Startet videre fra Grenå grytidlig neste morgen i fin sol og 5 - 7 m/sek fralandsvind. Koblet etterhvert ut motoren og hadde en fin rom bidevind rett mot skagen hvor vi ankom kl. 15.30. Tok en rask handlerunde og fikk gjort det viktigste av bunkring for sommeren (!). Avsluttet byrunden med fiskebuffèen på Bodilles.  Så en EM-kamp på en bub og la oss tidlig. Ferderseilasen startet denne ettermiddagen og målet var å komme til Horten før venner og kjente hadde lagt seg. Fikk fine 8 - 10 m/sek fra vest oppover Skagerak i strålende solskinn, men fortsatt kaldt. Når vi nærmer oss Ferder ser vi Kystvaktens båt som patruljerer, og når vi er noen hundre meter ifra ser vi de lårer gummibåten. Elin står til rors og gutta kommer opp på siden av oss og spør hvor vi kommer fra (Karibia) og om vi har noen tollpliktige varer ombord. Jeg svarer at vi har diverse slanter men ikke noe stort kvantum som må fortolles. De vil likevel ombord og på første forsøk (vi går for fulle seil) henger gummibåten seg fast i påhengsmotoren på hekken og trekker den nesten av. I neste forsøk faller tolleren nesten i sjøen. På tredje forsøk får vi et vindkast så båten krenger sterkt og skjærer opp i lo. Etter dette gjør gutta en betenkning og sier takk for besøket og god tur videre ! Ikke enkelt å være toller i høy sjø. Et par ombord i Lufelia er også nokså lettet over at vi ikke ble bordet.

Ankommer Hortens havn kl. 20.30 etter å ha seilt Skagen-Ferder på 11 timer. Der er det stor stemning og vi blir fort bordet av Jørgen m/mannskap fra Carmen Cita, mannskapet på Heksedans, samt Hjalmar og Steinar L., sistnevnte som var med fra Oslo til Trinidad og som har fått blod på tann for egen tur, vil jeg tro. Hyggelig å treffe igjen gamle seilervenner, vi bommet på Ferder-starten med to dager men fikk med oss festen.

Søndagen opprinner med lett regn og det blir motring inn til Blakstadtangen. Distansen fra Southampton gjennom Kielerkanalen og hjem har vært på 1082 n.mil, ganske drøyt med tanke på at distansen Las Palmas-St. Lucia er på 2.900 n.mil. 

Lufelia ble først tømt på brygga og deretter bakket inn i sin gamle bås og forsvarlig fortøyd. Hun har stått distansen med bravur. Nesten ikke synlig slitasje utvendig utvendig, teaken er like fin, bare litt gulnet i baugen etter ferden langs det forurensede farvannet i nordlige mellomeuropa. Noe mere slitne turseil, ellers er hun i like god stand som da vi dro. Nå får hun en fortjent hvil frem til fellesferien hvor vi legger ut igjen på tokt. 

Men det blir en annen historie. Jeg takker for følget av trofaste lesere og håper lesningen har vært til glede, og forhåpentlig til inspirasjon for flere som ønsker seg et avhopp fra hverdagen og en drømmeseilas i de azurblå farvannene.

So long !