Joda, Lufelia kom seg trygt over Atlanteren, hun sto pent parkert foran på den hollanske containerbåten Sckleppert som for anledningen var lastet med kun yachts, for det meste seilere. Sammen kom også Maggy V (Petter Movinckel og Kirsti), skøyta Thora og båten til Nina Wego og kjkæresten som Petter kjørte til marinaen, da den ikke hadde mannskap for mottagelsen i Southampton.
Tore Jacobsen fra Nesøya og jeg hadde fløyet over dagen før, leid en bil fra Heathrow og lå over på et hotell i Southampton. Om kvelden spiste vi middag med Petter og Kirsti.
Vi ble losset først og gikk rett over til marinaen ved Marashwood Yachrclub vis à vis hvor vi fikk lov å ligge gratis noen timer mens vi rigget opp igjen båten, handlet og leverte bilen på Southampton Airport. Hyggelig marina med bar og restaurant som vi kan anbefale andre som kommer denne veien. De skulle ha 10£ for å ligge over natten, noe vi kanskje burde har gjort. Gikk isteden til Shamrock Quay Marina øst for byen, hvor de andre skulle ligge, hvor det kostet £ 53(!). Her møtte vi imidlertid Kristin og barna fra Thea som skulle bli med Maggy V et stykke østover og møte Thea med bl.a. Christian Haaland om bord. Han fikk mersmak etter seilingen med Lufelia og mønstret på i New York for å få med Atlanterhavet også.
Morgenen etter var det behørig farvel med de andre og Tore og jeg satte østover i grått og vindstille vær. Passerte ut berømte The Solent, østsiden av Isle of Wight og senere de flotte hvite kalksteinsklittene mellom Brighton og Easstborne, og ved Hastings. Første stopp var Newhaven, hvor vi ankom kl. 9 om kvelden og rakk såvidt en øl og litt mat på en pub i byen. Dette er en 24h havn, noe ikke alle havnene er her p.g.a. tidevannet. Det står da oppført i Reeds Almanak pluss/minus HW antall timer den er tilgjengelig. Kommer du utenom er det bare å dregge opp innenfor bølgebryteren og vente. Noen marinaer har da sluser eller terskler for å holde minimumsdybden (som regel 2,5 meter) ved lavvann som du må passere ved høyt vann. Ellers grei og billig marina hvor vi lå langs en flytebrygge 15 – 20 meter fra land. Fikk imidlertid litt sjokk da vi kom tilbake andre dagen etter bybesøk og fant båten nesten på tørt land, med ihvertfall roret godt fast i gjørma som stakk opp av vann bare et par meter bak båten. Ble beroliget da vi så de andre seilbåtene i marinen hvor det var tørt land rundt båtene. Gjørma skal være så bløt at det ikke er farlig for ror og propell når de synker nedi. Da vi var flott, flyttet vi båten til en ledig plass litt lengre ute. Denne dagen tok vi det med ro, gikk på det lokale forsvarsmuseet på festningen ved siden av som var meget bra, og gikk en tur i den lille byen. Om kvelden en ny pubrunde før vi køyet tidlig. Neste morgen stakk vi ut kl. 7 og påny motorseilte videre til Dover i strålende sol, men ganske kald luft. Vanntemperaturen er bare 13,4 grader, noe som preger lufta langs vannet også. I Dover fikk vi kjøpt kart for kryssing av kanalen, selv om de manglet papirkart for Nordtyskland og Nederland. Imrays kart C26 er glimrende her, men har vært vanskelig å få tak i hele veien. Mine plotterkart startet først i nord-Tyskland. Om kvelden ankommer Elin og Tore Gjendemsjø, som mønstrer på etter en hyggelig middag på byen. Mainaen i Dover var også 24h og vi fikk fylt billig diesel før avgang morgenen etter før vi la ut. Fortsatt lite vind så det ble motorseiling litt oppover den engelske kysten før vi krysset trafikksonene 90 grader som seg hør og bør. Går du på skrå, kommer den engelske kystvakta ut og ilegger store bøter. Engelskmennene var aktive på radioen med varsler og informasjon. Franskmennene virket uinteressert i trafikksikkerheten. Ankom tidlig på kvelden Zeebrÿgge i Belgia. Den belgiske kysten så ut som den danske (og nederlandske og tyske), dvs. flatt med en skogbevokst klitte- eller strand, oppdelt av byer med industri og moderne bolig-bebyggelse. La til i en moderne og stor marina hvor vi spiste middag i seilforeningens bar. Morgenen etter ble det litt handling før vi gikk videre. Den lkale båtutstyrsbutikken hvor vi så våre etterlengtede Imray-kart i vinduet, hadde variable åpningstider som ikke gikk i vår favør denne morgenen. Endelig litt nordvestlig vind som gav en fin rom bidevind til Ijmuiden i Nederland, hvor vi ankommer sent i kveldingen. Middag i båten. Dagen etter tar Elin, Tore G. og jeg hydrofoilen opp kanalen en kort tur inn til Amsterdam hvor vi shopper og vandrer en tur i gatene i stålende sol. I marinaen får vi kjøpt ny gassflaske og hollandske kart for resten av Nederland. Hittil har vi bare brukt oversiktskart og havnekartene i Reeds Almanak sammen med oversiktskartet på plottern, som forsåvidt fungerer greit, men det er likevel mye hyggeligere å følge turen på papirkart med bedre detaljer og interessant annen informasjon. Skulle vi komme ut for ufyselig vær er det sikrere med skikkelige papirkart med ordentlige dybdedetaljer osv. Det går tidevannstrømmer langs denne kysten på opptil 3 knop, men med vårt tempo må vi bare legge ut etter klokka. Derfor litt lykke og fromme om vi treffer strømmene riktig. Strømresultanten får vi som differansen mellom GPS-farten og båtens målte fart igjennom vannet. Tidevannstrømmene snur imidlertid ca hver 6. time, så på lange strekk går det opp i opp. Tidlig neste morgen legger vi ut på det siste strekket forbi de tyske nordfrisiske øyene med delvis seilbar nordvestlig vind og fint vær. Det er for grunt på lavvann på innsiden av disse øyene, så vi legger oss litt innenfor trafikksonene for nyttetrafikken utenfor og helst på så grunt vann som mulig (f.eks. 10 meter) hvor strømmen ofte går en knop eller to saktere. Strekket fra Nederland til Kielerkanalen er drøyt og med det rolige været tar vi en nattseilas med, for å slippe å navigere inn til de få havanene som ligger ved de tyske øyene. Det er grunt her og farlig å anløpe eller gå ut i sterk vind fra nordsjøen. Kielerkanalen starter noen nautiske mil opp elven Elbe. Denne formiddagen får vi selvfølgelig sterk utgående strøm og subber elvebreddene oppover. Skjønt ”elvebredder”, tidevannsforskjellen på 2 – 3 meter gjør at på lavvann er det store flate sandsletter hvor vi ser fork som kiter,rider eller driver med annen forlystelse på sandbankene. Her har vi heldigvis plotterkart som er ganske nøyaktige og med stor oppløsning kan vi ligge på 5-meter`n hvor strømmen er 1 – 2 knop mindre enne i leden hvor den går 4 – 5 knop imot. Passerer Cuxhafen, (31 timer etter avgang Ijmuyden), en moderne industriby og går deretter nesten direkte inn i slusen. Kaller, som vi skal, opp vakten på VHF, men hans mumling i en dårlig mikrofon er umulig å forstå, så vi gjør heller som de andre som ligger og venter. Inne i slusa er vi nøye med fortøyninger men før vi er klare er indre sluseport åpnet (!). Slusa tar bare tidevannsforskjellen mellom Die Elbe og Østersjøsiden, og på lavvann er den helt ubetydelig. Vi motrer derfor videre kl. 16 og planlegger en overnatting i kanalen. De på C-map-kartet anviste marinaer viser seg innledningsvis bare å være noen stolper i vannet man kan fortøye til. Vi går derfor videre til Randsburg, den eneste skikkelige byen på kartet. Kanalbreddene er ganske kjedelige, kanalen er bygget på 1800-tallet, er min. 50 meter bred og 9 meter dyp og erstatatet da en langt mindre kanal som var etablert lange før dette. Jorda(sanden) fra gravingen er lagt opp på breddene, slik at de fremstår som skogbevokste diker man ikke kan se over fra båten. Noen steder er det derimot bredere kanal som tydeligvis er tildligere innsjøer, og her ser vi litt bondeland og bebyggelse. Randsburg har tre marinaer, vi valgte den innerste som var billig og bra med kort vei til byen og jernbanestasjonen. Tore G skal hjem morgene etter med tog og fly. Flott gammel by med hyggelige butikker og barer hvor vi får med oss en halv EM-kamp på storskjerm. Morgen etter blåser det frisk vestavind og etter frokost i byen, proviantering og farvel til Tore G, bærer det videreøstover kanalen. Vi kappkjører med store containerskip og skvetter godt når de tuter rett i hekken vår når vi ligger i veien. Informasjonen vi fikk ved starten av kanalen var marginal, bare at vi skulle betale i den andre enden. Det er ”trafikklys” med rødt og grønt hele veien, men vi regner med at det bare gjelder ”tungtrafikken”, som av og til må vente der passasjene er for trange for to store samtidig. Omsider når vi utløpet i Kiel i 4-tiden på ettermiddagen, og betaler 320 euro som ikke var for dyrt. Ute av kanalen leter vi etter dieselutsalg som antagelig er opptatt av en stor lastebåt. Går etter anbefaling over fjorden til neste marina, der er det nettopp stengt. Heiser isteden seil og går videre opp til den tyske byen Schleimÿnde utenfor Schlesvig etter å ha fått en liten kuling litt imot på slutten. Finner en marina i en liten by med dieselpumpe, bierstube og dagligvare (det er visst stort sett det som interesserer oss i disse byene). Ny bierstube om kvelden med EM på storskjerm også her. Morgenen etter får vi kjøpt diesel med penger fra en minibank vi etter mye styr finner, og setter ut i 9-tiden i en liten kuling fra vest-norvest som etterhvert øker til opptil 18 m/sek i kastene. Har tenkt oss til Kolding men må legge om veivalget etterhvert p.g.a. stor motsjø selv langs land og går innenfor Als opp en smal kanal fra Sønderborg (broen åpner hver halve time) og får etterhvert på nordsiden av Aals vinden såpass på sien at vi får en frisk rom bidevind opp Lille-Bælt. Her får vi imidlertid utgående 3 -4 knop motstrøm og i de smale partiene leter vi etter bakevjer og grunner å motorseile på for å få tilstrekkelig fremdrift. På det værste er det som å seile opp en frådende elv hvor båten kastes frem og tilbake i strømhvirvlene. Omsider når vi innløpet til Kolding fjord og er i marinaen kl. 22. Hensikten er å befare en ny Luffe 40.04 som skipperen lenge har ønsket å se.Den blir besiktiget morgene etter og er et lekkert stykke dansk møbel med karbonmast og det hele. Vi setter ut igjen torsdag morgen med kurs for Grenå i solskinn og klar høstluft, ganske kaldt igjen og litt vestavind som senere løyer. Underlig å seile her i Danmark hvor fjøslukta dominerer sjøluften. Får værmelding fra Jørgen Husvik om bedre vestavind de neste to dagene og motrer tålmodig til Grenå hvor vi ankommer kl. 20.30. Og her er årets beste ferietips for seilere: Restauranten i marinaen på sydsiden har stor middagsbuffet for kr. 188,- pr. pers. sild,k gravlaks og varme retter, alt bra snadder. Men best av alt, i prisen er inkludert alt du kan drikke av øl, rødvin og hvitvin. Eneste begrensningen er at du bare får to timer på deg. Ikke ofte du får gå og forsyne deg av ølkranene så mye du vil...... .
