbuda er det 10 meter vann mange hundre meter fra land, og vi ankrer opp innenfor Cocoa Point på 2,5 meters dyp. Her er det kun et lite privat hotell med flystripe, og ellers en 6 km lang strand som er helt øde, den flotteste vi har vært på hittil. Går en tur på stranda mot hotellet, men vakten sier vi bare kan gå nederst (alle strender her er friareal) men ikke opp på hotellet. Det ser forøvrig dyrt ut og har nesten ingen gjester. Dagen etter bader og koser vi oss, bare en båt til som har ankret litt unna oss. Christian synes det er så øde at han soler rumpa også, med den følgen at han fortsatt nesten ikke kan sitte på den, den tålte ikke mye sol og ser ut som to kirsebær.

Dagen etter må vi inn til hovedstaden for å sjekke ut. Vi motrer nordover til neste bukt. Her er stranda hele 11 km lang og fortsatt like øde, bare et par store motorcruisere å se. Vi må bære jolla med motor 100 meter over til en lagune som vi kan kjøre gummibåt på, over til hovedstaden som ligger omtrent midt på øya. Veiene er for dårlige til å kunne sykle på (så også rumpa til Chr.) så vi plasker oss over fjorden i motvind til ”hovedstaden” som er kanskje 50 småhus med grusveger imellom. Jeg må først innom Harbour-master som viser seg å være turisrkontoret. Ingen vet hvor Susanna er idag, så der sparte vi havneavgiften. Customs er hjemme privat hos en kar og Immigration er et søtt lite kontor et tredje sted i byen med en like søt ung dame i uniform. Første gang jeg opplever en immigration-offiser som synger og danser til raeggemusikken på reiseradioen som er på full guffe, mens hun ordner papirene våre. Veldig sjarmerende. Får kjøpt noe nødvendig mat i en av de to dagligvarene, men bensin måtte vi ta drosje til flyplassen for å få, så det blir utsatt.

Morgenen etter står vi opp kl. 06.00 og setter kursen 300 gr nordover til St. Barts. Selv etter at øya er ute av syne har vi grønt vann og passerer en lekter og slepebåt med fin, hvit sand. Håper ikke de selger hele øya som stort sett bare er en flat korallsanddyne. Vinden idag er uvanlig, sydøst, 6 – 8 m/sek og vi får en rolig plattlens i strålende vær til St. Barts. Litt kjøligere om nettene nå, og vi registrerer underveis at vanntemperturen nå er nede i 26,0 gr.

Merkbart kaldere med morgenbadene nå altså !!

Ingen kommentarer: