Endelig er vi i gang !

Etter de siste ukenes hekstiske forberedelser kan vi kaste loss lørdag 16. som planlagt kl. 10.00 presis.
Stort oppmøte på brygga av familie og kjente. Vi velger å tro at værgudene også er med oss på turen, frisk nordvest og strålende sol, og varmt !
Den første etappen blir imidlertid ikke lang, båtfarten for motor bærer preg av at Blakstadbuktas marine fauna har satt bo på vår propell,
så i le av Elnestangen er det bare på med badebukse og dykkermaske.
Neste etappe litt lenger, Elin må ned på Båtstø med en gjenglemt spinnakerbom fra Tangen. Så er det imidlertid klart og det går fossende unna nedover i norvesten.
Når vi passerer Fuglehuk Fyr, har den imidlertid dreid på vest-sydvest og økt til 12 m/sek. Vi kaster anker i le av Store Ferder for å spise og skifter til genoa 4 og to rev for å prøve å holde høyden nedover. Går ut halv åtte og klarere å holde høyde omtrent til Arendal. Stor høy sjø fra sydvest gir kraftig stamping og brak når vi lander. Vinden holder hele natten og farten blir bare 3,5 - 4 knop VMG i stampesjøen og klarer etterhvert ikke å holde høyden. Vi sover litt på skift, men i 3-tida starter vi jerngenoaen og går inn til Arendal hvor vi ankommer halv seks.
Spiser og rydder og går videre nedover i strålende klart høstvær og vestavind for å møte Michael som lander kl. 3. (vårt svenske alibi, alle store norske ekspedisjoner har alltid med en svenske, ref. Kon Tiki, Nansens polferder, etc.)

Erik får besøkt sin mor på sukehuset mens Michael blir innlosjert og han er fornøyd med skuta. Vi er også så fornøyd med Michael at vi tar ham med videre. Drar forbi hytta på Tregde for en titt (Terje, lyset står på i stua og flagget henger oppe) og ankommer Mandal kl. 22. Alle utesteder er stengt men vi får truet ut noen pizzaer av en lettskremt tyrker på et gatekjøkken som vi så slo av lyset.
Værprognoser blir grundig studert og vi konkluderer med at kulilngen skal gi seg til natten, og et høytrykk er under etablering over Storbritannia. Dagen går med til de siste mekaniske fikserier. Biminien står nå støtt og vindgeneratoren leverer godt med strøm, men den vrir seg lett i vinden, kansje forde den kommer litt i le av biminien. Jeg skal ringe leverandøren og Finn Audun.
Plutselig ringer svigersønn Knut Arne som har vært på flystevne på Rygge og sier vi må titte opp om en liten stund. Med et brøl kommer fire F16 i formasjon susende over byen, tar en runde og sveiper rett over havna. Vi vinker som gale, og jammen vinker det ene flyet med rotasjon til bake ! En time senere ringer KA og forteller at de også har filmet oss.
I mandal ligger også de fire "ungdommene" som skal nedover med Rx2, ref. seilmagasinet. Traff dem i Kr. sand, de hadde gått ut sydover kvelden før fra Grimstad men måtte returnere til Kr. sand p.g.a. mye vind og sjøsyke.
De gikk foran oss til Mandal og vil gå sydover (mot våre råd) til eng. kanal om ettermiddagen idag. Morsom gammel langturbåt med en enorm satelittdome (sikkert 1,2 m i diam.) som de skal sende multimediasendinger med til bla. Seilmagasinet. Båten virket noe enkelt utstyrt, men med stort ungdommelig pågangsmot. Får håpe sjøsyken ikke skremmer noen av dem i land. Kun en hadde seilererfaring fra før, men veldig søte og hyggelige ungdommer. Vi utveksler adesser etc. og tester VHF-antenna deres når vi går vestover kl. 5. I skrivende stund nærmer vi oss Lindesnes. Vest-nordvest, rundt 12 - 15 meter og høy sjø. Går til Farsund og hvis prognosene stemmer går vi ut kl. 4. i natt. Er da lovet nordvest nesten hele veien, 8 - 10 meter fra antten av og trolig vindstille i perioder midtveis.

Rart å være i Mandal, min "barndoms by" på denne tiden. Startet mitt liv der, og nå også langturseilingen på en måte. Har litt vondt av deg Elin som sitter igjen hjemme og ikke liker denne egotrippen, men dette er noe jeg har hatt som et mål i livet de siste 10 årene og ber om forståelse for at jeg griper sjansen nå som forholdene ligger nogenlunde godt til rette.

Neste brev blir vel fra Skottland, hei så lenge.